– Vårt mål er å bli nedlagt 

På Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo får årlig rundt 600 mennesker som ikke har lovlig opphold i Norge, gratis helsehjelp. Helsesenteret jobber samtidig for at gruppa skal få lik tilgang og rett til ordinære helsetjenester som alle andre.

– Vi ønsker at de skal få full rett til helsehjelp. Vårt mål er å bli nedlagt, sier virksomhetsleder Linnea Näsholm og koordinerende sykepleier Hilde Reksjø til Fagbladet.

Kurs om papirløse pasienter

I mellomtida oppfordrer de helsepersonell til å skaffe seg kunnskap om handlingsrommet som allerede finnes for å yte papirløse den helsehjelpa de trenger.

Nå kan de gjøre det gjennom et nyutvikla e-læringskurs, som ligger åpent tilgjengelig på Kompetansebroen.no.

– Vi oppfordrer alle til å gi helsehjelp til denne gruppa. Men vi møter fortsatt noen som lurer på om de kan gi papirløse migranter helsehjelp, eller om det er lov å gi mer helsehjelp enn det som er akutt. Det er verken straffbart eller ulovlig å gi helsehjelp, slår Näsholm fast.

Men helsepersonell bør kjenne til minimumsrettighetene som gjelder, og praktiske og administrative barrierer de kan støte på, i møte med papirløse pasienter.

Jobber for likebehandling

Målet med kurset er å bidra til å redusere helseulikheter og sikre at alle får den hjelpen de trenger og har rett på.

– Mange kan bli veldig opphengt i at folk er papirløse og ikke har fulle rettigheter. I stedet for å tenke hva pasienten de har foran seg trenger, sier Reksjø.

Eller de tenker på betalingen når en pasient er blitt henvist til dem fra Helsesenteret.

– Men det er ikke helsepersonellets oppgave å tenke på penger før behov. Egentlig bør de glemme at folk er papirløse, og gjøre det de må gjøre.

Omfangsrikt tilbud

På helsesenteret sørger et mangfold av hovedsakelig frivillige helsearbeidere for at papirløse pasienter nettopp får hjelpen de trenger.

Lege, sykepleier, jordmor, sosionom, psykiatrisk sykepleier, psykiater, psykolog, gynekolog, øyelege, optiker, fysioterapeut, bioingeniør, farmasøyt, tannlege og tannpleier.

– I tillegg har vi miljøarbeidere, matlagere og tolker, sier Näsholm, etter å ha vist Fagbladet rundt gjennom et luftig venterom og smale ganger med diverse små kontorer, laboratorium og behandlingsrom.

Frivillig innsats

I fjor var 127 aktive frivillige i sving på senteret, sammen med 5,1 årsverk ansatte. De fast ansatte legger til rette, leder og koordinerer arbeidet, samt driver formidling og påvirkningsarbeid. 

De frivillige, som må ta minst èn 4-5 timers vakt i måneden, er de som yter det meste av helsehjelpa.

Men senteret har en fast ansatt lege i 40 prosent stilling, som tar seg av oppfølging av blant annet prøvesvar og epikriser, og kaller inn pasienter som trenger kontroller.

Tirsdag og torsdag er drop-in-dager.

– Da kommer folk på døra og melder sitt behov, og får den hjelpen vi kan gi dem, sier Reksjø.

Vanlige sykdommer

Pasienter som trenger oppfølging blir satt opp til timer hos den faste legen, eller henvises til spesialisthelsetjenesten. 

Senteret behandler mest helt vanlige sykdommer og plager som du finner på et hvilket som helst legekontor.

Reksjø ramser opp muskel- og skjelettsykdommer, hudplager, gastroproblemer som sure oppstøt, høyt blodtrykk, og diabetes.

Dessuten er det mange som sliter med traumer og depresjon, som følge av opplevelser i hjemlandet, under flukten, eller den håpløse situasjonen de lever i her.

Dette er papirløse

Papirløse migranter er personer som har fått endelig avslag på søknad om asyl, men som av ulike årsaker fortsetter å oppholde seg i Norge.

Gruppa omfatter også personer som ikke har søkt asyl eller er blitt registrert av norske myndigheter, og personer som har mistet oppholdstillatelsen.

I 2011 kom en forskrift som regulerer og begrenser retten til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i her i landet. 

Den sier at alle har rett på øyeblikkelig hjelp, og rett til vurdering i spesialisthelsetjenesten, at gravide har rett på oppfølging på helsestasjon, og at alle barn har fulle rettigheter.

Kritiserer forskrift

Papirløse har også rett til å få nødvendig hjelp med tilstander som ikke kan vente mer enn tre uker på behandling før det får skadelige konsekvenser. Men regelen fungerer dårlig, mener kritikerne.

– Helsepersonell opplever at det er vanskelig å vurdere hva som er helt nødvendig, og det fører til vilkårlig behandling, sier Näsholm.

Men det største problemet er at disse menneskene ikke har rett på fastlege.

– Det begrenser mulighetene til å få en henvisning til spesialisthelsetjenesten. Eller få resept til medikamenter, eller undersøkelse og oppfølging etter sykehusinnleggelse.

Samarbeider med sykehus

Helsesenteret forsøker derfor å fungere som primærhelsetjeneste for gruppa, og henviser pasienter ved behov til undersøkelser og behandling i spesialisthelsetjenesten, eller til helsestasjoner.

– Vi har avtale med Diakonhjemmet sykehus, og henviser de fleste av våre pasienter som trenger videre undersøkelser dit, sier Reksjø.

Men for undersøkelser som Diakonhjemmet ikke tilbyr, må de bruke andre sykehus.

Skaper problemer

Det er et praktisk problem at papirløse mangler norsk personnummer. Helsesenteret løser det med å gi pasientene et unikt hjelpenummer når de henviser videre. 

Men også sykehusene lager egne hjelpenumre, og gjerne et nytt for hver gang samme pasient blir henvist. Det gjør det krevende for helsepersonell å få oversikt over pasientens helse i en akuttsituasjon.

– Sykehusene har mulighet til å slå sammen journalene når de blir klar over det. Men vi jobber også for at pasientene skal ha et unikt hjelpenummer.

Resept på papir

En annen barriere for likeverdig helsehjelp er at elektroniske henvisninger eller resepter ikke fungerer. På helsesenteret får pasientene resepter på papir.

– Vi har en avtale med et apotek på Grønland i Oslo. Avtalen innebærer at vi går god for pasienten. Når våre pasienter kommer med resept fra oss, så krever de ikke legitimasjon. Så samler de opp fakturaene og sender til oss, sier Reksjø.

På et annet apotek risikerer de å ikke få ut medisinen fordi de ikke har gyldig ID, eller de blir bedt om å betale.

Näsholm påpeker at det ikke er noen finansiell ordning rundt forskriften. Det betyr at de fastlegene som likevel velger å se pasientene, ikke får noe refusjon for helsehjelpen.

Mangler penger

Samtidig må pasientene i utgangspunktet betale når de kommer på sykehus, selv om de har rett til svangerskapskontroll eller å føde der.

– Derfor er det veldig mange som kvier seg for å oppsøke helsehjelp. De er redd for fakturaene. Det er ikke lov å spørre om forhåndsbetaling, men noen ganger ser vi det blir gjort likevel.

Ifølge spesialisthelsetjenesteloven § 5-3 skal den som yter helsehjelp dekke kostnaden hvis pasienten ikke kan betale.

– Men dette vet ikke alle, for de er sjelden i situasjonen der de yter helsehjelp til denne gruppa, sier Näsholm.

Helsesenteret jobber derfor med å få sletta fakturaer fra spesialisthelsetjenesten for pasientene sine.

– Når vi viser til den paragrafen, får vi sletta de fleste fakturaene.

Politiske hensyn

Den største gruppa pasienter i fjor var faktisk ikke asylsøkere, men tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdekort, spesielt romfolk fra Romania. Uten helsetrygdekort kan de ikke oppsøke Oslo kommunes leger, som turister ellers kan benytte seg av.

– De må gå på legevakta for det akutte, men ellers havner de i ganske lik situasjon som papirløse uten oppholdstillatelse.

For øvrig var mange pasienter fra Etiopia, Somalia, Eritrea, Iran, Irak og Afghanistan – og ellers 60 andre land.

Näsholm og Reksjø mener vi må se papirløse migranters rett på helsehjelp uavhengig av innvandringspolitikken som føres.

– Dette er personer som bor her og som har gjort det over tid. Da må vi klare å ivareta menneskerettighetene til den lille gruppa som blir igjen, og som kan være vanskelig å få returnert.

Får medhold

Reksjø påpeker at det stadig er noen pasienter som får tatt saken sin opp igjen, og får opphold grunnet nye opplysninger eller saksfeil. 

Asylsøkerorganisasjonen NOAS vinner gjennom med ca. 65 prosent av sakene de tar opp.

– Nå rundt jul var det tre–fire av våre som har vært her i mange år som fikk opphold. Selv om du er papirløs, er du ikke automatisk en snylter og svindler. Du kan ha blitt urettferdig behandla av det norske systemet. Eller det kan ha kommet nye opplysninger i saken. Det er viktig å få fram, sier hun.

Lokale løsninger

Noen steder har man begynt å gi papirløse helsehjelp i kommunal regi. I Bergen har for eksempel et kommunalt drevet fastlegekontor nylig overtatt ansvaret. I Oslo gir kommunen økonomisk støtte til helsesenteret, samt helsehjelp til gravide og barn på helsestasjoner. Men pasientgruppa er fortsatt ikke inkludert i eget primærhelsetilbud.

– Vi venter fortsatt på en løsning i Oslo og jobber for at kommunen tar større ansvar.

Viktig LO-vedtak

Men målet er egentlig en universell ordning for hele landet. LO-kongressens vedtak sist vår om at organisasjonen skal jobbe for papirløses rett til helsehjelp i primær- og spesialisthelsetjenesten, kan bli viktig drahjelp. 

Iren Luther i Fagforbundets ledelse lovet å følge opp vedtaket, og har nå startet arbeidet med å overtale politikere og partier. 

Slik følger Luther opp LO-vedtaket

Iren Luther i Fagforbundet lovet å jobbe hardt for at LO-kongressens vedtak om på styrke papirløses helserettigheter skulle bli mer enn ord. Så hva har skjedd ?

Lederen for Yrkesseksjon helse og sosial har med støtte fra resten av forbundets toppledelse begynt å løfte saken til et høyt politisk nivå. Hun har vært i kontakt med noen sentrale stortingspolitikere, og planlegger å snakke med flere.

– Jeg er så vidt i gang, sier Luther, som har møtt velvilje, men venter på konkret svar fra sentrale partihold.

Nå står kontakt med partier hun vanligvis har mindre med å gjøre for tur. 

– Og siden jeg sitter i utvalget som skal utrede ny pasient- og brukerrettighetslov, er det naturlig å ta opp saken der.

Luther ble veldig glad for kongressvedtaket, som ikke ble foreslått av Fagforbundet, og understreker at det også blir viktig å samarbeide med LO-ledelsen i det videre arbeidet.

– Denne saken er viktig for meg. Jeg er jo sjukepleier og jobbet tidligere ved Diakonhjemmet som tar i mot papirløse pasienter.

Hennes egen fagforening, Fagforbundet sykehus og helse Oslo, har dessuten over mange år gitt økonomisk støtte til Helsesenteret for papirløse migranter.

Luther mener bedre helsehjelp til papirløse handler om å oppfylle deres menneskerettigheter. Derfor bør det være et offentlig ansvar å ivareta deres helse.

– Jeg kan være for en streng asylpolitikk, men dette er folk som er i landet. Da kan ikke vi som et av verdens rikeste land ha på oss at de ikke har tilgang til fastleger som kan sørge for medisiner og behandlingen de trenger.

Näsholm er glad for å ha Fagforbundet, som representerer så mange helsearbeidere, med på laget. Flere medlemmer jobber dessuten både som frivillige og som ansatte ved helsesenteret.

Se til naboene

Norge er et av landene med strengest lovverk rundt helsehjelp til papirløse.

– Både Sverige og Finland har bedre helserettigheter for gruppa.

Det samme gjelder Sør-Europa som også har refusjonsordninger vi ikke har i Norge.

Helsesenteret ser at minimumsrettighetene papirløse har i Norge heller ikke alltid blir ivaretatt. Det skyldes ikke bare manglende unikt hjelpenummer og rett på fastlege, men også manglende kunnskap. 

Nødvendig kunnskap

Helsearbeidere har et ansvar for å sette seg inn i pasientens situasjon og behov, og vite hvordan de kan gi god helsehjelp, understreker Näsholm og Reksjø.

E-læringskurset er for dem som jobber i ulike tjenester som fastlege, legevakt og sykehus. Det finnes papirløse i hele landet. Men de færreste får mengdekunnskap og mye erfaring.

– Så det kan kanskje føles litt overveldende når du først står i en situasjon der pasienten er papirløs.

Kurset gir kunnskap om rettigheter som gir helsepersonell handlingsrom, og støtte til å løse noen av utfordringene man kan stå i.

– Det er ingenting i veien for å gi mer helsehjelp til papirløse. Men vi løser jo ikke utfordringen med forskriften som vi ønsker å bli kvitt.