SV, Rødt, MDG og Sp raser over regjeringas kommune-økonomi
Fagforbundet og KS frykter kutt i velferden. Regjeringa mener de gir kommunene økt handlingsrom.
Publisert
Regjeringa foreslår å øke kommunesektorens økonomi med 3,2 milliarder kroner i frie midler i neste års statsbudsjett.
Det betyr:
2,6 milliarder mer til kommunene
600 millioner mer til fylkeskommunene
Men verken KS, som organiserer arbeidsgiverne i norske kommuner, eller Fagforbundet er fornøyd.
Kutt og stengte veier
KS frykter at statsbudsjettet for neste år legger opp til kutt i velferdstjenestene i kommunene, og kanskje til og med stengte veier og broer.
Fagforbundet er bekymret for ansatte som allerede melder om for lav bemanning ute i de kommunale tjenestene.
– Våre medlemmer forteller at de hele tiden må løpe raskere. De går hjem fra jobb med dårlig samvittighet. Kommunene trenger flere midler for å sørge for at vi har folka i tjenesten, sier Fagforbundets leder, Helene Harsvik Skeibrok til Fagbladet.
Gunn Marit Helgesen i KS mener regjeringa bommer på den tøffe virkeligheten norske kommuner og fylkeskommuner står i.
35 av Norges 357 kommuner er på den såkalte Robek-lista. Det er et register over kommuner i økonomisk ubalanse.
Det er det høyeste antallet siden 2016.
Samtidig svarer én av fem kommunedirektører at de ikke har økonomi til å levere tjenester de finner forsvarlige, ifølge en ny undersøkelse fra Kommunal Rapport.
Ber om hjelp fra Stortinget
– Vårt håp nå er at mange partier på Stortinget vil bedre kommuneøkonomien. Vi forventer at vekst må komme i frie inntekter, fordi det er store variasjoner i kommune-Norge. De har ulike behov og utfordringer, sier Helgesen.
Hun omtaler statsbudsjettet som et rent forhandlingsbudsjett.
– Her er det mye å gå på. Regjeringa er avhengig av å få et flertall i Stortinget, så da må noen sørge for at det plusses på her, sier hun.
Lover mer
Budsjettpartner Rødt deler skuffelsen.
– Det er skuffende at regjeringa legger seg så lavt til kommunene. Det har vært smalhans i kommunene i mange år. Kommuner i hele Norge er kriserammet. Vårt utgangspunkt er at kommuneandelen må opp. Så skal vi se hva vi får til å forhandle med de andre.
Det sier Rødts finanspolitiske talsperson Mímir Kristjánsson til Fagbladet.
Han vil ikke tallfeste hva partiet mener kommunene bør få, men viser til at de i sine tidligere alternative statsbudsjetter har lovet mange milliarder mer til kommunene.
Bekymret for lokaldemokratiet
– Vårt utgangspunkt er at kommunene skal få mer å rutte med enn det de har fått av regjeringa.
SVs kommunalpolitiske talsperson på Stortinget Anne Lise Fredlund mener kommunebudsjettet er for dårlig.
– Vi trenger at lokaldemokratiet kan drive med utvikling. Nå legges det opp til et kutt- og effektiviseringsprosess. Det gir lite rom for å bedre lokalpolitikken, som å styrke velferden, øke grunnbemanningen og sørge for finansiering av ressurskrevende tjenester. Det ligger det ikke an til i regjeringens forslag. Mindre penger gir færre tjenester, sier Fredlund til Fagbladet.
Finanspolitisk talsperson i MDG Oda Indgaard, skriver i en e-post til Fagbladet:
– Et av de vanligste innspillene jeg får når jeg banker på dører og snakker med folk, er at folk er bekymra for de nære tjenestene der de bor. Vi vil investere i oppveksttjenestene for våre barn og unge. Det gjør man ved å styrke kommuneøkonomien, og dette vil garantert bli et tema i forhandlingene.
– Et budsjett for nedleggelser
Arbeiderpartiet-regjeringa skal forhandle om budsjettet med sine budsjettpartnere Senterpartiet, SV, Rødt og MDG.
Det har ikke lyktes Fagbladet å få en kommentar fra Senterpartiet, men partiets finanspolitiske talsperson Bjørn Arild Gram uttaler seg kritisk til statsbudsjettets kommuneøkonomi til NTB:
– Dette er et budsjett for nedleggelser av sykehjem, barnehager og skoler. Det fører til sentralisering av tjenester folk trenger. Kommunene leverer tjenester folk trenger i hverdagen, og dette er rett og slett altfor dårlig, sier Gram, som etterlyser distriktssatsing.
Mener de øker handlingsrom
Kommunal- og forvaltningsminister Bjørnar Skjæran (Ap) ser derimot litt lysere tider i vente.
– Vi løfter jo de frie inntektene til kommunene. De får en reallønnsvekst på 3,2 milliarder. Det gir kommunene et litt større handlingsrom i 2027 enn i 2026, sier han til Fagbladet.
Da regjeringa så for seg de første planene for 2027-statsbudsjettet i mai, så de for seg at kommunene kom til å trenge mer i frie inntekter.
Da gikk Skjæran ut og lovet mellom 3,5 og 4 milliarder kroner mer i frie inntekter til kommunene, ifølge NTB.
– Det har jo skjedd ting underveis. Situasjonen er omtrent en halv milliard bedre nå enn da proposisjonen ble lagt fram i mai. Så at vi nå legger oss på 3,2 milliarder betyr det fortsatt en halv milliard i realvekst utover prisveksten, sier han til NTB.
Ber kommunene gjøre sin del av jobben
Skjæran mener det er viktig å få med seg at veksten i fire inntekter kommer på toppen av to år med historisk vekst i frie inntekter.
– De kommunene som har klart å gjort sin del av jobben, har bedre økonomi enn det som var et veldig vanskelig år i 2024, sier han til Fagbladet.
– Men samtidig sier både KS og Fagforbundet at budsjettet deres vil bety kutt i velferdstjenester. Kan dere da fortsatt si at økningen i frie inntekter er tilstrekkelig?
– Tallene lyver jo ikke. Samtidig så vet vi at omtrent én av tre kommuner har hatt et negativt driftsresultat i 2025. Kommune-Norge står i flere utfordringer med flere eldre over 80 år, og et ganske kraftig økt tjenestebehov innenfor helse og omsorg. Dette skjer samtidig som mange kommuner får mindre tilgang på arbeidskraft. Det er en utfordring som vi er nødt til å møte, og den møter vi med forutsigbare inntekter, sier han.
Skjæran legger til at de fortsetter det systematiske arbeidet med å ta ned den statlige detaljstyringen for å gi kommunene får et større handlingsrom til å til å klare omstillingen.
– Men omstillingen må fortsette. Det er ingen vei utenom. Befolkningsendringene er sånn som de er, og derfor er det en jobb som vi må gjøre i dag, sier han.
– Betyr det at dere tar høyde for at det blir kutt i velfredstjenestene?
– Når vi har en vekst i frie inntekter er det økt handlingsrom. Det skal ikke i seg selv gi et behov for å kutte i velferdstjenester. Men alle kommuner må hele tiden sørge for at utgiftene står i forhold til inntektene, og at man driver tjenesteproduksjonen sin effektivt nok. Der er det stor forskjell på kommunene. Der må de som gjør for lite på det området kanskje lære av de aller beste, sier Skjæran.
