Hjemmetjenesten og eldreomsorg
Forsker: Ansatte i hjemmesykepleien gjør oppgaver i skjul
Frihet til å gjøre det lille ekstra gir trivsel og godt arbeidsmiljø blant ansatte i hjemmesykepleien, fant forsker Cecilie Knagenhjelm Hertzberg.
Vi har hørt om kommuner der ansatte har fått beskjed om å ikke ta med seg søpla ut eller avisa inn fra postkassa hos brukere.
Etiker Cecilie Knagenhjelm Hertzberg har forsket på etiske utfordringer i hjemmesykepleien, og bekrefter at dette var tilfelle i en av kommunen hun forsket på.
I den kommunen var folk var veldig opptatt av vedtak.
– Der skulle de følge vedtakene til punkt og prikke. I de to andre kommunene var vedtakene mer veiledende.
Observasjon i naturlig miljø
I sitt doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Oslos senter for medisinsk etikk, som var ferdig høsten 2024 og ble forsvart i mars 2025, gjorde hun en kvalitativ studie, med etnografisk feltarbeid i hjemmetjenestene i tre kommuner på sørøst-landet.
Studien sier altså ikke noe om forskjeller i tjenestetilbudet i alle kommuner, understreker forskeren.
– Men bare i de tre kommunene var hjemmesykepleien organisert på ulike måter. Hvordan ledelsen var i forhold til de ansatte, var forskjellig. Hvor mye fokus det var på vedtak var forskjellig. Så det var store forskjeller bare i de tre.
Den ene kommunen var en landlig kommune der mange av tjenestemottakerne hadde høy utdanning og god økonomi.
Kommune to var både urban og landlig, og folk var også mer blanda. Noen hadde god økonomi, andre dårlig.
Den tredje var urban, og hadde enda større forskjeller. Her var det mye sosial nød og ensomhet, men også folk som hadde det veldig bra.
Ufortjent
Forskeren er opptatt av å ikke svartmale hjemmesykepleien og ansatte. Hun mener det er en litt glemt tjeneste som får mye ufortjent kritikk når den er i media.
– Vi leser ofte om alt det gale de gjør, men ikke alt det bra de gjør. Og hvor stor og viktig jobb de har, sier Hertzberg, som fulgte to ansatte i hver kommune i tre måneder.
Hun peker på at jobben krever mye av helsearbeiderne, samtidig som de jobber i et system som ikke passer til hjemmesykepleien.
– Det er lett å finne den ene feilen, at mor ikke fikk mat eller at hjemmesykepleien kom timer forsinka, i stedet for å se på systemet de jobber innenfor, og hvordan det er organisert. De ansatte gjør det de kan.
Flere behov
Hun viser til at alt hjemmesykepleien gjør er vedtaksbasert, samtidig som ansatte ofte må forholde seg til at mange har behov for mer hjelp enn vedtakene omfatter.
Det blir det etiske dilemmaer av.
Utover nødvendig helsehjelp er det er få formelle lover og krav til hvilke oppgaver hjemmesykepleien kan eller ikke kan utføre.
De har for eksempel ikke lov å handle for brukerne eller ta imot penger.
– Det som er spesielt er at man går hjem til folk, uten å vite hva man møter når man kommer inn døra. På sykehjem vil pasienten få mat, men hjemme hos folk opplevde jeg tilfeller der pasienter ikke hadde mat i kjøleskapet. Og de ansatte skulle jo smøre mat til dem.
Pasienten bodde kanskje i 6.etasje uten heis. Eller kunne ikke gå og var låst i leiligheten. Hen hadde ikke pårørende, og var helt isolert.
– Så hva gjør man da når man kommer inn der? Det er torsdag ettermiddag og man vet det ikke er matlevering før på mandag. Da handlet de ansatte for pasienten likevel.
Samarbeid
Dette gjaldt spesifikt for den ene kommunen hvor det er mye sosial nød og ensomhet, som gjorde at de ansatte hadde ordning seg imellom, påpeker Hertzberg.
– Så de at en bruker ikke hadde brød, og de selv ikke hadde tid, så ga de beskjed til kollegaen som skulle på kveldsvakt om å kjøpe med brød. Som en sa: «Det står jeg støtt i fordi jeg er først og fremst et menneske».
Ansatte tok ikke imot kredittkort. Om pasienten ikke hadde nok kontanter la de ut, og regnet ikke med å få pengene tilbake.
Hertzberg fant at det først og fremst var handleregelen ansatte brøyt med. Men det kunne også være vanskelig å avvise gaver fra brukere, som ville vise at de satte pris på omsorgen og pleien de fikk.
– De var ganske flinke til å overholde det, men det føltes vanskelig.
Gaven måtte ha veldig liten kroneverdi før den ble ansett som uproblematisk.
Autonom vurdering
Kulturforskjellen hadde merkbare effekter. Hertzberg så at ansatte hadde det bedre på jobb når de hadde frihet til å bruke egen vurderingsevne og erfaring.
– I den kommunen som måtte ha vedtak for alt, vil jeg si det var et dårligere arbeidsmiljø. De ansatte snakket ikke med hverandre. Det kan ha flere årsaker, men jeg tror det at de ikke trivdes, var en stor del av det.
Det rigide systemet førte dessuten til at de gjorde oppgaver i skjul.
– De dokumenterte ikke alt de gjorde for de var redde for å få kjeft av lederen sin.
Hertzberg mener dagens organisering lider under at sykehusoppgaver er blitt flyttet ut i kommunene. Det bor folk hjemme, som er veldig syke og har behov for mye helsehjelp.
– Men hjemmet er ikke rigget for det, og i tillegg skal man følge vedtak. Det fungerer kanskje godt på sykehus eller sykehjem, men i hjemmet er det så vanskelig å vite hva man kommer til.
Aleine på jobb
Hertzberg trekker også fram at ansatte i hjemmesykepleien jobber aleine.
– Det er en helt annen setting man jobber innenfor som jeg tro de som lager reglene glemmer.
Det hører med til bildet at de går hjem til folk som ruser seg, kan være aggressive, har psykiske lidelser eller demens. Noe som både skaper bekymring for pasientene og frustrasjon.
Særlig i den mest vedtaksstyrte kommunen. Der var de ansatte mer stressa og følte de hadde dårlig tid, forteller Hertzberg
Hjalp hverandre
De ansatte hadde like mye å gjøre i de andre kommunene, men der snakket kollegene mer med hverandre, og brukte hverandre som støtte når ting var vanskelig.
– De ringte hverandre og kunne hjelpe hverandre gjennom arbeidsdagen.
I kommunene der lederne ga ansatte frihet var det også en mye mer stabil gruppe ansatte. Mange hadde jobbet i tjenesten i 15-16 år.
I kommunen med New Public management-stil, handlet det mest om å komme seg gjennom den arbeidsdagen og listene.
– Det var veldig lite kontakt mellom de ansatte på gulvet og ledelsen, og en lite sammensveiset gjeng.
Provosert
De ansattes trivsel og handlingsrom er avhengig av ledelsens føringer, slår forskeren fast.
– Derfor provoserer deg meg når media går ut og sier ansatte ikke gjør en god jobb. For ofte er det systemet rundt som gjør at ikke de klarer å gjøre det de ønsker.
Mange ansatte hadde likevel innstillingen at jobben tar den tida den tar. Flere sa til forskeren at man ikke kan jobbe i hjemmesykepleien hvis du er opptatt av vedtak.
– Å gjøre det lille ekstra er en del av tjenesten. Og det å gjøre det lille ekstra står jo ikke i vedtak, det skjer som reaksjon. De kommer inn og ser at søpla er full.
Trenger fleksibilitet
– Det er altså svakheter i systemet, men hva kan vi gjøre med det?
– Det er jo det ultimate spørsmålet, da.
Hertzberg mener det er greit å bruke vedtak for å se hva en bruker trenger. Men det må være fleksibilitet rundt et vedtak.
– Jeg tror mange av de som lager reglene for hva hjemmesykepleien skal bruke tida si på, ikke forstår hva det vil si å gå hjem til folk på den måten som de gjør.
En ting er jobben de skal gjøre, men den psykiske delen er også ganske tung. Forskeren merket det selv da hun var med rundt.
– Det preget meg skikkelig å gå inn til folk på den måten.
