Slik vil helseministeren få flere unge til å bli helsefagarbeidere 

Regjeringen skal undersøke hvorfor unge ikke vil bli helsefagarbeidere, men peker allerede på en løsning. 

KARRIERE: Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) vil gi helsefagarbeideren flere karriereveier.
Publisert

Saken oppsummert

  • Norge kan mangle 25.400 helsefagarbeidere i 2040, ifølge SSB. Over halvparten av elevene i helsearbeiderfaget tar ikke fagbrev.
  • Regjeringen vil undersøke hvorfor unge velger bort fagbrev. Helseministeren peker på ufrivillig deltid og lav grunnbemanning som viktige utfordringer.
  • Heltidsløftet skal øke andelen heltidsansatte i helse og omsorg til 90 prosent. Regjeringen vil også ha flere læreplasser og satse på fagbrev for voksne.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av Fagbladets redaksjon.

En stadig økende andel av den norske befolkningen blir eldre og sykere.

Det gjør at vi får et større behov for yrkesgrupper som kan pleie og stelle de av oss som trenger det.

Men samtidig velger færre og færre å utdanne seg til disse yrkene, særlig som helsefagarbeidere. 

Størst mangel 

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan Norge komme til å mangle 25.400 helsefagarbeidere i 2040. 

Det er fortsatt altfor mange helsefagarbeidere som jobber ufrivillig deltid.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Det er den yrkesgruppa vi kommer til å mangle aller flest av. 

Helsearbeiderfaget er et populært valg blant unge jenter på videregående, men de siste årene har over halvparten av elevene valgt å ikke ta fagbrev – og dermed ikke bli helsefagarbeidere.  

– Er du bekymret? 

– Ja. Det er bekymringsfullt at vi ikke klarer å utdanne nok helsefagarbeidere. Vi trenger alle som begynner på utdannelsen i dag, og flere til, sier han, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap). 

I Helsepersonellplanen 2040, som regjeringen la fram før sommeren, foreslår de en rekke tiltak for å få flere av disse elevene til å ta fagbrev.  

Vet ikke hvorfor 

Men som Helsedirektoratet allerede har påpekt, vet ikke myndighetene nok om hvorfor de velger vekk fagbrev. Regjeringen vil sette ned en arbeidsgruppe som blant annet skal se på hvordan de kan gjøre yrket mer attraktivt for unge. 

– Hvordan kan dere vite at disse tiltakene treffer riktig når dere ikke vet hvorfor elevene velger som de gjør?

– Vi må absolutt finne ut hvorfor, fordi når ungdom starter på dette utdanningsløpet, betyr det at vi har fanget interessen deres for helsefag. Vi kan be fylkeskommunene utføre spørreundersøkelser blant de som velger påbygg. 

Basert på tilbakemeldingene helseministeren har fått fra helsefagarbeidere ute i tjenestene, peker han allerede på hva han mener må til:

– Unge mennesker er veldig vare for hva som rører seg i arbeidslivet, og der har vi noen fundamentale utfordringer som må løses. Det er fortsatt altfor mange helsefagarbeidere som jobber ufrivillig deltid.

Ifølge Fagforbundets kartlegging for året er 75 prosent av stillinger som lyses ut for helsefagarbeidere deltid. 

– Dette på tross av at vi har snakket om ufrivillig deltid i årevis. Det er klart at det er ikke så attraktivt for unge å vite at de kanskje får en jobb på 25 eller 70–80 prosent stilling når de vil jobbe heltid, sier Vestre. 

Vil øke heltidsandelen 

Som svar har regjeringen foreslått «Heltidsløftet». Et forpliktende samarbeid mellom partene i arbeidslivet og regjeringen, med mål om å øke andelen heltidsansatte i helse- og omsorgstjenestene til 90 prosent.  

Helseministeren mener også at grunnbemanningen, altså antallet faste ansatte som skal dekke behovet i tjenesten, er for lav. 

– Fafo har tidligere kartlagt at arbeidsplassene som planlegger for forventet fravær og øker grunnbemanningen deretter, får trivselen opp og sykefraværet ned. Når man samtidig reduserer vikarbruken, blir det ikke så mye dyrere, sier Vestre. 

Regjeringen foreslår å utrede og systematisk forsøke å øke grunnbemanningen, samtidig som innleien av vikarer reduseres. 

I Helsepersonellplanen skriver de at økt grunnbemanning må kombineres med mer fleksible turnusordninger og flere faste og hele stillinger. 

– Det må bli en mer bærekraftig arbeidshverdag, sier Vestre. 

Vil ha heltidskommuner 

Det finnes eksempler på kommuner som har klart å snu deltidstrenden. Ringerike kommune har arbeidet aktivt med å få opp heltidsandelen siden 2018.

I fjor var 93 prosent av utlyste stillinger for helsefagarbeidere heltid i kommunen. 

I et intervju med Fagbladet fortalte en avdelingsleder på ett av kommunens omsorgssentre at de ikke hadde turt å bruke opp vikarbudsjettet på å ansette folk i hele faste stillinger, hvis ledelsen i kommunen ikke hadde støttet dem. 

KJENT FJES: Helsefagarbeiderne Kari Christiansen (51) og Sara Helen Borgersen (29) er blitt et kjente fjes for beboer Aud Trinterud (80). På dette sykehjemmet får alle som ønsket det, full stilling.
FORBILDE: Mange i helse- og omsorgssektoren jobber ufrivillig deltid. På Heradsbygda omsorgssenter i Ringerike kommune får alle som vil jobbe heltid. Helseministeren vil at resten av landet følger etter.

– Nå skal mange dyktige fagfolk velge arbeidsgiverne sine neste år. Jeg håper at heltid blir en viktig del av kommunalvalgkampen. Alle politiske partier bør utfordres på hva vil dere gjøre for at vi skal bli en heltids-kommune, sier helseminister Vestre. 

– Kan en Arbeiderparti-ledet kommune garantere at de vil få opp heltidsandelen?

– Jeg kan ikke tenke meg at det er en ordførerkandidat fra Arbeiderpartiet som ikke vil jobbe for at vi skal nå Heltidsløftet. Folket får stille krav til oss politikere, og velge politikere som har lyst til å bli målt på om de faktisk leverer.

Helseministeren anbefaler helt klart unge å bli helsefagarbeidere. 

– Forutsetter den anbefalingen at dere kommer i mål med økt stillingsprosent og grunnbemanning, i og med at dagens situasjon er at helsefagarbeidere har det høyeste sykefravær i helse- og omsorgssektoren, og er blant de med høyt helserelatert frafall fra arbeidslivet? 

– Nei, anbefalingen står fordi jeg mener at det er et veldig viktig yrke. Jeg møter mange helsefagarbeidere som trives veldig godt i jobben sin. De er veldig stolte over yrket sitt. Men igjen: Vi må legge til rette for at flest mulig av dem som starter på utdanningsløpet, velger å gå hele veien. Og selvfølgelig ta bedre vare på de vi har, sier han. 

Flere over 25 år 

Det har i flere år vært mer populært å ta fagbrev som helsefagarbeider blant de over 25 år enn for elever på videregående skole.

Fordi så få av elevene på videregående velger fagbrev, 

Helsedirektoratet har derfor nylig anbefalt at antall studieplasser i helsearbeiderfaget ikke bør økes.

De viser til at når over halvparten av elevene velger bort fagbrev, må det heller settes inn tiltak for å motivere flere av elevene til å fullføre med fagbrev. 

Samtidig ber de om at det satses enda mer på mulighetene for å ta fagbrev i voksen alder. 

– Å satse på rekruttering gjennom inkludering av de som står utenfor arbeidslivet er enda mer effektivt og bærekraftig. Vi vet at særlig mange unge voksne står utenfor arbeidslivet i dag, sier Helen Brandstorp, 
divisjonsdirektør for kommunale tjenester og kompetanse i Helsedirektoratet.  

– Hvorfor er det så viktig at elever på videregående tar fagbrev, når det er mer populært å ta fagbrev i helsearbeiderfaget blant de over 25 år. Kan dere ikke heller satse mer på fagbrev for voksne? 

– Fordi vi trenger alle. Da må vi utdanne de unge og de voksne, sier Vestre.

Står uten læreplass  

Helt til sist er det én utfordring som virkelig opprører helseministeren: Tross lave søkertall får ikke alle elever som velger å gå i lære får å bli helsefagarbeidere læreplass. 

I 2025 fikk bare 65 prosent av søkerne fra helsearbeiderfaget læreplass, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Det er forskjeller mellom fylkene.

Mens mange elever står uten læreplass enkelte steder i landet, sliter de med å fylle opp læreplassene andre steder. 

 – Dette mener jeg er sløsing med samfunnets ressurser. Når unge mennesker har fullført to år på denne utdanningen og vil ta fagbrev, da må vi stille opp. Offentlige arbeidsgivere har et stort ansvar. Vi har presisert i oppdragsbrev til sykehusene at de skal ta inn lærlinger. Det mener jeg at kommunene også må gjøre. Jeg styrer ikke over kommunene, men jeg forventer at politikerne i lokaldemokratiet vårt er villig til å ta sin del av dette samfunnsansvaret, og sørge for at vi utdanner nok av det helsepersonellet vi trenger, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap). 

Synes unge lønna er for lav?

I Helsepersonellplan 2040 peker regjeringen på at lav lønn kan være en av grunnene til at ungdommer ikke vil bli helsefagarbeidere.
Medianlønna deres er 50.400 kr lavere i året enn medianlønna til den norske befolkningen sammenlagt, ifølge SSB. 

I etterkant av dette intervjuet har vi spurt helseministeren om:

  • Han har forståelse for at unge ønsker seg mer i lønn?

  • Om han synes de bør få mer?

  • Om han som helseminister kan påvirke lønna deres?

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) svarte i en SMS: 

«Lønn er opp til partene i arbeidslivet å forhandle om. I Norge har vi en modell som sikrer god lønnsutvikling i både privat og offentlig sektor, og som jeg er enig med LO i at vi skal beholde. Det er samtidig viktig å sikre helsefagarbeidere hele, faste stillinger som gir forutsigbarhet for inntekt, pensjon og planlegging av hverdagen.»

Powered by Labrador CMS