Skattekommisjonens forslag:
– Våre medlemmer betaler mer av lønna si i skatt enn de rikeste 

Hvis skattereformen blir vedtatt, går de største skattekuttene i kroner til dem med høyest inntekt. 

UROLIG: Helene Harsvik Skeibrok er bekymret for økt ulikhet hvis Skattekommisjonens forslag blir vedtatt i Stortinget.
Publisert Sist oppdatert

Saken oppsummert

  • Skattekommisjonen foreslår skattelettelser i inntektsskatten på over 20 milliarder kroner. De største kuttene går til dem med høyest inntekt, som kan få rundt 9.200 kroner mindre i skatt, ifølge VG. 

  • Fagforbundet reagerer på at folk i vanlige yrker betaler en større andel av lønna i skatt enn de rikeste. Forbundet advarer om at kutt i formuesskatten kan gi større økonomiske forskjeller.

  • Kommisjonen er ikke enig om nivået på formuesskatten, men vil beholde den i en justert form. Om forslagene får flertall i Stortinget er fortsatt usikkert.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av Fagbladets redaksjon.

Skattekommisjonen foreslår lettelser i inntektsskatten på over 20 milliarder. 

De største skattekuttene i kroner går til dem med høyest inntekt.

De får rundt 9.200 kroner mindre i skatt, skriver VG, etter at skattekommisjonen la fram sin rapport onsdag formiddag. 

Liten effekt

De med aller lavest inntekt får liten eller ingen effekt fordi de allerede betaler lite skatt, skriver avisen. 

Samtidig vil andre skatter og avgifter – for eksempel fra bolig, hytter, elbiler og noen typer aksjer vil påvirke hva som blir det totale skattenivået for den enkelte.

– Våre medlemmer som jobber som jobber i viktige og vanlige jobber, som for eksempel helsefagarbeidere, betaler mer av lønna si som skatt enn de aller rikeste.

Det skriver Helene Harsvik Skeibrok, leder i Fagforbundet, i en pressemelding.

Skeibrok sier i et intervju med Fagbladet at utgangspunktet bør være å bevare den norske modellen der alle betaler etter evne i mange år.

– Det er for å sikre tilliten og de gode velferdsordningene vi har i dag. De som tjener mest, bidrar mest, og de som tjener minst, bidrar mindre.

– Betyr det at du mener at det er rettferdig at de som tjener mest, får det høyeste skattelette?

– Jeg har ikke lest hele rapporten ennå. Det er viktig å se på hvordan helheten av skatter, og avgifter treffer. Samtidig må vi sørge for at de som tjener mest bidrar mer. Det bør ikke være sånn at våre medlemmer skal betale en høyere andel av sin inntekt enn de som tjener mer.


– Ikke perfekt

Skeibrok tar til orde for å bevare dagens skattemodell, selv om hun også synes den har svakheter.

– Jeg tror ikke det er mulig å finne en modell som er 100 prosent perfekt. Men vi ønsker ikke en dårligere modell enn vi har i dag. Det må være en rettferdig innretning.

– Hvilken tiltro har du til at Arbeiderpartiet, partiet som mottar aller mest støtte fra Fagforbundet, vil lande en skattereform som er til medlemmenes beste?

– Vi skal selvfølgelig være med å påvirke. Vi ser verdien av et bredt forlik som kan stå seg over tid, men ikke for enhver pris. Samtidig er det et godt mål med forutsigbarhet for næringslivet, arbeidstakere og innbyggere.

Skattekommisjonen foreslår både kutt i formuesskatten og inntektsskatten. 

SV, Rødt og Fagforbundet har uttrykt stor skepsis mot å kutte i formuesskatten. 

– Ulikheten i formue er stor og mye større enn ulikheten i inntekt. Hovedproblemet med formuesskatten er at den er for lav og ikke for høy. Vi håper partiene finner frem til en omfordelende og rettferdig løsning, skriver Skeibrok. 

Ikke enig 

Medlemmene av skattekommisjonen har ikke klart å bli enige om hvilket nivå de mener formuesskatten bør ned på. 

– Kommisjonen mener at et realistisk kompromiss i Stortinget innebærer at formuesskatten fortsatt skal være en del av det norske skattesystemet, men at innretningen forbedres, og nivået reduseres fra dagens nivå, sa leder av skattekommisjonen Eigil Knutsen, da rapporten ble lagt fram onsdag. 

Målet til skattekommisjonen er en skattereform som har bred politisk støtte, slik at den står seg over tid, uavhengig av hvem som har regjeringsmakten.

Frp og Rødt utenfor 

Fremskrittspartiet har hele tiden valgt å stå utenfor kommisjonen, og Rødts representant har nylig trukket seg.

Både Fremskrittspartiet og Høyre mener at formuesskatten skal fjernes helt. 

Om endringene som foreslås av skattekommisjonen kan få flertall i Stortinget er usikkert. 

– Jeg håpet å få en kommisjon som kunne komme med forslag som pekte i retning av et forlik, og det har vi fått – selv om jeg ikke mener noe om alle enkeltforslagene, sa finansminister Jens Stoltenberg på pressekonferansen.

HÅPEFULL: Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) under pressekonferansen onsdag.

Fremskrittspartiet holder døra åpen for å være med på et skatteforlik, men kommer samtidig med krav om store skatte- og avgiftslettelser, skriver NTB. 

I tillegg til å ville fjerne formuesskatten vil de redusere inntektsskatt, halvere matmomsen og kutte i drivstoffavgiftene.

Bekymret 

Skeibrok i Fagforbundet uttrykker bekymring for retningen samfunnet kan gå i hvis formuesskatten reduseres: 

– Når de som tjener mest betaler veldig mye lavere skatt enn de med lavere inntekter blir formuene konsentrert på svært få, og den økonomiske ulikheten øker. Dette er ikke en ønsket utvikling, skriver hun.

Hun er særlig bekymret for at en utvikling hun ser i andre land:

– Ultrarike enkeltpersoner tar til seg politisk makt gjennom milliardformuer som verktøy. Det har vi også sett solide forsøk på her til lands, sier Skeibrok.

Leder av kommisjonen Eigil Knutsen, sier til NTB at forslagene deres ikke vil føre til mer ulikhet. 

Han understreker at kommisjonens anbefalinger må ses som en helhet.

– Alle kan komme bedre ut i sum. Det har vært kommisjonens mål med våre forslag for å sikre at det kan stå seg over tid med et flertall i Stortinget, sier Knutsen.

Skattekommisjonens forslag:

  • Senke formuesskatten. Øke bunnfradraget.

  • Kutte i skatt på inntekt/trygd. Øke personfradraget.

  • Sette 67 års aldersgrense for personskattefradrag for pensjonister. Gradvis innføring.

  • Oppheve skattefritak for salg av hytter og fritidsboliger.

  • Øke krav til tre års botid for skattefri gevinst ved boligsalg for å unngå boligflipping.

  • Øke moms på overnatting, transport, kultur. Utrede moms på skadeforsikring.

  • Bort med elbil-fritaket.

  • Kilometeravgift skal erstatte veibruksavgiften.

  • Selskapsskatten beholdes som den er. Også utbytteskatt er uendret.

  • Utflyttingsskatt (exit-skatt) lempes noe.

  • Foreslår ikke arveavgift.

    Kilde: NTB. 

Powered by Labrador CMS