Nå ber han fagbevegelsen være på vakt

Hans Christian Holte (61) tørker tårene vekk fra øyekroken og ler litt.  

– Nå må du ikke ta bilde av meg, for det ser ut som jeg har grått av å snakke ut om den tunge tiden etter at jeg mistet direktør-jobben i Nav. 

Det er fredag i midten av august. Klokka nærmer seg to på ettermiddagen.  

Holte sitter med tårer i øynene. Men ikke på grunn av den tunge tiden. 

I litt over en time har den nye direktøren av KI Norge snakket om fordeler og ulemper med teknologiens inntog i offentlig sektor. Samtidig har vi navigert oss oppover en grussti fra kontor- og lagerliv i Nydalen i Oslo til de skoglige områdene i øvre ende av Akerselva.  

Holte kom rett fra kontoret med sekken på ryggen og dressjakka over armen. Sola steker. 

Han har nylig deltatt i 24 debatter om kunstig intelligens under Arendalsuka.  

Han har sagt at han ikke tror på dommedagsprofetier om at KI skal ta over verden.

Men idet han skal svare på et siste KI-spørsmål – om hvilken rolle KI Norge skal ha i møte med amerikanske teknologi-giganter som Microsoft, som leverer 75 prosent av programvareløsningene i offentlig sektor – skjer det noe. 

– Det ligger en avhengighet i disse amerikanske modellene i hvordan KI bruker Norge. 

Han ser overrasket ut over hva han nettopp har sagt, og korrigerer umiddelbart.  

– Nei, hvordan Norge bruker KI.  

Det kommer en lett humring fra fotografen. Den er smittsom.  

– Her kommer det fram?  

– En sånn «freudian slip». De tar over, skjønner du, de er i ferd med å ta over, sier han.  

Latteren tar over.   

Først mildt. Så ler alle ukontrollert.  

Holte ler høyt og tårene renner.  

Han får øye på fotografen som knipser mot ham med et ristende kamera. 

– Du lar aldri sjansen gå fra deg? Jeg har hatt mange intervjuer i mitt liv, men jeg har aldri fått en sånn latterkule i et intervju. Det har aldri skjedd før.   

Hans Christian Holte har vært toppbyråkrat siden 1998.  

61-åringen som nå skal lede Norges møte med kunstig intelligens, fikk som 33-åring jobben med å sørge for at offentlig sektor skulle takle overgangen til år 2000.  

For unge lesere: Før tusenårsskiftet spredde det seg en stor frykt for at alle digitale systemer skulle stoppe opp.  

Milliarder av kroner og timer ble lagt ned i å forberede overgangen.  

I ettertid mener noen at det var unødvendig å bruke så mye ressurser. Andre mener at det gikk så bra nettopp fordi man gjorde en grundig jobb i forkant.  

– Jeg er veldig opptatt av å si at det selvsagt ikke hadde gått så bra hvis vi ikke hadde forberedt oss sånn som vi gjorde. 

Holte er vokst opp med to «raddis»-foreldre. Faren var professor, og moren jobbet på Mødrehygienekontoret, forløperen til helsestasjonen, før hun ble psykolog.  

Som 28-åring fikk han seg jobb som konsulent i et stort konsulentselskap i USA. Han møtte opp med langt hår, grønn dress, kritiske spørsmål til ledelsen og spørsmål om han ikke kunne forlenge ferien sin.  

Han kvittet seg med den spenstige dressen, klippet håret og ble leder. I 2013 ble han direktør i Skatteetaten, og i 2020 gikk han over til Nav.  

Holte sier foreldrene har gitt ham samfunnsengasjement og rettferdighetssans. Likevel rådet moren ham til å aldri bli direktør i Nav.  

Fastlegene om KI-bruk: – Frigir tid til pasientene

– Hun mente det var altfor komplisert.  

Etter at hun døde i 2020, takket han ja til jobben.   

Holte ble trigget av oppdraget, folka og utviklingsmulighetene i Nav.

Han ville gjerne fortsatt, men etter at det ble avdekket at Nav ikke hadde loggført vedlikeholdet av databasene som holdt rede på 475 milliarder kroner, ba arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) ham om å gå av 11. november 2025. 

– Da jeg gikk ut døra den dagen, tenkte jeg at det ikke blir de nærmeste dagene som blir vanskelige. Det er den grå hverdagen om et par måneder når stillheten har senket seg.  

Han avtalte med Arbeids- og inkluderingsdepartementet at han skulle fortsette å jobbe som spesialrådgiver i Digitaliseringsdirektoratet, allerede 1. desember.   

Digitaliseringsministeren vil at alle offentlig ansatte skal bruke KI. Hvordan er fortsatt uklart.

– Jeg måtte ha noe å gjøre. Jeg er glad i å fiske, men jeg kunne ikke bare dratt på fisketur. 

Det ble bra for ham å komme i gang med noe nytt.  

– Vi må ikke trene hjernen vår på å se bakover. Jeg skal ikke bli helt amatørpsykolog – men jeg tror det er noe med å ikke bruke masse tid på å lure på hvorfor det ble akkurat sånn. Det er viktig å bearbeide, men jeg tror det er sunt å ha blikket framover.  

«Moren min satte pris på det hun hadde»

– Er dette noe du har lært av moren din?  

– Ja, jeg tenker det. Hun satte pris på det hun hadde. Det kom veldig sterkt til uttrykk da hun mistet synet. Hun beholdt så mye livsglede.  

– Nå skal du ha en sentral rolle i utformingen av en teknologi som mange frykter skal ta fra folk jobber. Tror du det kommer til å skje?  

– Som Nav-direktør skulle jeg vurdere arbeidsmarkedet, og hjelpe flest mulig av de som kunne jobbe ut i jobb. De siste årene har vi sett at Norge vil mangle veldig mye arbeidskraft innen helsevesenet og eldreomsorgen.  

Han tror at akkurat i disse tilfellene kan KI være svaret på noen av utfordringene.  

– I likhet med tidligere teknologiske revolusjoner vil komme nye jobber. Innholdet i en jobb kan endre seg mye, selv om jobben består. Mange IT-utviklere gjør ikke det samme i dag som de gjorde for ett år siden, men de er ikke arbeidsledige av den grunn.  

– Blir det mye viktig tariffarbeid for fagforbundene?  

– Fagforbundene er gode til å ha blikket på arbeidstakeren i sånne endringsprosesser, og det blir ekstremt viktig, fordi ting skjer raskt. Jeg tror ikke vi kommer til å se masseoppsigelser, men når innholdet i en jobb endrer seg, så er det åpenbart relevant for fagforbundene å være påkoblet.  

– Er du redd for dommedagsprofetier om at KI skal bli bevisst og ta over verden?  

– Nei, jeg blir ikke vettskremt. Det er mange svimlende perspektiver om kunstig intelligens. KI er politisk, militær og økonomisk makt. Det er interessant å følge med på diskusjonene, og det er slående hvor fort ting går. KI brukes til å utvikle ny kunstig intelligens. Den menneskelige faktoren er litt lenger unna.  

Slik gikk det da KI fikk oppdraget med å lage turnusen på sykehjemmet

Hans egen KI-bruk er foreløpig begrenset til å bruke Microsofts chatrobot Copilot som en sparringspartner, og til å sammenstille informasjon.  

Det er satt av 10 millioner til utviklingen av KI Norge, og 20 millioner for at digitaliseringsdirektoratet skal kunne drive med tilsyn av KI-bruk.  

Holte erkjenner at det er lite penger, men understeker at KI Norge verken skal levere KI-tjenester eller gjøre jobben for andre.  

– Vi skal være rådgivere, og tilby noen konkrete verktøy for å hjelpe andre til å få til sin KI-utvikling. Vi skal gi råd til regjeringen og delta i samfunnsdebatten. Forhåpentligvis kan vi bidra til at Norge får en «Norwegian way» å drive med kunstig intelligens på.   

– Du har sagt at dere både skal øke tryggheten og få utviklingen til å skyte fart. Hvordan gjør man det samtidig? 

– Jeg tror det henger veldig sammen. Jeg tror usikkerhet gjør at folk holder igjen. De vet ikke hva som er lov, eller hvilke risikoer som er knyttet til bruk av kunstig intelligens. Jeg tror det gjør mange ledere passive.  

Det kjente han selv på som Nav-direktør:  

– Jeg mente det ville være en unnlatelsessynd å ikke begynne å bruke KI, men så ble jeg utrygg. Når vi blir tryggere på rammene, tror jeg flere vil bruke KI.  

– Men hva er rammene, vi har jo ikke fått på plass en KI-lov i Norge?  

– Den skal komme på plass i løpet av et års tid, så vi vet hva som skjer framover. Tydeligheten i disse rammene er ikke er helt klare ennå, men mye kan skje før lovene er på plass. Det finnes allerede gode eksempler på KI-bruk i helsesektoren, energisektoren og mange andre steder.  

Toppbyråkraten er blitt mindre mektig, men sier han blir mer utfordret i den nye jobben.  

– Å styre Nav var som å styre et stort tankskip. Jeg hadde veldig mange ressurser til min disposisjon, samtidig som jeg kunne risikere å gjøre feil – og det har jeg jo erfart.  

Nå har en annen bekymring dukket opp:   

– KI Norge er lansert med brask og bram av politiske myndigheter, men vi kan risikere å bli irrelevante. Vi kan bli en prateklubb. Jeg kjenner på at vi må rettferdiggjøre at vi er opprettet, og at vi faktisk kan bidra med noe. 

– Likte moren din KI?  

–  Etter at hun mistet synet, hadde hun stor glede av teknologi som gjorde at hun fortsatt kunne lese. Men hun var skeptisk til barrierene ny teknologi kan skape. Det er lett å føle seg fremmedgjort, og det har jeg med meg inn i jobben. 

Fastlegene om KI-bruk: – Frigir tid til pasientene