Sebastian fryktet et liv i kjedsomhet utenfor arbeidslivet. For helsehuset ble han en uvurderlig ressurs 

Sebastian Gornitzka (26) hadde ingen tanker om hvordan livet etter videregående kom til å se ut. Som mange andre unge med utviklingshemming eller lignende bistandsbehov gikk Sebastian to år ekstra på videregående skole. 

Ifølge Siri Koch-Larsen i Oslo kommune går mange av dem flere år på skole, ikke fordi de må, men fordi livet etter skolen er usikkert.

– Hvis jeg ikke hadde hatt jobb, hadde jeg ikke hatt noe som helst å gjøre i hverdagen. Jeg hadde sittet inne og kjedet meg hele dagen, forteller Sebastian.

Tilfeldigvis fant søsteren hans en jobbannonse fra «Helt med» på Lilleborg Helsehus i Oslo. 

Stillingen var skreddersydd for de som mottar uføretrygd ved siden av.

– Det har betydd veldig mye for meg å få sikret denne jobben. Det er fint å være til nytte for noen, sier Sebastian.

Sebastian fikk jobben rett etter videregående. Fem og et halvt år senere har han blitt en helt uvurderlig ressurs for helsehuset.

Han jobber i tillegg til grunnbemanningen. 

De dagene Sebastian ikke er der blir stressende forteller Synnøve Olaussen, hjelpepleier på helsehuset.

– Vi merker godt når Sebastian ikke er her. Da må vi lage maten til brukerne selv, holde kjøkkenet rent og mye annet, sier hun.

Flere muligheter

I Norge er omtrent 100.000 personer med funksjonsnedsetting ufrivillig utenfor arbeidslivet. 

Mange mennesker med nedsatt funksjonsevne går mange år på skole uten å få muligheten til å bruke det de har lært. 

394 personer har fått hjelp til å komme i fast jobb gjennom den ideelle stiftelsen «Helt med», på landsbasis. I 2017 inngikk de et samarbeid med Oslo kommune. Den gangen sto en av tre med utviklingshemming eller lignende bistandsbehov i Oslo uten et tilbud etter videregående. 

Det har vært store utfordringer i overgangen fra videregående skole til arbeid/aktivitet eller utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne. 

Det har også vært lite muligheter for å utvikle karrieren sin for de som har ønsket det, sier Siri Johanne Koch-Larsen, i Program for inkluderende rekruttering (PIR) i Oslo kommune.  Hun med på å koordinere samarbeidet med «Helt med» fra Oslo kommunes side.

Samarbeidet mellom stiftelsen og kommunen gjorde det lettere for Sebastian å få jobb, noe som har betydd mye for livskvaliteten hans. Jobben gjør at hverdagen hans blir fylt med mening.

I tillegg kan det være verdifullt for samfunnet. En analyse gjennomført av Arbeiderforskningsinstituttet (AFI) i 2023 viser at en 15 prosent økning i sysselsetting blant personer med funksjonsnedsettelse over en tiårsperiode vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på nesten 27 milliarder.  

– Helt urimelig

Oslo kommune har som mål at personer med utviklingshemming og lignende bistandsbehov får økt sine muligheter for deltagelse i arbeid og karriereutvikling.

På Lilleborg helsehus har de lagt godt til rette for Sebastian skal ha mulighet for utvikling. 

– Da jeg startet å jobbe på helsehuset, vasket jeg blant annet dørhåndtak, men det ble litt lite utfordrende etter hvert, forteller Sebastian. 

Etter samtaler med helsehuset fant de oppgaver som krever mer, og som passer bedre for Sebastian. 

– Jeg gjør for det meste alt selv, men hvis jeg spør om hjelp, får jeg det, forteller han. 

Nå vil Oslo kommune at flere skal gjøre som Lilleborg Helsehus – ansatte flere med uføretrygd i deltidsstillinger som er tilrettelagt.

– Det er helt urimelig at de skal gå så mange år på skolen uten å være i arbeid etter endt skolegang. Man skal ikke gå rundt og ikke ha noe å gjøre. Det handler om et verdig liv, sier Koch-Larsen.

Jo flere, jo bedre

For å gi unge flere valgmuligheter har Oslo kommune breiet ut tilbudet og ansatt egne jobbspesialister i tillegg til samarbeidet med «Helt med». 

– Noen bydeler ansetter egne jobbspesialister og oppretter egne stillinger som skal gi et utvidet tilbud for de som trenger tilrettelagt arbeid, sier Koch-Larsen. 

Ole Martin Hanssen er jobbspesialist i «Helt med» og synes det bare er positivt at Oslo kommune også jobber for å få flere med utviklingshemming og bistandsbehov ut i arbeid.

– Det gir målgruppen flere valgmuligheter, og det er fint når det er et så enormt behov. Det vil gi et bredere tilbud og bidra til at de søker på en jobb de virkelig har lyst på, sier han. 

I tillegg er det mange andre organisasjoner som jobber med å få mennesker med funksjonsnedsettelser ut i arbeid. I Oslo og andre kommuner er det også tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA). Men det er ofte ventetid for å få en VTA-plass, forteller Koch-Larsen. 

Sebastian kjenner mange som har VTA-plass, men han trives godt på Lilleborg helsehus. Da han startet å jobbe på helsehuset, jobbet han på vanlig avdeling, men han jobber nå på skjermet.

– Det er roligere på skjermet avdeling, men det krever likevel mer enn på andre avdelinger, forteller han. 

Hver måned har Sebastian samtale med en jobbspesialist og Synnøve om hvordan det går.

Fra søker til ansatt

Stillingene for funksjonshemmede og de med lignende bistandsbehov lyses ut på «Helt med» sine nettsider.

– Søkere i målgruppen som har uføretrygd blir kalt inn til et førstegangsintervju, hvor én til to jobbspesialister fra «Helt med» møter søkeren og eventuelt en støtteperson. I intervjuet kartlegger vi motivasjon, tilretteleggingsbehov og andre forhold som er relevante for en god jobbmatch, sier Hanssen. 

«Helt med» vurderer hvilke kandidater som er best egnet til å gå videre til andregangsintervjuet. Arbeidsgiver tar den endelige beslutningen om hvem som får tilbud om stilling.

– Prosessen innledes med en fire ukers praksisperiode. Den gir både arbeidsgiver og arbeidstaker mulighet til å vurdere om stillingen og arbeidsplassen er en god match. Erfaring viser at 75 prosent av arbeidstakerne får fast ansettelse etter praksis, forteller han. 

Etter endt praksis fikk Sebastian fast ansettelse hos Lilleborg helsehus. Med tiden har de blitt enige om at det beste for Sebastian er å jobbe fire dager i uken. 

Ønsker å vise frem mulighetene

Hvert år arrangerer «Helt med» og Oslo kommune jobbmessen på Rockefeller i Oslo. Målet er å vise hvilke muligheter de har og hvilke tilbud som finnes. De ønsker også å løfte frem behovet for at alle skal få plass i arbeidslivet. 

I år sto Sebastian på stand og fortalte om jobben på Lilleborg Helsehus.

– Det var gøy og spennende å være med på, sier han. 

De fleste som kommer på jobbmessen, er mellom 16 og 20 år, forteller Koch-Larsen.

– Når man nærmer seg 20 år, er det bedre å komme seg ut i jobb enn å sitte hjemme, sier hun.

Anbefaler

Hjelpepleier på Lilleborg helsehus, Synnøve Olaussen er heller ikke i tvil om at flere burde ansatte mennesker med behov for tilrettelagt arbeid. 

– Sebastian er veldig flink til å utføre oppgavene sine, og han er en god ressurs. Uten han hadde det vært hjelpepleierne og de andre ansatte som måtte lagd mat og gjort alle oppgavene som Sebastian har nå, sier hun. 

På helsehuset har de ansatt flere gjennom «Helt Med». Dette skaper et fellesskap for Sebastian. 

– Det er veldig hyggelig å ha noen å snakke med og dele erfaringene mine med, forteller Sebastian. 

Han trives godt med å ha en meningsfull hverdag der han settes pris på. 

Vil utvide tilbudet

«Helt med» får midler over statsbudsjettet, men ikke nok til å utvide tilbudet ytterligere. 

– Vi er svært fornøyde med hva vi har fått til med de ressursene vi har. Vi har nådd et nivå der midlene gjør det mulig å opprettholde en stabil og god drift, men ikke å vokse ytterligere innenfor dagens modell, sier Hanssen. 

Derfor jobber de aktivt med å utvikle nye modeller og samarbeidsformer som kan gi dem handlingsrom til å skape enda flere muligheter for personer i målgruppen.