Voldserstatningsloven
Ulikhet for loven: – Skaper en forskjell
Voldserstatningsloven kan ramme skjevt, fastslår ny rapport. Camilla (38) håper på politisk endring.
Publisert
– Jeg ønsker rettferdighet, sier Camilla.
Loven om voldserstatning fra 2023 er evaluert på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, og er nylig overlevert i den ferske rapporten, «Evaluering av voldserstatningsloven».
Hvem har rett på voldserstatning? Fagbladet har i en serie artikler omtalt Camilla, som i oppveksten opplevde vold begått av hennes stefar mot hennes mor.
Uprovosert, regelmessig vold er beskrevet i en dom fra 2004 mot stefaren.
Camilla har levd med store helseproblemer og diagnoser inn i voksenlivet, som kan spores tilbake til volden hun ble vitne til: PTSD, panikklidelse, en tilbakevendende depressiv lidelse og store søvnvansker.
Lovens konsekvens
Men et «hull» i lovverket har hindret henne i å motta mer i voldserstatning.
I den ferske lovevalueringen bekreftes at voldsutsatte som Camilla blir forskjellsbehandlet av loven, uten at dette vurderes nærmere i selve rapporten, fordi det er utenfor mandatet.
Evalueringen beskriver hvordan mangel på dom kan slå skjevt ut, for eksempel fordi skadevolder er død eller ukjent:
«Dette skaper en forskjell mellom grupper av voldsutsatte som kan ha hatt like alvorlige skader og like store tap, men hvor bare den ene gruppen får nytte av særregelen fordi erstatningskravet ble behandlet av domstolene»
Camilla har i flere år kjempet for å få mer i erstatning.
– Jeg er glad for at det har kommet med i rapporten hvordan reglene fungerer i praksis, sier 38-åringen.
Camilla er ikke hennes egentlige navn, hun er anonym av hensyn til helsa og familien. Fagbladet kjenner hennes identitet.
Umulig krav
Som Fagbladet har skrevet før, har advokater som tidligere har hatt saken for Camilla regnet ut at hun kan ha krav på over fem millioner kroner mer i erstatning.
Det er Advokatfirmaet Lund& co som sammen med Proba samfunnsanalyse står bak lovevalueringen.
I denne er det vurdert om loven har fått de virkningene som var hensikten, og det er også trukket fram utilsiktede konsekvenser.
Kort fortalt dreier saken til Camilla seg om et krav til dom, som ligger i lovverket, for å få mer i erstatning. Dette ligger i den såkalte overgangsregelen.
Å få en egen dom i saken er umulig for Camilla, stefaren døde i 2014.
Urettferdigheten om domskravet, er som nevnt over, omtalt i den ferske evalueringsrapporten.
Camillas problemstilling ble vurdert inn i dette arbeidet, men:
– En videreføring
– Den aktuelle bestemmelsen er en videreføring av en tidligere der lovgiver har foretatt en konkret vurdering av hvordan overgangsregelen for mer erstatning skal være. Det falt utenfor vårt mandat å evaluere den bestemmelsen, sier advokat Constance Jessen Holm i Lund & Co.
I 2016 fikk Camilla utbetalt 1.083.400 kroner i voldsoffererstatning, etter volden hun opplevde og var vitne til i hjemmet.
Erstatningen fikk hun gjennom et vedtak fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV). Det ble gjort med bakgrunn i 2004-dommen mot stefaren.
Erstatningsbeløpet hun fikk var maks av det hun kunne få med daværende grense på 20 ganger grunnbeløpet. En senere paragraf i lovverket åpner for ytterligere mer erstatning for voldsutsatte, opptil 60 ganger grunnbeløpet.
Men det er altså ikke mulig om det mangler en egen dom i saken.
Fagfolk har tidligere framhevet urettferdigheten i lovverket for Camilla, og har tatt til orde for at stortingspolitikerne bør diskutere hva som kan gjøres med lovteksten.
I fjor vinter stilte både Venstre og SV på Stortinget skriftlige spørsmål til daværende justisminister om loven, og med utgangspunkt i lovens konsekvenser for Camilla.
I den ferske evalueringen trekkes også kritikken fram, det står blant annet:
«Kravet om dom har blitt kritisert. (...) Saker der erstatningskravet er avkortet, men det ikke foreligger dom, faller utenforordningen. Dette gjelder eksempelvis dersom skadevolder er død eller ukjent, og voldsutsatte av den grunn ikke har hatt mulighet til å få dom for kravet.»
– Lovgiver lager av og til bestemmelser som noen vil oppfatte som urettferdige, og det er ofte et bevisst valg å gi noen bestemmelser på snevre virkeområder. Det kan handle om å lage regler som er mulig å praktisere, sier Jessen Holm.
– Det betyr ikke at alle er enige i at det er en god regel, sier hun.
Politisk avgjørelse
Nå blir det videre arbeidet opp til politikerne:
– I evalueringen har vi pekt på ting, som denne overgangsregelen, for å gjøre lovgiver bevisst på dette. Så er det en lovgiveroppgave å se på bestemmelsen, sier advokaten.
Camilla er glad for at lovens skjevhet som rammer henne er omtalt i rapporten.
Håpet nå er at politikere jobber for en mer rettferdig ordning som inkluderer slike som henne selv, som har en ukjent eller død skadevolder.
– Det bør gjøres en likestilling her nå som evalueringen er ferdig, at politikere som er lovgivere tar tak i det.
Camilla, som er medlem av Fagforbundet, har en midlertidig jobb i en lav stillingsprosent som barnehageassistent, utover det er hun uføretrygdet på grunn av helseproblemene.
– Jeg ønsker å bidra i arbeidslivet med det jeg får til, og samtidig ta vare på min egen helse. Derfor er det vanskelig at jeg ikke får mer i erstatning med gjeldende regler, sier 38-åringen.
Uføretrygd gjør det trangt økonomisk. Men det har også en annen side for Camilla.
– Det er også personlig tungt for meg å måtte være ufør, og jeg skulle gjerne vært det foruten. Men med mine påførte helseplager har ingen annen løsning, sier Camilla.
