Hundrevis av ansatte i Oslo kommune uten faste oppgaver: – Føler meg plassert på loftet og glemt

– Det føles som om vi som er overtallige i Oslo, er plassert på loftet og glemt, sier Marius Pettersen.

Han jobbet som utviklingskonsulent i bydelen Gamle Oslo, men da budsjettet for 2026 ble lagt fram i fjor, fikk han beskjed om at det ikke var mer jobb til ham.

Oslo kommune har en egen overtallighetsavtale.

Den sier at når det er nedbemanninger eller omorganiseringer, mister ikke de fast ansatte jobben.

De blir i stedet overtallige – fast ansatt, men uten faste arbeidsoppgaver.

– På papiret betyr det at man får fortrinnsrett til andre stillinger. I praksis betyr det ofte at man mister jobben sin, tilhørigheten sin og følelsen av å være verdsatt, sier Pettersen.

Mister tilhørigheten

Pettersen har søkt på flere jobber i kommunen siden han ble overtallig, men det har vært vanskelig å få hele stillinger som han er kvalifisert for.

To toppsjefer i Oslo kommune tjener mer enn 5 millioner i året

– Fortrinnsrett på papiret er ikke alltid nok. Det må også finnes reelle muligheter for å bli vurdert til stillinger der man faktisk kan bidra. Ofte er kravene for strenge til enkelte stillinger.

Derfor sjonglerer han nå to midlertidige 50 prosent stillinger, én i kommunen og én utenfor. Dette gjør at han har flere sjefer å forholde seg til, og mangler et fast arbeidsmiljø.

– Arbeid handler om langt mer enn lønn. For mange av oss er arbeid en viktig del av identiteten vår. Det gir mestring, mening og fellesskap.

Han beskriver det å være overtallig som belastende, ensomt og usikkert.

Pettersen er heller ikke alene. Per 31. juli var det 239 overtallige i kommunen.

– Jeg opplever at det gjøres lite for å legge til rette for overtallige i nye ansettelser over hele kommunen. Kanskje må vi også tenke på kompetanseheving, sluttpakker og andre løsninger som gjør at folk kan komme videre.

Oslobyrådet vurderer å flytte titusener av ansatte over i KS – ansatte frykter lavere lønn

Kommune-Norges beste

Overtallighetsavtalen er omtalt som Kommune-Norges beste, ifølge Aftenposten.

De ansatte får beholde lønna si, de har førsterett på alle stillinger de er kvalifisert for, og de får tilbud om karriereveiledning.

– Er ikke det bedre å bli overtallig enn å bli sagt opp?

– Det er en god sikkerhet, men ordningen har også en dårlig side. Man mister kollegaene sine og fellesskapet. Man har heller ikke noe påvirkning på situasjonen.

– Hvis du har en oppsigelse, så har du rett til drøftingsmøte. Det er en prosess. Men når du blir overtallig, så har du ikke mulighet for å kunne si at dette er ikke greit, eller sånn burde det ikke være.

Han hevder at beskjeden om at han ble overtallig kom brått og uten forvarsel.

Derfor vil han at det i større grad skal være en prosess som involverer de berørte ansatte.

– Jeg er for omstilling, men når man fjerner kompetanse som organisasjonen selv har vurdert som viktig, må de berørte få mulighet til å bli hørt før beslutningene tas.

Milliardoverskudd

Pettersen sier også at det er paradoksalt at samtidig som han ble overtallig, gikk Oslo kommune med milliardoverskudd.

Etter to år med røde tall gikk kommunen med milliardoverskudd i 2025. Netto driftsresultat er nesten tre milliarder kroner.

Overskuddet er på 1,2 milliarder, skriver NRK.

– Vi har en bra økonomi, og vi hadde kanskje ikke trengt å kutte de stillingene, sier han.

Slik svarer Oslo kommune

Bydel Gamle Oslo har forståelse for at det både er frustrerende og føles usikkert å være overtallig.

– Samtidig er Oslo kommune, med vår overtallighetsordning, en av de tryggeste arbeidsgiverne i landet, hevder kommunikasjonssjef Martin Hinsch.

Bydel Gamle Oslo ønsker ikke å kommentere enkeltsaker. Saken med Marius Pettersen blir ansett som en personalsak.

– På generelt grunnlag kan vi si at alle som av budsjettmessige konsekvenser har blitt overtallige i bydel Gamle Oslo, har fått tett oppfølging av bydelen. Dette i henhold til det regelverket som gjelder for overtallighet i Oslo kommune, opplyser Hinsch.

Forståelse fra byrådet

Byrådsavdelingen for finans har ikke kjennskap til saken med Marius Pettersen.

– På generelt grunnlag vil vi uttrykke forståelse for at det kan være krevende å bli overtallig, skriver avdelingen i kommunen i en e-post.

Samtidig understrekes det at Oslo kommune tradisjonelt håndterer bemanningsreduksjoner gjennom naturlig avgang og omplasseringer, i stedet for å måtte ty til oppsigelser som ellers er vanlig i arbeidslivet.

De overtallige er fortsatt ansatt i kommunen, mottar lønn og har arbeidsplikt. Den sentrale rettigheten ut over dette er at overtallige har fortrinnsrett til stillinger de er kvalifisert for.

– Overtallige med minst to års tjeneste beholder lønna fra tidligere stilling dersom de omplasseres til stilling med lavere lønn, skriver byrådsavdelingen.

Dette kan overtallige gjøre

– Hvorfor blir ansatte overtallige i Oslo kommune?

– I en så stor virksomhet som Oslo kommune vil det forekomme organisasjonsendringer som fører til at stillinger endres eller avvikles, svarer byrådsavdelingen.

– Bakgrunnen for dette kan for eksempel være endrede prioriteringer, strammere budsjetter og endrede brukerbehov. Dette kan føre til at eksisterende stillinger må inndras slik at stillingsinnehaverne blir overtallige.

– Hva kan overtallige gjøre for å komme seg videre?

– Kommunen fokuserer på å omplassere overtallige til annet passende arbeid. Det er likevel flere ting de overtallige selv kan gjøre for «å komme seg videre». Det kan være å søke på ledige stillinger, både i og utenfor kommunen, eller å videreutvikle kompetansen sin.

Det er ingen formell tidsavgrensning for hvor lenge en ansatt kan være overtallig.