Statsbudsjettet

Sirkulærøkonomi: –⁠ Vi føler på avmakt

– Store ord. Lite penger, sier administrerende direktør Runar Bålsrud i Sirk Norge. Han er oppgitt over at det ikke ble penger øremerket til sirkulærøkonomi i statsbudsjettet.

GAMMELT BLIR NYTT: Sirk Norge vil ha mye mer av dette, som på Resirkula på Hamar, men til det trengs det satsning.
GAMMELT BLIR NYTT: Sirk Norge vil ha mye mer av dette, som på Resirkula på Hamar, men til det trengs det satsning.
Publisert Sist oppdatert

Sirk Norge og administrerende direktør Runar Bålsrud raser mot at det ikke eksisterer en post for omstillinger til sirkulær økonomi. I stedet nedsetter regjeringen en ekspertgruppe og avventer regelverk fra EU.

– Strutsepolitikk, sier han. Nå håper han det vil skje noe før revidert budsjett.

– Det trengs mer enn holdninger og store ord for å oppnå gjenbruk og sirkulærøkonomi. Det trengs penger.

Dette er sirkulærøkonomi

Dette er sirkulærøkonomi

Det motsatte av lineær økonomi, som baserer seg på at produkter kjøpes nytt, kastes og blir avfall etter bruk.

I sirkulærøkonomi er det et mål at produkter skal vare så lenge som mulig.

Produkter skal repareres framfor å kastes, også når det ikke lønner seg.

Når produkter kastes, skal de gjenbrukes. Kan de ikke gjenbrukes, skal de gjenvinnes.

«Vi trodde det ville øremerkes i hvert fall noe penger, i kjølvannet av de store ordene i Hurdalsplattformen.»

Runar Bålsrud, administrerende direktør Sirk Norge

Kommer til å koste

Organisasjonen ba om én milliard til omstillinger til sirkulærøkonomi, men Sirk Norge og Klima og miljødepartementet synes å være totalt uenige om hva som trengs.

– En politisk satsing trenger ikke å handle om økte budsjettmidler, spesielt ikke for sirkulær økonomi svarer statssekretær i Klima og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad (SP).

– Det gjør det absolutt, mener Bålsrud. Han viser til at uansett hva som vedtas av regler, vil det være behov for store beløp til støtteordninger.

Sirk Norge

Sirk Norge

Sirk Norge var inntil i sommer, kjent som Avfall Norge. Det er interesseorganisasjonen for alle som jobber med avfall, det vil si landets kommuner og en del private aktører. Organisasjonen har som hovedmål å sørge for at det er minst mulig avfall å samle inn, at produkter i stedet gjenbrukes og innsamlet gjenvinnes på best mulig måte.

Skulle være et foregangsland

– Jeg er skuffet. Vi var ganske sikre på at det ville bli øremerket penger til dette i statsbudsjettet. I stedet har vi bare fått en handlingsplan, som egentlig er mer en opplisting av hva som vil komme fra EU, samt opprettelse av en ekspertgruppe. Ekspertgruppa skal levere til våren, men uansett hvilke tiltak gruppa kommer med, så vil det koste. Da er det rart at ikke det settes av penger, sier han.

Bålsrud peker på ambisjonene i Hurdalsplattformen.

– Norge skulle være et foregangsland. I stedet sitter vi stille i båten og venter på regler fra EU. Da er det bedre å si at vi ikke har ambisjoner.

Enklest å kjøpe nytt

– Det enkleste er å operer med en volumbasert lineær økonomi inn i framtiden. Modellene og forretningskonseptene er der allerede for det. Da kan næringslivet fortsette å for eksempel tjene penger på at du kjøper en ny skjorte hyppig framfor å reparere den gamle, beskriver Bålsrud.

– Men da må vi slutte å kalle oss et foregangsland, og heller si rett ut at vi sitter på gjerdet og venter på nye regler fra EU. Nå føler vi på avmakt, sier Bålsrud.

Hvorfor sirkulærøkonomi

Hvorfor sirkulærøkonomi

Argumentene for mer sirkulærøkonomi er:

1: Verden tappes i høy fart for ressurser med en økonomi som er basert på hyppig kjøp av nye produkter.

2: Kjøp og kast av varer som ofte er transportert halve jorden rundt, utgjør et av de største klimaavtrykkene.

– Vi prioriterer det høyt

Statssekretær i Klima og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad (SP), er uenig i at regjeringen nedprioriterer å fremme sirkulær økonomi. Tvert imot.

– Det er høyt prioritert. Det skal bidra til å nå mål både innen klimapolitikk, miljøpolitikk, næringspolitikk og bidra til rettferdig omstilling. Vi klarer ikke natur og klimamålene uten å få til overgangen til en mye mer sirkulær økonomi, fastslår hun.

Så langt er administrerende direktør for Sirk Norge og hun enige, men ikke når det kommer til å faktisk sette av penger til det.

– Sirkulær økonomi handler veldig mye om å utvikle regelverket så det fremmer sirkularitet i alle deler av økonomien. I tillegg er sirkulærøkonomi et tverrgående satsingsområde. Arbeidet omfatter mange ulike tiltak og budsjettposter i flere departementer og det er derfor ikke lett for en leser av budsjettene å få en samlet oversikt over den totale innsatsen, sier hun.

– Disse postene er småpenger i forhold til hva som kreves for å hjelpe næringslivet til å legge om til en mer sirkulær økonomi. Det er derfor Sirk Norge har foreslått å øremerke én milliard kroner, svarer Bålsrud.

Penger som styrer til slutt

– Å operer med en volumbasert lineær-økonomi inn i framtiden er det enkleste. Da er modellene og forretningskonseptene allerede på plass, modeller der næringslivet tjener penger på at du kjøper en ny skjorte hyppig framfor å reparere eller kjøpe brukt, beskriver Sirk Norge-direktøren.

Han påpeker at uansett holdninger, ønsker, mål og retningslinjer, så er det penger som blir det styrende til syvende og sist.

– Jeg har selv sittet mang en gang i min tid som ordfører og sett hvordan offentlig innkjøp til slutt avgjøres med pris, uansett om man ønsker og har vedtatt gjenbruk eller miljøvennlige løsninger. Det vi trenger er tøffere regelverk og penger til omstilling.

Powered by Labrador CMS