Brudd i forhandlingene for ansatte i staten
Lønnsoppgjøret for 180.000 ansatte i staten går til mekling. Partene må bli enige innen 29. mai hvis de skal unngå streik.
Elisabeth Steen Onshus, leder i LO Stat sier like etter bruddet at avstanden mellom partene var for stor til at de klarte å lande en avtale.
– Da må vi fortsette jobben hos Riksmekleren senere i mai.
Onshus sier det ble gjort mye godt arbeid i forhandlingene som startet 16. april. Samtidig føler hun på en viss oppgitthet over at de må til Riksmekleren også i år.
– Det er blitt regelen mer enn unntaket. Det syns jeg er synd, sier Onshus.
Ingen av de fire hovedsammenslutningene som forhandlet parallelt, kom fram til noen avtale med staten.
Like avtaler og økt kjøpekraft
Da forhandlingene startet 16. april, la LO Stat to hovedkrav på bordet:
Likelydende avtaler i staten og økt kjøpekraft for medlemmene.
Siden 2016 har tariffavtalene de forskjellige fagforeningene har med staten, vært ulikt formulert. I praksis er det to avtaler, med Akademikerne og Unio på den ene siden og LO Stat og YS Stat på den andre.
Dette har LO Stat i flere år jobbet for å få endret.
Når det gjelder lønnsløftet, krevde LO Stat at pengene i hovedsak gis som et sentralt, generelt tillegg.
Staten ønsket like avtaler
Staten kom i stor grad LO Stat i møte i sitt første tilbud. Der ble det poengtert at likelydende hovedtariffavtaler er målet.
Slik var det formulert fra statens side: Ulikelydende hovedtariffavtaler kan skape utilsiktede lønnsforskjeller for ansatte kun som følge av organisasjonstilknytning, og gjør det krevende å føre en helhetlig og effektiv lønnspolitikk både i den enkelte virksomhet og for staten som helhet.
Når det gjelder pengedelen av tilbudet, gjorde staten det klart at de ville kreve en andel både til sentral og lokal avsetning, altså en sum som er lik for alle, i tillegg til penger det skal forhandles om ute i virksomhetene.
Bekymret for ulik lønnsutvikling
LO Stat mener også at konkurrerende tariffavtaler og splittet lønnsmasse i staten fører til ulik lønnsutvikling for ellers like ansatte og grupper av ansatte.
Akademikerne fastslår på sin side at staten gjennom disse forhandlingene har tilbudt en tariffavtale som er dårligere både for medlemmene deres og for rekrutteringen til staten.
– Det kan vi ikke akseptere, sier Christer Wiik Aram, fungerende leder for Akademikerne stat.
Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler for nærmere 50 000 høyt utdannede.
For to år siden gikk Akademikerne og Unio til streik for å beholde avtalen sin som legger til rette for at pengene fordeles ute i virksomhetene.
NTL forventet mer
Kjersti Barsok, leder av Norsk Tjenestemannslag NTL, som er det største forbundet i LO Stat gir uttrykk for skuffelse.
– Vi forventet større forhandlingsvilje på kravene våre selv om ikke alle partene deler målet om like rettigheter for alle statens ansatte.
– Et press for stadig mer lokalt handlingsrom innebærer en flytting av makt til et nivå hvor vi ikke har streikerett, og det er krevende for oss, sier Kjersti Barsok.
(Oppdateres løpende)
