Etterlengtet dom:
Tror flere kommuner vil stenge kommersielle aktører ute fra anbud
Høyesterett har slått fast at konkurranser om drift av helse- og velferdstjenester kan reserveres for ideelle aktører.
I 2020 valgte Oslo kommune å sette driften av inntil 800 sykehjemsplasser ut på anbud. Bare ideelle aktører fikk delta i konkurransen.
Det reagerte de kommersielle velferdsaktørene Stendi og Norlandia sterkt på, og tok saken til retten. De vant i både tingretten og lagmannsretten.
Men sist uke tapte de i Høyesterett.
Kan ta politiske valg
Ett av de sentrale spørsmålene var om kommunen kan ta et politisk valg om å utestenge kommersielle aktører, når lovverket fra EU i utgangspunktet krever at alle skal behandles likt? Det mente ikke lagmannsretten.
Høyesterett mener dommerne før dem har tolket dette spørsmålet feil. Nå har de slått fast at lovverket fra EU åpner for nettopp politiske begrunnelser.
– Velferd er et verdispørsmål. Dommen gir politikerne et mandat til å innrette velferdstjenestene slik de ønsker, og til det beste for fellesskapet. Nå som spørsmålet er avklart av Høyesterett, tror jeg at flere anbud vil bli reservert for ideelle organisasjoner, sier generalsekretær i den ideelle stiftelsen CRUX, Jorunn Hallaråker Heggelund.
Kommunene står klare
Benita Tjørn Tobiasson er advokat i Kommunesektorens organisasjon (KS).
– Denne dommen gir en etterlengtet avklaring. Det har vært stor usikkerhet i kommunesektoren, og vi vet fra blant annet Avkommersialiseringsutvalgets-rapport at innkjøpere har vegret seg for å reservere konkurranser for ideelle aktører på grunn av den rettslige usikkerheten, forsterket av underinstansens dommer. Nå som Høyesterett har gitt veiledning for tolkningen, tror jeg flere kommuner kommer til å reservere konkurranser for ideelle aktører, sier hun til Fagbladet.
Hun legger til at hvordan dette blir praktisert, nok vil variere litt som følge av de politiske prioriteringene i de ulike kommunene.
– Men det er nettopp poenget – kommunene har nå fått bekreftet sitt handlingsrom: sin rett til å velge. Nå skal vi lytte til kommunene. Hvis det er noen som fortsatt er usikre på vilkårene for reservasjonen, så skal vi fange opp hva det går ut på, og gi informasjon i våre ulike kanaler.
Fagforbundet jubler
Leder av Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok, sier hun kjenner til at kommuner har vært bekymra for å reservere anbud for ideelle på grunn av regelverket.
Hun håper dommen kan berolige.
– Denne dommen viser at EØS-avtalen ikke står i veien for å gjøre politiske valg. Nå kan kommune-politikerne være trygge på at det er mulig å velge ideelle, sier Helene Harsvik Skeibrok til Fagbladet.
Den konkrete saken handlet om drift av sykehjem, men dommen gjelder alle offentlige innkjøp av helse- og velferdstjenester.
– Forskjellen på kommersielle og ideelle aktører er at hvis de får et økonomisk overskudd, så fører ideelle det tilbake til virksomheten. Det betyr at skattebetalernes penger går til tjenestene og ikke til utbytte til eiere. Vi er veldig fornøyd med at det er mulig å reservere anbud for ideelle aktører. Denne dommen har stor betydning for våre helse- og omsorgstjenester, særlig i disse dager der mange kommuner velger å konkurranseutsette tjenester, sier Skeibrok.
– Mange kommuner er styrt av blå-partier, som ikke nødvendigvis ønsker å reservere konkurranser for ideelle aktører. Så hva slags endring forventer du egentlig på kommunalt nivå som følge av denne dommen?
– Vår bekymring er at de Høyre-styrte kommunene vil fortsette å konkurranseutsette, og at det vil gå negativt utover våre medlemmers lønns- og arbeidsforhold. De går ikke nødvendigvis ned i lønn umiddelbart, men vi ser det på lønnsutviklingen over tid, sier Skeibrok, og trekker fram Oslo som et eksempel.
Da Oslo kommune tok over driften av flere kommersielle sykehjem, gikk medlemmer opp så mellom 50.000-120.000 kroner i årslønn.
– Det er ikke småpenger. Når lønna ikke er spesielt god i utgangspunktet, så har konkurranseutsetting store konsekvenser for de ansatte. Spesielt når du tenker på pensjon. Alle bør sikres en anstendig pensjon den dagen yrkeslivet er over, sier hun.
Lavere pensjon
Skeibrok mener kommersiell drift har flere negative konsekvenser for medlemmers pensjon, og peker på at de kan miste retten til AFP eller særaldersgrenser hvis de går over i NHOs tariffavtaler.
– De kan få lavere alderspensjonssparing, og det er ofte manglende uførepensjoner. I Virke, som organiserer mange av de ideelle aktørene, har vi en omfattende tariffavtale, med enten offentlig tjenestepensjon eller en hybridpensjon, som gir pensjoner som er sammenlignbar med offentlig sektor. I NHO forklarer vel teksten i tariffavtalen alt: «Ansatte er knyttet opp til den forsikrings- og pensjonsordning som til enhver tid er gjeldende i bedriften.» Både nivå og kvalitet er her opp til den enkelte arbeidsgiver, dessverre! sier Skeibrok.
Fagforbundet håper særlig at dommen vil føre til bruk av ideelle aktører i stedet for kommersielle i barnevernet.
– Barn i barnevernet er en sårbar gruppe av barn og unge. Folk skal ikke tjene penger på dem. De må få gode tjenester for å bli ivaretatt på en god måte. For å få til det mener jeg at pengene må gå tilbake tjenesten – enten til å forsterke hjelpen eller bidra til at flere får hjelp. De skal ikke i lomma på eierne, sier Skeibrok.
Mener NHO er ideologiske
Da dommen i Høyesterett falt sist uke, skrev NHO Geneo at dommen ikke må «tolkes som en blankofullmakt til å reservere anskaffelser av velferdstjenester.»
– Reservasjon kan ikke begrunnes i ideologi eller politiske preferanser, skriver de, på tross av at dommen slår fast at valg om å reservere anbud for ideelle aktører, er en politisk avgjørelse den offentlige innkjøperen kan ta.
Reidar Holst Christensen, næringspolitisk direktør i NHO Geneo, svarer Fagbladet i en e-post at de erkjenner at Høyesterett har «gått vesentlig lengre enn tingrett- og lagmannsrettsdommene i forståelsen av politisk handlingsrom for bruk av unntaksbestemmelsen som åpner opp for å reservere anskaffelser for ideelle aktører. Men det betyr ikke at bruken av unntaksbestemmelsen gir noen objektive fordeler, hverken for brukere eller for samfunnet.»
En av dem som har fulgt rettssaken, er forsker ved Institutt for Samfunnsforskning, Karl Henrik Sivesind.
Han mener NHOs ønske om å la kommersielle aktører drifte velferdstjenester også er politisk.
– NHO er veldig opptatt å karakterisere reservasjon for ideelle som ideologisk begrunnet, men åpen konkurranse er også ideologisk begrunnet, og begge deler må det tas stilling til politisk. Det har imidlertid vært for lite fokus på å utrede konsekvensene av konkurranseutsetting av velferdstjenester, sier han.
Budsjettmessig effektivitet?
I den norske forskriften som åpner opp for å reservere konkurranser for ideelle aktører, kreves det at reservasjonen «bidrar til å oppnå sosiale mål, fellesskapets beste og budsjettmessig effektivitet.»
Hva det er for noe, ble diskutert nøye i dommen. Særlig «budsjettmessig effektivitet.»
I dommen fra Høyesterett legges det vekt på at kravet om budsjettmessig effektivitet, ikke skal forstås som at de ideelle aktørene skal levere tilbud som er billigere enn de kommersielle aktørene.
Det er ikke NHO Geneo helt enig i:
– Vi forstår kravet til budsjettmessig effektivitet slik at det må kunne vises til noen fordeler av økonomisk art. Enten i form av merverdi, høyere kvalitet eller lavere priser. Så lenge det ikke foreligger dokumentasjon på at slike fordeler finnes, mener vi det er ytterst problematisk å reservere offentlige anskaffelser for ideelle aktører uten nærmere begrunnelse enn et politisk og ideologisk motivert ønske om ideell vekst. Det faktum at Høyesterett åpner for det, betyr ikke at unntaksbestemmelsen nødvendigvis bør brukes, skriver Christensen.
Sivesind mener NHO Geneo går for langt.
– De gjentar vurderingskrav de ikke fikk gjennomslag for i retten, særlig når det gjelder at det ikke kan gis politisk begrunnelse for reservasjon, sier han.
Reidar Holst Christensen svarer at «så lenge verken Karl Henrik Sivesind eller hans forskerkolleger har klart å etablere relevant forskningsmessig belegg for fordeler ved ideell reservasjon, er det vår vurdering at bruken av ideell reservasjon ikke ganger mottakere av velferdstjenester eller samfunnet for øvrig. I en tid med betydelig press på fellesskapets velferdstjenester burde derfor ideell reservasjon unngås.»
Dommen kan leses i sin helhet her.
