Forskningsfunn: Grensa for hva som er faglig forsvarlig, har endra seg
Det er store forskjeller i organisering og tjenestetilbud i hjemmesjukepleien, viser forskningsstudie.
En modell for helhetlig oppfølging av skrøpelige hjemmeboende er testet ut i en landsomfattende studie.
Den avdekket betydelige ulikheter i hvor mye kommunene kartlegger pasienter. Og hvor mye de kjente til dette fra før.
– Metoden handler om å lære seg å kartlegge og for noen kommuner var det veldig nytt, og litt utfordrende. Andre kommuner var drillet og flinke til å kartlegge. Der så vi forskjeller, sier stipendiatene Anette Væringstad og Ellen Thea Gjelseth Dalbak.
Skreddersøm
Den utprøvde TID-modellen har tre faser: utredningsfase, refleksjonsfase og tiltak- og evalueringsfase.
I utredningsfasen kartlegges pasienten på forhånd.
Videre skal det være et tverrfaglig møte for alle aktører som er involvert i den enkelte pasient.
Deretter kommer man fram til personsentrerte tiltak for pasienten, som skal testes ut og systematisk evalueres.
– En forskjell vi så er at noen kommuner ikke har fastleger, de hadde fastlegemangel, rett og slett. Noen fikk det til veldig fint allikevel, gjennom godt interkommunalt samarbeid.
Variasjon
Forskerne beit seg også merke i at det er stor variasjon i hvordan kommunene organiserer team.
Som for eksempel demensteam eller rehabiliteringsteam.
– Folk har veldig forskjellig tilbud når det gjelder sånne ting.
– Så hvor godt tilbud du får avhenger av hvor du bor?
– Det er vanskelig å svare på. Hva er godt og hva er dårlig? Men det er iallfall forskjellig tilbud.
Unikt team
De trekker fram en Telemarks-kommune med spesiell organisering, lange kjøreavstander og en stor personalgruppe.
– Drangedal har et eldreteam som består av en sjukehjemslege og en sjukepleier som samarbeider veldig tett med, og gjør kartlegginger av pasienter, for fastlegene.
Mange kommuner har ulike team, men eldreteamet er unikt for Drangedal.
Effekten av teamet er et mye tettere samarbeid mellom hjemmesjukepleien, fastlegene og kommunen.
Hele landet
Det er Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) ved Sykehuset Innlandet som står bak det store nasjonale prosjektet. (PRACTIC-studien).
TID- modellen (Tverrfaglig utrednings- og refleksjonsmodell er testet ut i 28 kommuner.
Metoden handler om å forebygge og håndtere kriser hos skrøpelige hjemmeboende pasienter gjennom mer helhetlig behandling og omsorg i hjemmetjenesten.
Samler data
Det vil si motvirke at flere belastninger over tid forverrer pasientens situasjon, og dermed øker risikoen for akuttinnleggelse i institusjon.
– Vi er ferdig med å samle inn data i studien, og driver nå og skriver artikler. Men vi har ikke lov å si så mye om resultatene før studien er publisert, påpeker Væringstad og Dalbak.
Men de røper altså at dialogen med hjemmetjenester i hele landet synliggjorde store forskjeller i organisering og tjenestetilbud.
Krevende forarbeid
De erfarte også at det var krevende for forskerne å få tjenestene med på prosjektet, på grunn av at tjenestene er presset, selv om alle mente studien var relevant for dem.
– Vi henvendte oss til 272 kommuner, og brukte åtte-ni måneder på å få ja fra ca 30.
Som var det beregnede antallet kommuner som måtte si ja for at studien kunne starte.
Kommunene som vegret seg, sa de hadde manko på personell, var presset eller drev med omorganisering.
– I en del kommuner var det ikke rom for å gjøre noe utover den dagligdagse pleien, for få det til å gå rundt.
Forskningssenteret skulle finansiere en forskningsmedarbeider i hver kommune for at prosessen ikke skulle bli en belastning.
Trakk seg
Men mange kommuner sa de ikke hadde vikarer de kunne leie inn selv om de fikk penger til det.
Underveis trakk to kommuner seg. Prosjektet ble dermed gjennomført i 28 kommuner, med til sammen ca 130 skrøpelige tjenestemottakere, som ble vurdert å være i fare for å utvikle krise. Pasientene ble fulgt opp i en seksmåneders periode.
Utvikles og tilpasses
TID-modellen er tidligere testa ut på sjukehjem med pasienter som har demens.
Hensikten med å teste modellen i hjemmesjukepleien er å finne ut hvilke tilpasninger som trengs for å forbygge kriser hos skrøpelige hjemmeboende.
– Det er ikke bare å flette modellen inn i hjemmetjenesten, for her er det er store forskjeller organisatorisk og geografisk. Det er behov for å teste ut modellen i denne konteksten.
Ikke rigget for skrøpelige
Skrøpelige hjemmeboende er en gruppe som gjerne trenger enn breiere oppfølging enn dagens system for hjemmesjukepleie er rigget for.
Derfor kan TID-modellen som fremmer et bedre samarbeid mellom aktører og profesjoner, og en helhetlig tilnærming til hver pasient, være løsningen.
– Hjemmetjenesten er en veldig oppgavebasert tjeneste. Med TID-modellen får ansatte en metode for å jobbe mer helhetlig rundt brukeren, påpeker Væringstad.
Forskerne legger ikke skjul på at målet med studien er å bidra til endring i det som mange steder oppleves som et vedtaksstyrt og rigid system.
– Det vi vil med denne studien er at vi skal tenke litt utenfor boksen. Vi må gå bort fra den oppgaveorienterte løsningen, få mer av det kliniske blikket og se hele pasienten.
Tilbakemeldingen fra de ansatte i hjemmetjenesten er at de liker å jobbe på denne måten, men organisatoriske faktorer gjør at det er vanskelig noen ganger.
Ulike svar
Under opplæringen i kommunene hadde forskerne med seg en case, en dame som heter Elisabeth.
De erfarte at svaret på hva kommunene burde gjøre for henne ble veldig forskjellig.
Flere ga uttrykk for at grensa for hva som er faglig forsvarlig har flytta seg merkbart de siste åra. «Den grensa dytter vi foran oss. Det som vi før tenkte ikke var faglig forsvarlig, det er det nå», fikk de høre.
– Det skyldes mangel på kapasitet og flere eldre. Men jeg tror også oppgaveorienteringa er en del av det, sier Væringstad.
«Det er regnet ut at jeg skal inn i tre minutter og gjøre dette og så kan jeg gå igjen. Hvis jeg er der i 15 minutter, så rekker jeg ikke gjøre det jeg skal», blir det gjerne sagt.
Hjemmetjenesten bærer også preg av slitasje på grunn av mange og hyppige omorganiseringer.
Brannslukking
Før testperioden var forskningsmedarbeidere rundt i alle kommunene og ga opplæring i selve prosjektet og i TID-modellen.
– Vi har også vært ute i kommunene underveis. Vi har hatt målepunkter og møter med dem som skulle praktisere TID-modellen. Det har vært dialog hele veien.
Utprøvingen startet i 2023, og ble avslutta i april 2024.
Hovedkonklusjonen er at hjemmesjukepleien er en organisasjon som hovedsakelig jobber reaktivt i stedet for proaktivt.
Hva betyr det?
– Man tar ikke tak når varsellampene ringer, og må drive med brannslukking.
Informantene trakk fram flere faktorer de mente bidro til utvikling av kriser. Utilstrekkelig informasjonsflyt, manglende helhetlig oppfølging, et hovedfokus på fysiske behov, og tjenestemottakers opplevelse av å være en byrde, som ble forsterket igjennom deres erfarte travelhet fra tjenesten.
