Lønnsoppgjør 2026
Nye KS-tall: Lønna til assistenter og fagarbeidere har vokst minst
Fagarbeidere og folk i stillinger uten krav til utdanning har hatt den svakeste lønnsveksten i Kommune-Norge de siste fem årene, viser en ny KS-analyse.
I forrige uke publiserte KS en analyse av lærernes lønn, der de også trekker inn andre grupper i kommunal sektor.
De som kommer dårligst ut, er assistenter. Lønna deres økte med 22,3 prosent de siste fem årene. Dette er folk som jobber i helse, i skoleverket eller andre steder, uten fagbrev.
Fagarbeidere, som helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere har samtidig blitt løftet med 23,4 prosent.
Barnehagelærere og pedagogiske ledere har gått opp 23,6 prosent. Lærere har hatt en samlet lønnsvekst på 25 prosent, mens sykepleiere ligger på 25,5 prosent.
Forskjellene er altså ikke så store, men nå pågår lønnsoppgjøret i kommunal sektor, så slike tall kan påvirke når den «kommunale kaka» skal deles.
– Konklusjonen i analysen er en jevn utvikling mellom alle gruppene de siste fem årene. Det gjelder både i sentrale lønnstillegg, og i realisert lønnsvekst, oppsummerer spesialrådgiver Gunnar Owren i KS, som jobber med tall og analyse.
KS representerer arbeidsgiversiden i lønnsoppgjøret.
– Det er for dårlig
Eirik Stivold (36) har jobba som assistent i tolv år i Heim kommune. For et par år siden tok han fagbrev. Han kommenterer tallene slik:
– Det er for dårlig. Det er selvsagt helt ok at sykepleiere og andre med høyere utdannelse har mer lønn, men lønnsøkningen burde være lik, sier Stivold.
Han er også opptatt av at lønnsøkning i prosent slår skjevt ut for de med lavest lønn: 10 prosent mer til en med lav lønn utgjør færre kroner enn 10 prosent mer til en høy lønn.
– Jeg håper de i årets lønnsoppgjør kan fokusere mer på assistenter og helsefagarbeidere. Jeg håper også det blir mer menn i helsevesenet. Vi er ikke så mange, sier Stivold.
Fikk mye sentralt
Ufaglærte og fagarbeidere ligger altså litt lavere enn andre i den faktiske utviklingen i lønn i norske kommuner de siste fem årene.
– Likevel er det disse to gruppene som har fått de høyeste tarifftilleggene målt i prosent i de sentrale tariffoppgjørene de siste fem årene, forteller Owren.
Når de med høyere udanning likevel drar fra på lønn, skyldes dette lokale pott-forhandlinger, andre lokale tillegg og såkalte sammensetningseffekter, ifølge KS’ analyse.
Lærere får oppmerksomhet
Når de såkalte TBU-tallene lanseres hvert år, har lærerne og undervisningspersonell ofte blitt trukket fram, fordi de blir skilt ut som en egen gruppe.
TBU-tallene har gjentatte ganger konkludert med at lærerne kommer dårligere ut enn andre kommunalt ansatte.
– Dette vies mye oppmerksomhet i media, og søkelyset på undervisningspersonell fører det til at andre viktige grupper ikke løftes fram på samme måte, sier Owren.
I de årlige TBU-rapportene skilles det av historiske årsaker mellom «undervisningspersonell» og «øvrige ansatte». Før fikk kommunene nemlig dekket lønna til lærere av staten, derfor var det viktig å følge med på utviklingen. Men dette ble avsluttet i 2004.
Etter KS’ syn har begrunnelsen for å skille de to gruppene på denne måten nå falt bort, skriver KS i analysen.
TBU inkluderer mange høytlønna
Owren peker på to grunner til at han mener TBU-tallene ikke viser hele bildet:
- I gruppa med «undervisningspersonell» er det også med undervisningsansatte uten godkjent utdanning. I noen år er har det vært store endringer i denne gruppen, som under pandemien og i 2025. Det påvirker snittlønna.
- I gruppa «øvrige ansatte» er det alt fra assistenter til kommunedirektører. Her er også 33.000 høytlønna kommuneansatte, særlig ledere og akademikere med lokal lønnsdannelse. Mellom 2020 og 2025 har denne gruppa økt med nesten 5000 årsverk.
– Dette påvirker tallene kraftig, sier Owren.
I KS’ analyse er disse 33.000 holdt utenfor tallene.
Variert over tid
KS-rådgiveren påpeker også at lønnsveksten for de ulike gruppene har variert over tid:
– Ser vi for eksempel på den foregående femårsperioden, altså 2015 til 2020, var lønnsveksten lavest for lærere og de uten høyere utdanning, som fagarbeidere, sier Owren.
Da var det mange grupper som ikke hadde reallønnsvekst, det var altså slik at lønna økte mindre enn prisene ellers i samfunnet.
Det er nettopp det som er hovedkravet i årets oppgjør, både fra Fagforbundet og andre forbund: Reallønnsvekst.
Fra 2015 til 2020 var veksten i kommunal sektor høyest for de med høyere utdanning, bortsett fra lærere.
– Men heller ikke i den perioden var det veldig store forskjeller, sier Owren.
Øker forskjellene?
Ser man overordnet på tallene, kan det virke som om forskjellene i Kommune-Norge øker:
Når de med lavest lønn i kroner og øre også er de som får lavest lønnsøkning i prosent, vil de bli hengende etter.
– Det er vanskelig å konkludere, uten å gjøre nærmere undersøkelser. Men en rapport fra 2024 viser at økte lønnsforskjeller i kommunene hovedsakelig skyldes større avstand mellom topp og bunn, og i mindre grad utviklingen i midten av lønnsfordelingen, sier Owren.
Rapporten fra 2024 beskriver forskjellene i kommunal sektor som små, sammenlignet med privat sektor. Fra 2004 til 2008 ble lønnsforskjellene i kommunesektoren mindre, mens de har økt igjen fram mot 2023.
