Ingunn er blant landets sprekeste kvinner, men strøk på ny røykdykkertest

Et utkast til ny veileder for testing av røyk- og kjemikaliedykkere har skapt furore blant brann- og redningsarbeidere. Kravene er urealistiske og skyhøye, synes mange.

Veilederen gikk nylig ut til alle landets brann- og redningsvesen og skal innføres fra 1. februar neste år. Forsøkene på å bestå testene har endt med omfattende stryk.

• Nesten alle brannene i fjor har uavklart årsak: Utviklingen har vakt oppsikt blant brann- og redningsarbeidere

Ikke sterk nok

Etter ti år som røyk- og redningsdykker må topptrente Ingunn Selvåg konstatere at dersom disse kravene blir realitet, så er hun ikke sterk nok til å gå på jobb i Oslo brann- og redningsetat lenger – selv om hun forrige helg dro av gårde med sølvmedaljen i NM for veteraner i en særdeles fysisk utfordrende sportsgren.

– Jeg strøk på roing og benkpress, forteller Selvåg. (I ettertid har Arbeidstilsynet justert kravet til roing. Hun er nå akkurat innenfor.)

Nå gjør hun seg klar for verdensmesterskap i Functional Fitness, for de fleste kjent som crossfit, i Egypt i desember, men gruer seg til neste periodetest av fysisk nivå på jobben dersom dette innføres.

– Begynn på nytt!

Store deler av Brann-Norge har dømt utkast til nasjonal veileder for testing av røykdykkere nord og ned. Den er utarbeidet av Arbeidstilsynet og er basert på innspill fra fagmiljøet, men den bommer fullstendig, mener brannkonstabler Fagbladet snakker med.

– De burde skrote alt de har laget til nå og begynne på nytt. Disse kravene er hinsides og reflekterer ikke jobben vi gjør, mener Selvåg.

Bekymret for kvinnerekruttering

– Vi skal være sterke som røykdykkere, men dette nivået oppleves krevende for både kvinner og menn, sier Lill-Marit Overvik, leder av nettverk for kvinner i beredskap og medlem i Fagforbundets faggruppe for brann- og redningsarbeidere.

– Det vil bli nesten umulig å rekruttere og beholde kvinner med slike krav. Også menn rundt femti opplever disse testene som veldig krevende. Det bryter med målet om en livslang karriere i beredskap, sier hun.

Da Fagforbundets faggruppe reagerte, ble kravet om å ro 2000 meter på sju minutter og 30 sekunder justert til åtte minutter. Det opprinnelige kravet tangerte verdensrekorden for kvinner 55 år.

– Det er urealistisk å tro at ansatte skal holde seg på et slikt nivå til pensjonsalder, kommenterer Overvik.

• Nå er det slutt på særaldersgrense for offentlig ansatte

Slakter testene

Veilederen beskriver tre tester – trøndertesten og Fredrikstad-testen, i tillegg til en kombinasjonstest som ligner dagens. Ingunn Selvåg slakter begge.

– Mange stryker på trøndertesten. Fredrikstad-testen er mye nærmere arbeidssituasjonen, men er tilpasset vognhallen i Fredrikstad, sier Selvåg og gir et eksempel på hvordan dette slår ut:

– En av oppgavene er å dra en to og en halv tommer vannslange fylt med vann 30 meter alene. Resultatet blir helt forskjellige ettersom slangen dras på betong eller på tørr eller våt asfalt. Mange elementer i testen vil variere etter forhold og sted.

Risikerer skader

Fagbladet møter vaktlaget til Ingunn Selvåg i treningsrommet på Marienlyst brannstasjon i Oslo. Resten av vaktlaget er tre veltrente, unge menn. De strøk også på en eller flere oppgaver i den nye testen.

– Vi risikerer jo å pådra oss skader for å gi tilstrekkelig til å bestå en slik test, sier de.

– Dessuten, hvordan skal Per på 20 år eller Lise på 19, som ønsker seg en karriere i brann og redning, klare å trene seg opp til å bestå disse testene? Sats har ikke brannslanger eller røykdykkerutstyr.

Jobben betinger høyt nivå

Selvåg understreker at hun ønsker høye krav til helse og fysisk styrke for røyk- og redningsdykkere. Yrket krever et høyt nivå av hensyn til både deres egen og andres sikkerhet.

– Men verken biceps eller muskler alene gir seier over en brann eller redder mennesker. Det er lagarbeid som gir resultater, sier Selvåg og forklarer litt oppgitt på Fagbladets spørsmål om å være sterk nok til å bære et menneske i en brannsituasjon:

– I virkeligheten blir ikke folk båret ut på skulderen til en supersterk helt. Alle som har forsøkt å løfte et bevisstløst menneske, som i tillegg kan være såpeglatt av smeltende klær og brannskader, vet at det er nær umulig med rå kraft alene. Oppgavene blir løst med teknikk, lagarbeid og hjelpemidler.

Frykter skader på ansatte

Brannsjef Bjørn Rønning ved Værnes-regionens brann- og redningsvesen bruker ikke trøndertesten, ikke slik den er per i dag.

– Jeg ser ingen hensikt. Vi kommer bare til å miste folk med slike krav, sier han.

Han legger til at for å yte tilfredsstillende for å bestå testen, må det instruert trening til.

– Her dreier det seg om mye vektløfting. Hvis denne type trening gjøres feil, så blir det lett skader.

Oppleves høyere for enkelte

Seniorrådgiver Lisbeth Tveit i Arbeidstilsynet svarer Fagbladet at veilederen vil bli evaluert og justert.

– Vi er klar over at kravene til styrke i trøndertesten oppleves som høyere for enkelte grupper av arbeidstakere, skriver Tveit i svar til Fagbladet.

Hun understreker viktigheten av at ansatte i brann og redning er i spesielt god form.

– Å trene opp og vedlikeholde nødvendig fysisk kapasitet er en forutsetning for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø som røyk- og kjemikaliedykker. Særskilt god fysisk kapasitet kan sannsynligvis redusere risiko for arbeidsrelatert helseskade, skriver Tveit.

Skal evaluere

– Viser evalueringene at testkravene er urealistisk høye i forhold til oppgavene dykkerne skal utføre, vil vi ta en ny vurdering av nivået. Vi ønsker at testmetodene prøves ut, og at gjennomføring, resultat og evaluering dokumenteres, slik at dette kan følges opp ved tilsyn eller annen rapportering og dialog, opplyser hun.

Tveit viser også til muligheten den ansatte har til å velge mellom tre testmetoder mot tidligere én. Stryker de på trøndertesten, kan de be om å gjennomføre en av de to andre.

(Se Arbeidstilsynets beskrivelse av de tre testmetodene i faktaboks.)

Bekymret for framtiden

– Vi erstatter erfaring og gode kompetanse med fysisk styrke dersom vi skal kreve et slikt nivå. Det gir ikke en bedre tjeneste, mener Lill-Marit Overvik. Hun setter likevel sin lit til at dialog med Arbeidstilsynet skal gi en justert veileder enn den de er forelagt.

På Marienlyst brannstasjon går alarmen mens Fagbladet er på besøk. På sekunder er vaktlaget ferdig utrustet og klar i bilen. Få minutter senere er de på plass i sentrum og løser oppgavene, fortsatt sterke nok, men med uro for hva som kan komme.