KLP-sjef om pensjonsrefs: – Det er hendelser vi skulle håndtert annerledes

KLP fikk være med på å skrive saksframlegg i kommuner som vurderte å sette pensjon på anbud, ifølge Konkurransetilsynet. – Vi tar kritikken på alvor, skriver KLPs konsernsjef Sverre Thornes.

REFSES: KLP holder til i Barcode-kvartalet i Oslos beste forretningsstrøk. Konkurransetilsynet har etterforsket dem.
Publisert Sist oppdatert

Saken oppsummert

  • Konkurransetilsynet har undersøkt dialogen mellom KLP og 46 kommuner som vurderte å sette pensjon ut på anbud.

  • De mener KLP har brukt nære relasjoner til å påvirke byråkrater, tillitsvalgte og politikere.

  • KLP kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen, men tar kritikken på alvor.

I forrige uke kom nyheten om at Konkurransetilsynet ber KLP endre sin praksis rundt offentlig tjenestepensjon.

– Vi mener KLP har drevet skjult påvirkning gjennom nære relasjoner. Vi har sett på 46 kommuner som har vurdert å sette pensjonen ut på anbud etter at Storebrand kom inn i markedet, sier seniorrådgiver Elisabeth Steckmest i Konkurransetilsynet.

KLP var lenge eneste tilbyder av offentlig tjenestepensjon, men Storebrand kom inn i markedet i 2020.

– Vi fant at KLP har utnytta tillitsforholdet de har til norske kommuner til å legge fram sine argumenter. I mange saker ser vi at KLP fikk bistå med å skrive administrasjonens saksfremlegg i kommuner som vurderte å sette pensjon ut på anbud. Det som egentlig var partsinnlegg fra KLP, ble fremmet som nøytral informasjon fra administrasjonen, sier Steckmest.

TILSYNET: Elisabeth Steckmest

Hun vil ikke være mer konkret enn at det gjelder «mange» saker, og hun vil ikke si hvilke kommuner. Tilsynet har også sett tett kontakt mellom KLP og politikere og tillitsvalgte.

– Her mener vi KLP utnytter tillitsforhold og nære relasjoner til å utforme uttalelser til politikere og tillitsvalgte, uten at dette har vært åpent for offentligheten, sier Steckmest. 

Fakta: Hva menes med «nære relasjoner» her?

KLP har et nært forhold til kommuner som er både eiere og kunder i foretaket, og nyter høy troverdighet og tillit blant mange byråkrater, tillitsvalgte og politikere.

Kilde: Konkurransetilsynet

Oppsummert: Tilsynet mener KLP kan ha misbrukt sin dominerende stilling i markedet. Det har KLP tidligere sagt at de ikke er enige i.

– Vi deler ikke Konkurransetilsynets beskrivelse, men ser at det er hendelser KLP skulle håndtert annerledes, skriver konsernsjef Sverre Thornes i KLP i en e-post til Fagbladet.

Les hele tilsvaret lengre nede.

Må sende brev

– Er ikke det å kontakte administrasjon, politikere og tillitsvalgte lobbyarbeid? Hva er det KLP har lov og ikke lov til å gjøre?

– KLP kan formidle saklig og objektiv informasjon om eget produkt og leveranse. KLP har nesten alle kommuner og fylkeskommuner som sine kunder i dag, og de kan ikke utnytte eksisterende nære relasjoner til påvirke dem til ikke å lyse ut anbud, sier Steckmest.

KLP må nå sende et infoskriv til kommuner og fagforeninger «som korrigerer misforståelser av KLP i sin tidligere kommunikasjon».

– Hva betyr dette i praksis?

– KLP har formidlet et budskap om at anbud ikke er nødvendig, effektivt eller lønnsomt. Dette må de rette opp i, sier Steckmest.

Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har, på oppdrag fra Fagforbundet, utredet hva som vil skje dersom det innføres en plikt til å sette pensjonen ut på anbud. De konkluderte med at dette ikke er lønnsomt når man ser på samfunnet som helhet. Storebrand er sterkt kritisk til rapporten.

Tar kritikken på alvor

Fagbladet har bedt om et intervju med KLP. De velger å svare på spørsmål på e-post:

Tilsynet mener KLP har drevet «skjult påvirkning» gjennom nære relasjoner. Er dere enige i den beskrivelsen? 

KLP: Konsernsjef Sverre Thornes.

– Vi deler ikke Konkurransetilsynets beskrivelse, men vi tar kritikken på alvor. Vi forstår at KLP som stor aktør i markedet for offentlig tjenestepensjon har et ekstra ansvar. Derfor tydeliggjør vi nå skillet mellom salg og kundebetjening og innfører egne retningslinjer for kundekommunikasjon rundt anbudsprosesser, skriver konsernsjef Thornes.

Fagbladet spør om det stemmer at KLPs folk har vært med på å skrive saksframlegg, og at man har påvirket tillitsvalgte og politikere uten at det har vært åpenhet rundt dette. Thornes skriver: 

– Vi deler ikke Konkurransetilsynets beskrivelse, men ser at det er hendelser KLP skulle håndtert annerledes. Som stor aktør på markedet for offentlig tjenestepensjon har vi et ekstra ansvar. Derfor har foreslått tiltak som møter tilsynets bekymringer, sier Thornes. 

Han skriver at KLP er for konkurranse og mener anbud er et viktig verktøy for kommunene til å sammenligne tilbyderne:

– Vi er og har vært opptatt av at kriteriene for en konkurranse må fastsettes på en måte som får frem de reelle forskjellene på leverandørene og leveransen. KLP har hatt markedsledende avkastning over mange år. Og de tre siste årene har vi tilført rundt 85 milliarder kroner til kundenes premiefond, sier Thornes.

Han er glad for at Konkurransetilsynet har avsluttet saken uten å konkludere med brudd på konkurranseloven.

Hverken lovbrudd eller gebyr 

Konkurransetilsynet har heller ikke ilagt gebyr.

– Vi valgte å akseptere tiltakene som KLP har tilbudt, og som KLP nå plikter å etterleve, fordi vi mener den metoden raskest vil få til endring i markedet, sier Steckmest i tilsynet.

– Dere mener vedtaket «legger til rette for at flere kommuner vil gjennomføre anbudskonkurranser». Er det en del av tilsynets mandat?

– Nei, ikke i seg selv, men det blir ingen effektiv konkurranse uten anbud. Vårt mandat er å sikre velfungerende konkurranser, og vi mener anbud på tjenestepensjon gir fordeler for forbrukere og kommuner, sier Steckmest.

– Hvilket ansvar har eventuelt kommunedirektører som lar KLP «bistå med å skrive administrasjonens saksfremlegg»?

– Denne saken knytter seg KLPs adferd som dominerende aktør i markedet, og at KLP som dominerende aktør har et særlig ansvar for å ivareta konkurransen i markedet, sier Steckmest.  

Powered by Labrador CMS