Bente og 30 beredskapsforeldre tapte i Høyesterett: – Vi blir ikke hørt
De krevde fast jobb og oppreising fra Oslo kommune, men tapte. Fagforbundet vurderer nå hva de skal gjøre videre.
Først tapte de knepent i tingretten, så gikk de på et tydeligere tap i lagmannsretten.
Nå har Høyesterett kommet med sin dom:
Dommerne er enstemmige på at beredskapsforeldre ikke er å anse som arbeidstakere.
Dermed har de altså tapt nok en gang.
– Det var overraskende og synd for våre beredskapsforeldre. Nå må vi bruke tid på å lese dommen og vurdere hva vi skal gjøre videre, skriver leder av Fagforbundet Helene Skeibrok i en sms til Fagbladet.
Bente Øiestad har frontet denne saken for sine kolleger:
– Jeg har ikke fått lest dommen ordentlig ennå, men jeg ser det er enstemmig. Jeg er bare kjempeskuffa. Vi blir ikke hørt noe sted, sier Bente Øiestad.
Hovedspørsmålet var om beredskapsforeldrene er arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven paragraf 1-8.
Det mener Høyesterett at de ikke er:
«Det innebærer at de ikke har krav på fast ansettelse, krav på oppreisning eller krav på innmelding i Oslo kommunes pensjonsordning,» heter det i dommen.
Den kan du lese i sin helhet her.
Det er Fagforbundets advokater som har representert beredskapsforeldrene i denne saken. De er nå dømt til å betale nærmere 300.000 kroner i saksomkostninger.
Trekker fram to punkter
I en oppsummering fra Høyesterett trekkes de viktigste punktene fram:
- Høyesterett tok allerede i 2013 stilling til det samme spørsmålet for statlige beredskapshjem. Høyesterett mener det er ingen faktiske forskjeller eller endringer i lovgivers syn som gir grunnlag for å fravike den tidligere avgjørelsen.
- Høyesterett tar også stilling til tre EU-direktiver, fordi norsk rett skal tolkes i tråd med disse forpliktelsene. De konkluderer med at direktivene ikke pålegger Norge å innføre et EU-rettslig arbeidstakerbegrep, og gir heller ikke arbeidstakerne rettigheter som fast ansettelse, oppreisning eller pensjon.
Et uklart moment trekkes også fram: Høyesterett har ikke tatt stilling til om beredskapsforeldrene kan ha bestemte rettigheter direkte etter direktivene, da det ikke er lagt ned påstand om det.
«Vant» om pensjon
Beredskapsforeldrene har i årevis kjempet for å få Oslo kommunes pensjonsordning.
I desember 2024 vedtok Stortinget en lovendring som trådte i kraft 1. juli i år.
Endringen innebærer at den statlige pensjonsordningen også skal gjelde for beredskapshjemmene i Oslo kommune.
– Den lovendringen utjevner bare den urimeligheten som lå i at de statlige hadde slik pensjon, mens de kommunale ikke hadde det, har Morten Mønnich tidligere uttalt til Fagbladet.
Heller ikke Øiestad ville da kalle pensjonsløsningen en seier:
– Det skjer 15 år på overtid, siden de statlige beredskapshjemmene har hatt dette siden 2010. Vi ønsket tilbakevirkende kraft til 1. januar i fjor, men ble ikke hørt, sa Øiestad da Fagbladet skrev om dette.
