Ufrivillig deltid
Kan få rett på overtidsbetaling:
Therese skal i retten igjen
Deltidsansatte Therese Strand og Fagforbundet seira over Sykehuset Innlandet i tingretten. I november blir det ankerettssak.
– Jeg vil kjempe for at flere skal få hundre prosent stilling, sa helsefagarbeider Therese Strand (45) ved Sykehuset Innlandet til Fagbladet i februar.
I mars avgjorde tingretten at Sykehuset Innlandet må betale henne 190.000 kroner i overtidsbetaling for timer hun har jobba utover stillingsprosenten sin.
Noen uker tidligere vant LO på vegne av Coop Bygg-ansatte André Kaldal (27) mot arbeidsgiver i tingretten i en lignende sak.
I dag har ikke deltidsansatte rett på overtidsbetaling med mindre de jobber mer enn en 100 prosent stilling. Det kan endres nå.
I både Strand og Kaldals saker har tingretten kommet til at det er ulovlig å ikke betale overtid til deltidsansatte som jobber ut over stillingsprosenten sin.
Arbeidsgiverne har anka begge dommene til lagmannsretten.
Det betyr at det ikke finnes noen rettskraftig dom fagbevegelsen kan bruke for å kreve overtidsbetaling for deltidsansatte ennå.
Den første ankerettssaken – mellom Sykehuset Innlandet og Fagforbundet-medlem Therese Strand – går i Eidsivating lagmannsrett 16. til 18. november, ifølge LO-advokatene.
Saken til Kaldal er foreløpig ikke berammet for lagmannsretten.
Fagforbundet-avdokat Tina Storsletten Nordstrøm mener de har gode kort på hånda før behandlinga i lagmannsretten.
Vil ha større stillinger
Heltidsansatte får overtidsbetalt hvis de jobber ut over den vanlige arbeidstida si. Det vil si 8 timer om dagen, eller 40 timer i uka, ifølge arbeidsmiljøloven.
Deltidsansatte har i dag den samme terskelen som heltidsansatte. Det betyr at de må jobbe flere timer ut over den avtalte stillingsstørrelsen enn en heltidsansatt må for å få overtidsbetalt.
Fagbevegelsen mener at dagens praksis er ulovlig diskriminering av deltidsansatte. De har to EU-dommer i ryggen.
EUs deltidsdirektiv sier at forskjellsbehandling av hel- og deltidsansatte er ulovlig.
Også Norsk Sykepleierforbund (NSF) har varslet at de vil føre et massesøksmål for retten på vegne av deltidsansatte sykepleiere, ifølge NRK.
Fagbevegelsens mål er at flere blir ansatt i høyere stillinger.
I begge sakene har LO kommet seirende ut av tingretten.
Arbeidsgiverne er uenige, og vil fortsette med dagens praksis. De mener noe annet både vil bli dyrt og føre til at flere vil velge deltidsjobber framfor heltidsjobber.
– Vi kjemper mot 80 års praksis, sa LO-advokat Lornts Nagelhus til LO-Aktuelt under Coop-rettssaken.
I dag jobber over 100.000 ansatte ufrivillig deltid, ifølge SSB. Særlig i bransjer som helse og omsorg, varehandel og servicenæringa er det svært mange som blir ansatt i deltidsstillinger. Kvinner jobber også oftere deltid enn menn.
Dansk dom
I lagmannsretten vil både LO og Fagforbundet legge vekt på en ny rettsavgjørelse fra Danmark.
Der har fire høyesterettsdommere avgitt en såkalt faglig voldgiftsdom. Den faglige voldgiftsretten er en type domstol som behandler uenigheter om hvordan tariffavtaler skal forstås.
I likhet med dommene fra den norske tingretten kommer de fram til at det er en ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte når de ikke får overtidstillegg.
Arbeidsgiverorganisasjonen Dansk Industri, som tilsvarer norske NHO, var raskt ute og erkjente at den gamle praksisen var ulovlig.
EUs deltidsdirektiv, som er tatt inn i norsk lov, sier at man kan tillate forskjellsbehandling av deltidsansatte hvis det kan forsvares med «objektive grunner».
Arbeidsgiverne i Norge mener langsiktig arbeid med heltidskultur kan være en gyldig grunn til å forskjellsbehandle.
Dette spørsmålet har også de danske dommerne sett på:
De mener at å åpne for forskjellsbehandling oppmuntrer arbeidsgiverne til å la deltidsansatte jobbe ut over stillingene sine, fordi det er billigere enn å la heltidsansatte gjøre jobben.
«Dette er direkte i motstrid med målsetninga om å fremme fulltidsarbeid», heter det i dommen.
Norske arbeidsgivere er bekymra for at flere vil velge å jobbe deltid, dersom de skal få rett til overtidsbetaling.
Kan påvirke Norge
De danske voldgiftsavgjørelsene er ikke bindende for hva den norske domstolen kommer fram til, ifølge jussprofessor Marianne Jenum Hotvedt ved UiO.
Kjernen i både de norske og danske rettssakene er hvordan EUs deltidsdirektiv skal tolkes i lys av de nye EU-dommene. Det skriver professoren i en e-post til LO-Aktuelt.
– De danske voldgiftsavgjørelsene viser hvilken forståelse av EU-reglene som nå skal legges til grunn i Danmark, og det kan indirekte påvirke tolkningen av disse reglene i Norge, skriver Hotvedt.
Hun understreker at EU-reglene åpner for forskjellsbehandling, hvis det kan rettferdiggjøres.
– Det krever en nærmere vurdering i den enkelte sak, der ulikheter i rettslig og faktisk kontekst mellom de danske og de norske sakene kan ha betydning.
Ny lov
En arbeidsgruppe er også satt ned for å se på hva EU-dommene betyr for arbeidslivet i Norge. Representanter fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversida sitter i gruppa.
Etter LOs seiere i tingretten fikk de et mer konkret oppdrag fra arbeidsminister Kjersti Stenseng:
– Framover skal arbeidsgruppa basere seg på at de norske reglene om kompensasjon for merarbeid skal endres, og ikke vurdere spørsmålet om dagens regler er forenlig med EØS-retten, sa Stenseng til NRK i mars.
Rødt og SV har også stilt seg bak fagbevegelsens krav om overtidsbetaling til deltidsansatte.
Jussprofessor Hotvedt skriver at både arbeidsgruppa og lagmannsretten skal vurdere hvordan dagens regler skal forstås. Mest sannsynlig vil det være uenighet innad i arbeidsgruppa, ifølge Hotvedt.
– En slik utredning er uansett ikke en viktig rettskilde for lagmannsrettens behandling. Derfor vil nok arbeidsgruppas utredning først og fremst ha betydning for diskusjonen om hvordan regelverk og praksis bør tilpasses framover, skriver hun.
– Etter to tingrettsdommer i LOs favør – har du noen spådommer om utfallet i lagmannsretten?
– Jeg vil ikke spå om utfallet, men jeg vil bli overraska om lagmannsretten legger til grunn en tolkning av hva som er forskjellsbehandling etter deltidsdirektivet, som klart avviker fra det tingrettsdommene og de danske voldgiftsavgjørelsene bygger på, skriver Hotvedt.
Uansett hva utfallet i lagmannsretten blir, vil sakene mest sannsynlig ankes til høyesterett, ifølge advokatene på begge sider av saken.
Styrka selvtillit
– Vi går inn i lagmannsretten med styrka selvtillit, sier forbundsadvokat Tina Storsletten Nordstrøm i Fagforbundet til LO-Aktuelt.
Hun viser til at det siden saken var oppe i tingretten har kommet signaler fra regjeringa om at reglene for overtid skal endres.
Den danske dommen støtter også deres syn, selv om den ikke direkte vil påvirke hvordan man skal leser den norske loven.
Utenom dette har Fagforbundet med seg de samme argumentene som førte til seier i tingretten, ifølge Nordstrøm.
– Dette er en svært viktig sak for våre medlemmer. Vi må få slutt på denne urettferdige praksisen, sier forbundsadvokaten.
