Statsbudsjettet
«Hemmelig» kutt for uføre: – Svik
Nær 11.000 uføre som er gift eller har en samboer får mindre å rutte med i året.
Det er et av kuttene fra Støre-regjeringen i årets statsbudsjett som ingen har fanget opp før nå.
– Det er brutalt at Ap-regjeringen kutter i minstesatsen til fattige folk og syke mennesker, sier SVs Marian Hussein til FriFagbevegelse.
SV: – Et svik
Kuttet betyr en lavere minstesats for uføretrygd for alle som var gift eller hadde en samboer da uførepensjonen ble erstattet av uføretrygd i 2015.
1. juli i år blir minstesatsen for disse personene redusert.
Med dagens sats innebærer endringen et kutt på 6.508 kroner i året – fra 309.651 kroner til 303.143 kroner.
Hensikten med endringen er at alle uføre som enten er gift eller har en samboer skal ha samme minstesats.
– Regjeringen gjør sitt beste for å snik-innføre dette kuttet og bruker ikke klarspråk. Denne endringen er et svik mot de som merker det økonomiske presset mest, hevder Hussein.
– Alt – fra mat til drivstoff og boutgifter – har steget i pris, og folk sliter med å få nok mat på bordet i dyrtida. Da må vi oppjustere og ikke nedjustere minstesatsene, mener SV-politikeren.
Se hva Arbeiderpartiet svarer lenger nede i saken.
– Dobbelt straff
Ifølge Hussein blir uføretrygdede som tidligere var enslige, men som nå enten har giftet seg eller fått seg samboer, dobbelt straffet med endringen i minstesatsen fra 1. juli.
I tillegg til at uføre mister en prosentvis del av inntekten sin som samboere eller ektefeller, får de altså enda mindre å rutte med etter dette kuttet, påpeker Hussein.
– Det skal ikke bli vanskeligere å betale regninger for folk som har funnet kjærligheten og lever i et parforhold, slår partiets arbeidspolitiske talsperson fast.
Hun sier at SV er innstilt på å få stoppet regjeringens endring i minstesatsen fra 1. juli – enten i revidert budsjett i mai eller når trygdeoppgjøret skal voteres over i Stortinget i juni.
– Vi skal gjøre vårt beste for å få rettet opp i dette, men det er ikke vår oppgave alene å sørge for at fattige folk kan få leve et verdig liv av ytelsene sine, påpeker hun.
Lærdom fra Gerhardsen
Det gikk en «faen i henne» da regjeringen i årets budsjett foreslo å fjerne endringene i sosialtjenesteloven, kutte i engangsstønaden til de som får barn og kutte i overgangsstønaden og gjøre endringer i barnetillegget til uføre.
– En av de viktigste lærdommene fra etterkrigstiden med Einar Gerhardsen som statsminister, var at vi klarte å kvitte oss med fattigvesenet og fattighuset. Nå er lange matkøer blitt den nye normalen. Det er et tegn på at regjeringen har sviktet i sin rolle, mener Hussein.
En fersk rapport fra Fafo viser også at tilbudet om matutdeling har stabilisert seg på et høyt nivå.
Hussein synes Aps kutt er hjerterått i lys av tallene fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer.
– 1 av 5 nordmenn har en sårbar økonomi, og mange uføre og mottakere av Nav-ytelser rammes hardt, sier hun.
– Flertallet av de som oppsøker mathjelp, mottar allerede offentlige ytelser, og mange uføre opplever at de ikke får dekket grunnleggende behov, sier SV-politikeren
Bønn til politikerne
Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen, er forferdet over kuttet som rammer uføre.
– Dersom et slik kutt hadde rammet en gruppe arbeidstakere, ville fagforeninger ha kommet på banen og sagt tydelig ifra om hvor uakseptabelt dette er, sier hun til FriFagbevegelse.
– Uføre har ingen forhandlingsrett, ingen sterk fagorganisasjon som snakker sin sak. Det vi må håpe på er at vi har politikere på Stortinget som nå setter foten ned og får stoppet dette kuttet, mener Thoresen.
Hun understreker at et kutt på 6.500 kroner i året er mye penger for de som har lite fra før.
– Det er bedre å sette opp ytelsene for å gi alle samme minstesats framfor å kutte på denne måten, sier Thoresen.
Samme minstesats
Statssekretær Edvin Søvik (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet svarer ikke direkte på kritikken fra Hussein, men sier at bakgrunnen for omleggingen er at gifte og samboende som ble uføre før 2015 har hatt en høyere sats enn de som ble uføre etter 2015.
– Det er ikke urimelig at alle gifte og samboende uføre framover vil ha samme minstesats, skriver Søvik i en e-post til FriFagbevegelse.
Endringen anslås å omfatte 10.700 personer og under 3 prosent av de uføre, ifølge departementets tall.
Søvik påpeker at disse personene ikke får den samme økningen i grunnbeløpet i folketrygden (G) som andre uføre i år. Med det mener han at de får oppjustert sin nåværende sats når grunnbeløpet øker i forbindelse med trygdeoppgjøret i mai, men at økningen reduseres med den nye minstesatsen fra 1. juli.
– For mange i fattigdom
Mange ytelser fra folketrygden beregnes av grunnbeløpet (G). Når grunnbeløpet heves, øker derfor ytelsene tilsvarende. Dette gjelder blant annet uføretrygd. Endringen gjelder fra 1. mai hvert år.
Statssekretæren minner om at Ap og SV i regjering har gjort mange tiltak for å redusere forskjeller, styrke universelle velferdsordninger og få flere i jobb.
– Selv om flere parametere nå går i riktig retning, er det fortsatt for mange som lever i fattigdom, medgir Søvik.
Undersøkelser viser at de fleste som står i matkø er utenfor arbeidslivet og har bakgrunn fra utenfor Norge.
– Det viktigste vi gjør er derfor å få flere i jobb, sørge for mer rettferdig fordeling og bedre integrering. Det er Arbeiderparti-regjeringen godt i gang med, mener Edvin Søvik.
