Forfatter Maja Lunde advarer:
– Skjermtid og KI kan gjøre oss dummere

Hun har gått i bresjen for å tråkke på bremsen.

– Det største problemet med skoledigitaliseringen er at skjermene ikke fremmer konsentrasjonen, men er distraherende, mener Maja Lunde.

Spillet om konsentrasjonen har blitt alvor nå.

Der ute er det en økende frykt for at å «tenke sjæl» skal svinne hen hos dem som vokser opp.

– Vi alle, barn, ungdom og voksne, har blitt utsatt for tyverier de siste åra, fastslår bestselgerforfatteren, som også er medieviter.

Hjemme på terrassen til familiens hus i Oslo er det bare sagingen fra et nabohus som bryter den sensommerstille morgenen.

Dopaminets konsekvenser

Ved utebordet handler det om konsekvensene av at teknologi og sosiale medier tar over for mye av tida og påvirker lek, søvn og helse. At stadig hyppigere dopamin-tilskudd fra skjermene gjør oss avhengige.

– Jeg er litt misunnelig på dem som har yngre barn nå. Det er en annen bevissthet der ute når det gjelder skjerm, mener Lunde.

Hun viser til at foreldre nå går sammen om å vente med smarttelefon til ungene. Anbefalingene om skjermbruk har blitt tydeligere bare de siste åra.

– Det gjør det lettere å sette grenser, sier Lunde.

Hun står blant annet bak flere barnebøker og klimaromaner. I 2024 kastet hun seg for alvor kastet inn debatten om teknologi og oppvekst, med boka «Skjerm barna».

Utviklingen har sprintet de siste åra, særlig når det gjelder kunstig intelligens.

Stadig flere nye datasentre for KI-industrien vokser fram, både i Norge og andre land protesterer folk.

Ifølge en fersk spørreundersøkelse publisert i Klassekampen sier 44 prosent nordmenn at de er negative til datasentre. 33 prosent er positive.

Lunde mener vi ikke vil klare løse klima- og naturkrisa om ekspanderingen av KI og teknologi fortsetter.

– Det krever voldsomme mengder vann, kraft og mineraler, fastslår hun.

Advarslene er mange

Helsepersonell har advart om skjermbruks negative virkning på hjernens utvikling.

Lærere har varsla om hvordan sosiale medier gjør det vanskeligere for elever å konsentrere seg.

Studenter møter skjermforbud i forelesningssaler, forelesere er bekymret for tap av oppmerksomhet.

Selv om det er langt igjen, er vi også i en snuoperasjon, en oppvåkning, mener Lunde.

Hun merker det når hun holder foredrag om tematikken, når hun snakker med folk, på reaksjoner etter kronikker. Holdningene er i endring.

– Det er kollektivt ansvar å få kontrollen over teknologien – det er ikke enkeltpersoners skyld at ting har utviklet seg slik det har, sier hun.

I juni kom regjeringen med nye anbefalinger om KI på skolen.

På barneskolen skal elever skjermes fra bruk i skolearbeidet. På ungdomsskolen kan en forsiktig utprøving starte.

På videregående bør elevene lære å bruke KI hensiktsmessig, mener regjeringen.

Lunde mener anbefalingene kommer for sent, og at de burde inneholdt mer.

– Vi har ingen forskning som sier at KI gir bedre læring, snarere tvert imot Når vi hele tida hopper bukk over de vanskelige prosessene som læring faktisk er, så mister vi noe.

Partier både på venstre- og høyresiden vil ha strengere kontroll med datasentre.

Høyre har fjernet «digitale ferdigheter» som grunnleggende ferdighet i sin skoleresolusjon og erstattet det med «konsentrasjon og utholdenhet».

Tidligere har myndighetene gitt anbefaling om mobilfrie klasserom og friminutt.

Aldersgrense på sosiale medier har vært diskutert lenge, i flere land.

I de norske regjeringskontorene jobbes det med et lovforslag om aldersgrense på 16 år i sosiale medier, slik Australia gjorde i fjor.

KI og frigjøring

– Dette er ikke nok, men det er store skritt på veien. Og anbefalingen om mobilfri skole viser jo hvordan en nasjonal anbefaling kan virke raskt. Men vi burde gjøre mer. Når det gjelder KI, har det skjedd altfor lite, sier hun.

For Lunde handler det også om en frigjøring fra amerikansk teknologi og tech-gigantene i USA:

– Det begynner også å bli utrygt å være avhengig av tjenester som styres av en president som Trump.

Forfatteren synes det er vanskelig å trekke fram én ting som er verst med KI.

Som produksjonsverktøy i arbeidslivet kan generativ KI være praktisk, mener hun.

For utdanningens del mener hun det dreier seg om å tenke mindre selv fordi språkmodeller blir spurt. På skolen skal elevene først og fremst lære, ikke produsere.

– Når de får muligheten til å ta snarveier hele tida, vil de i mindre grad stå i de kognitive prosessene, og dermed lære mindre. Vi risikerer at vi blir dummere.

• Barn mellom 9 og 12 år bruker i overkant av 4 timer på skjerm hver dag, ifølge Norsk mediebarometer.

• Mellom 13 og 15 år er skjermbruken i snitt rett over 6 timer daglig, mens den stiger til et snitt over 7 timer for ungdom mellom 16 og 19 år.

• Ifølge en fersk Ung i Oslo-rapport går skjermtiden blant barn går ned, men særlig på vestkanten. Også bydeler på østkanten merker nedgang, men i mindre grad.

– Er et nytt klasseskille underveis?

– Det har bekymret meg hele veien – det er typisk for liknende felt – som kosthold. Dette krever kunnskap, sier Lunde.

Grenser og regulering

Hun sier det derfor er viktig med tydelig regulering, som er lik for alle, men også god veiledning.

– Det må drives aktivt folkeopplysningsarbeid. Foreldre må få kunnskap om avhengighetsskapende design og læres opp til å bruke skjermtidsapper.

Hun drar det lenger:

– Jeg ønsker at skolehelsetjenesten blir en digital førstelinje, og virkelig tar tak i denne foreldreveiledningen.

– Hva konkret kan foreldre gjøre for mindre skjermbruk?

– Gå sammen med andre foreldre bli enige i klassen og på skolen. For én enkelt er det å stå imot veldig krevende.

Parallelt kan hver og en av oss sette grenser gjennom skjermtidsapper og aldersgrenser.

– Det er stor forskjell på 20 minutter om dagen og fem timer med reels.

Når det gjelder barnehagen, ønsker hun også endring.

– Digital praksis er i dag en del av rammeplanen. Jeg mener det må ut. Små barn trenger lek, fysisk aktivitet og kos, ikke digital kompetanse.

Selv har hun hjemmeboende tenåringer. Hun mener blant annet Snapchat er en undervurdert utfordring.

– Vi gjør for lite også for tenåringer – myndighetene snakker mest om barneskolebarna.

Helsedirektoratet har laget råd, men Lunde synes ikke de er tydelige nok.

– Jeg ønsker meg en klar anbefaling om å vente med sosiale medier til tidligst videregående.

Hva med framtida?

Selv er hun på både Facebook og Instagram, men har slettet appene fra mobilen sin.

Samtidig er sosiale medier også for henne, et verktøy i arbeidslivet.

– Sosiale medier har blitt viktig digital infrastruktur for oss på linje med veier og jernbane, som staten tar seg av. Jeg er lei av å bruke Mark Zuckerbergs stadig mer søplete tjenester for å invitere til bursdag, sier Lunde.

Hun mener vi trenger et ikke-kommersielt sosialt medium, og vil at allmennkringkastere i Nord-Europa bør gå sammen om å lage dette. Lunde er i dialog med NRK om det.

I boka har hun listet opp 38 punkter med tiltak rettet mot politikeres handling. Mange står uløst.

– Hva haster mest?

– Et forbud mot avhengighetsskapende design som gir en evig scroll, streaks, likes, pushvarsler og autoplay.

Dessuten i påvente av aldersgrenser:

– En oppdatering av skjermrådene med en tydelig anbefaling om å vente med sosiale medier til minst 16 år.

Ikke langt unna ligger nabolagets egen hundremeterskog, der sollyset lager mønster på trærne og på ansiktet hennes.

Like i nærheten lener hun seg til et barnløst klatrestativ på en lekeplass, også for bildets skyld.

Framtida kan se både lys og mørkere ut når forfatteren skal se inn i den teknologiske glasskula.

I ett scenario er vi i enda større grad logget på kommersielle steder, slik at det blir vårt sosiale liv.

– Vi klarer ikke lenger stå i tankerekker fordi vi alltid tyr til språkmodeller. Vi snakker med KI i stedet for med andre mennesker, og lar KI ta fra oss de morsomme, skapende arbeidsoppgavene. Og vi fortsetter å ødelegge natur og klima.

I et annet har oppvåkningen vi er en del av gitt resultater. Vi snakker mer om hva vi trenger for å ha det bra.

– Vi snakker mer om hva det betyr å være menneske, om kropp og berøring, det som skiller oss fra maskinene. Vi velger vekk maskinene til fordel for mennesker, natur, søvn og fysisk tilstedeværelse.

– Hva er din egen digitale last?

– Det er vel sjekking, den der «skal bare sjekke noe». Jeg har prøvd å gjøre det vanskelig.

Hun henter opp mobilen fra lomma og viser en app som ser ut til å funke for henne.

Appen spør om det hun vil klikke seg innpå er viktig, og gir en ventetid på 10 sekunder før hun kommer seg inn.

Å bruke teknologi til å regulere teknologi. Det synes hun er framtida.