Statsbudsjettet 2025
Alenefar Daniel (36) bruker 60 prosent av lønna på husleie
Daniel Westgård har hittil i livet ikke hatt noen mulighet til å kjøpe egen bolig. Han har klare ønsker fra politikerne framover.

– Jeg har ingen egenkapital, og derfor er det vanskelig å få lån. Av lønna er det lite igjen hver måned, og det er vanskelig å spare seg opp noe særlig, sier Daniel Westgård (36).
Han er langt fra alene. I 2024 har antall nordmenn som leier boligen de bor i bikket én million, ifølge SSB. Det er en økning på omtrent 130 000 leietakere siden 2015.
Hjemme i sokkelleligheten på 50 kvadratmeter nær Karlsrud i Oslo som han han leier, er det en vanlig ettermiddag. Ved spisebordet i rommet som både er kjøkken og stue, forteller han om økonomien sin som alenefar til datteren (12), som han har eneomsorg for.
Han jobber som IT-ansvarlig ved Edvard Munchs skole i Oslo. For tiden er han delvis frikjøpt tillitsvalgt i Fagforbundet Oslo. Det endrer ikke månedslønna.
22 000 kroner av nettolønna på 37 000 kroner i måneden går med til husleia.
Dette kunne hjulpet
Onsdag ble forslaget til statsbudsjett for neste år lagt fram. Nå skal det gjennom såkalte tutti-frutti-forhandlinger med SV, Rødt, MDG og Sp.
Det komme flere endringer i den politiske dragkampen som venter.
Westgård har klare ønsker for politikernes beslutninger framover, både nasjonalt og i egen kommune, som kunne gjort hans økonomiske situasjon bedre:
En boligpolitisk satsing som kunne gjort det enklere for ham å kjøpe egen bolig, står høyt på ønskelista.
I forslaget til statsbudsjett er låneramma for startlån i Husbanken for førstegangskjøpere økt, men Westgård oppfyller trolig ikke kriteriene.
Lånekalkulatoren til Husbanken, som Fagbladet har sjekket, anslår at han kan betjene et lån på 2,69 millioner kroner med sin årsinntekt ved kjøp av leilighet av samme størrelse som han og datter bor i nå.
Samtidig står det tydelig at det kreves at 10 prosent av kjøpesummen kommer fra kjøpers sparepenger. Et lån på 2,69 millioner betyr da et kjøp til 3 millioner.
Å finne en leilighet i Oslo med plass til både ham og datteren til den prisen, er nesten umulig. Uansett så har ikke Westgård egenkapital.
– Jeg har dessverre ingen som kan hjelpe meg med den slik det slik det er nå, sier Westgård.
Kutt i matmomsen og lavere kollektivpriser for alle, er andre ønsker han har for egen økonomi framover.
I forslaget fra regjeringen ligger ikke forslag som direkte møter dette.
Mye av Westgårds hverdag hans handler om å få pengene til å strekke til neste lønning.
– Heldigvis har vi strøm og internett inkludert i leia, sier alenefaren.

Dette påvirker økonomien
Dette er punkter i forslaget til statsbudsjett som er relevante for Westgårds økonomi:
• Regjeringen anslår at prisveksten blir på 2,2 prosent. Det er lavere enn de siste årene, og ned fra 2,8 prosent i år. Regjeringen anslår også at lønningene vil stige mer enn prisene.
• 16- og 17-åringer skal slippe å betale egenandel hos fastlege fra 1. august neste år.
• Inntektsskatten foreslås kuttet med totalt 4,3 milliarder kroner neste år. Ifølge finansminister Jens Stoltenberg sa fra Stortingets talerstol vil dette bety at folk som tjener mellom 177.600 kroner i året og 671.600 kroner, slik Westgård gjør, i snitt får et skattekutt på mellom 200 og 800 kroner.
• Fradraget for fagforeningskontingenten øker fra 8250 til 8700 kroner.
– Jeg tror dessverre ikke disse tiltakene vil påvirke økonomien min positivt i særlig grad, sier Westgård.
– Men det er klart, om lønningene stiger mer enn prisstigningen, vil det hjelpe noe.
I tillegg til husleia kommer alle de andre faste utgiftene for Westgård, og ikke minst penger til mat.
Ferie ble det ikke noe av i år for ham og datteren sammen, den får vente til neste år. I år trengte han ting til leiligheten. Heldigvis kunne datteren i år være med foreldrene hans på hytta deres.
Westgård har ikke egen bil, og det er også utenkelig med hans lommebok.
Inne på soverommet gjør datteren seg klar til å gå ut. Når hun kommer hjem fra dagens aktivitet, skal pappa ha middagen klar.
Bevisste innkjøp
En gåtur unna ligger nærbutikken, som er en billigkjede. Westgård har merket hvordan hundrelappene flyr fortere av sted med den siste tidas økende matpriser.
Han er påpasselig med å ikke kaste mat, alt blir spist opp. En helgehandel på under 500 kroner er uansett umulig å få til.
– Lavere priser og kutt i matmomsen hadde betydd mye.
Som fagforeningsmann er han klar over at andre har det langt verre:
– Vi har det ikke aller verst, jeg og datteren min. Jeg tenker mye på hvordan andre med lavere lønn sliter, sier han.
Etter et samlivsbrudd tidligere for ikke så lenge siden, har han valgt å bli boende i et område som langt fra er det billigste i Oslo. Dette av hensyn til datteren, som kan ha sitt vante nærmiljø ut grunnskolen.
– Når hun starter på videregående, er planen å lete etter en bolig et sted med lavere leiepriser, sier 36-åringen.
Men, for det er et men:
– Uansett er det mange om beinet i et stramt marked med stive priser. Det blir stadig færre utleieleiligheter, sier alenefaren.
Håper på mer
Fagforbundets leder Mette Nord uttaler til Fagbladet at hun er glad for at det legges opp til en solid låneramme for startlån for førstegangskjøpere i Husbanken. Hun sier også:
- Vi trenger sterkere grep om boligpolitikken framover. Blant annet må vi satse mer på kommunal boligbygging, sier Nord.