I tvil om du har AFP? Ekspert forteller hva du bør gjøre
Avtalefestet pensjon (AFP) kan utgjøre store summer. Selv om du kanskje ikke har rett på AFP, bør du uansett søke, sier ekspert.
I disse dager er det mye oppmerksomhet rundt offentlige tjenester som settes ut på anbud.
Det kan dreie seg om alt fra sykehjem til søppelhåndtering, vaskeri, renhold og botilbud for folk med psykisk utviklingshemming.
I slike tilfeller kan ansatte, særlig de som er over 55 år, risikere å gå på en stor smell.
Men her kommer en pensjonsekspert med to viktige beskjeder:
- Det er ikke sikkert at du mister AFP, selv om jobben din privatiseres.
- Du bør uansett alltid søke om AFP.
Regler er endret
Først helt kort: Hva er AFP?
I offentlig sektor var det en tidligpensjon fra 62 år, som ga ekstra penger i maks fem år.
I 2025 gikk det over til å bli en livsvarig pensjon for alle født i 1963 eller senere.
Ansatte i kommune, stat og helseforetak fikk da en ordning som ligner AFP i privat sektor.
Med det kom også noen nye, strengere regler for hvem som kvalifiserer for AFP, altså hvem som har rett på det.
Noen vilkår må oppfylles når du er 62 år, og noen vilkår må oppfylles når du vil ta ut AFP.
To hovedregler er:
- Du må ha jobba i minst sju av de siste ni årene i en AFP-bedrift før du fyller 62 år.
- Når du skal ta ut AFP, må du ha jobba i en AFP-berettiget jobb de siste tre årene.
De generelle nye reglene for offentlig AFP kan du lese mer om i denne saken.
Når du bytter jobb
Tema nå er hva som skjer med pensjonen din hvis du skifter jobb, frivillig eller ufrivillig, mellom offentlig og privat sektor.
– Hovedregelen er denne: Ansienniteten din fra offentlig sektor gir deg ikke rett på privat AFP. Men motsatt går det bra: Du beholder AFP-ansienniteten fra privat sektor hvis du går til en jobb i det offentlige, sier pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP.
Likevel: Det finnes unntak og regelverket er komplisert! Her er et forsøk på en forenklet gjennomgang.
Det første spørsmålet man må stille seg, er: Har den nye, private arbeidsgiveren AFP?
NEI: Hvis den nye arbeidsgiveren ikke har AFP-ordning, sliter du:
– Da faller retten til AFP bort for mange, fordi de ikke klarer å oppfylle kravet om å jobbe i en AFP-bedrift sju av de siste ni årene, sier Røst.
Noen av de som da mister AFP, kan likevel få noe som kalles «betinget tjenestepensjon», som er en slags nødløsning. Den kan tidligst utbetales fra 62 år og utbetales livsvarig, men per i dag er den vesentlig lavere enn AFP.
JA: Hvis den nye arbeidsgiveren har en AFP-ordning i privat sektor, ser bildet litt annerledes ut:
– I dette tilfellet er det flere muligheter for å få AFP. Først tar vi de enkleste: Du kan få AFP i privat sektor om du oppfyller alle vilkårene ved 62 år og på uttakstidspunktet, sier Røst.
Alle ansatte som er under 55 år, vil kunne rekke å oppfylle dette, ettersom det er mer enn sju år igjen til de fyller 62 år.
Blant ansatte som er over 55 år, kan noen falle mellom to stoler, der de ikke oppfyller vilkårene verken i offentlig eller privat sektor.
Det er dette Fagforbundet og andre i fagbevegelsen har advart mot i mange saker.
Flere unntaksregler
Her er det imidlertid laget flere unntaksregler:
For det første er det en unntaksregel for de som er født i 1963, 1964 og 1965.
Dette unntaket gjelder for alle som går fra offentlig til privat sektor med AFP i tariffavtalen.
– For å unngå at de som er født i 1963–1965 mister AFP, har man en regel som sier at ansiennitet fra både offentlig og privat sektor kan legges sammen, forklarer Røst.
Fremgangsmåten er slik:
Når du ønsker å ta ut AFP, må du først søke om privat AFP via Nav. Da får du, som forventet, avslag.
Etter avslaget, søker du Statens pensjonskasse (SPK) om AFP i offentlig sektor. SPK vurderer da ansienniteten din samlet fra begge sektorer når det gjelder vilkårene ved 62 år.
Du må fortsatt oppfylle vilkårene på uttakstidspunktet i privat sektor. Du må blant annet ha jobbet i tre år i en virksomhet med AFP i privat sektor, når du ønsker å ta ut AFP.
– Også tidligere kommuneansatte eller ansatte i helseforetak og andre KLP-medlemmer som aldri har vært statsansatte, må søke SPK i dette unntaket. Dersom vilkårene samlet sett er oppfylt, kan SPK innvilge AFP fra offentlig sektor, selv om man altså avslutter sitt yrkesliv i privat sektor, sier Røst.
Enda mer unntak!
Så kommer en ytterligere unntaksbestemmelse, som kun gjelder dersom du har vært utsatt for virksomhetsoverdragelse:
– Hvis det har vært snakk om en virksomhetsoverdragelse, kan du dessuten legge sammen tid fra begge sektorer også for de siste tre årene før du tar ut AFP. Også dette gir flere mulighet til å få AFP, sier Røst.
Dette kalles for en «særskilt unntaksregel», og det er også SPK som kan innvilge AFP etter denne regelen.
NB: Yngre årskull, altså de som er født i 1966 og senere, må etter dagens regler fylle alle ordinære krav for privat AFP. De kan ikke regne med å få AFP hvis de mangler ansiennitet fordi de har skifta jobb fra offentlig til privat sektor på tampen av arbeidslivet.
Les nederst i denne saken hva Fagforbundet mener om dette!
Ett siste halmstrå!
Henger du fortsatt med?
Her kommer enda et unntak som kan slå positivt ut, men som bare varer ut 2026:
En annen unntaksregel kalles «særlige grunner»: Pensjonsleverandørene skal vurdere saker der noen uforskyldt akkurat ikke oppfyller et vilkår.
– I KLP har vi en egen gruppe jurister som vurderer alle avslag på AFP for unntaksregelen «særlige grunner», forteller Røst.
Søk uansett!
De som setter seg inn i reglene, og ser at de kanskje ikke oppfyller alle vilkårene for å få AFP, bør likevel søke, mener Røst.
Han peker på to grunner til dette:
– For det første må du ha søkt om AFP for at du skal få innvilget betinget tjenestepensjon, som er en alternativ pensjon for de som ikke får AFP.
– For det andre må du ha søkt om AFP og fått avslag for at unntaket «særlige grunner» skal bli vurdert, sier Røst.
Regelverket for AFP er komplisert, og Røst forstår godt at fagbevegelsen og andre advarer særlig eldre arbeidstakere:
– Ja, det er komplisert, men husk at du ikke trenger å kunne alle reglene. Du bør forstå hovedreglene, og finne ut hvilke feller du må unngå å falle i, sier Røst.
Han anbefaler alle som er usikre å ta AFP-sjekken på KLPs hjemmesider, ved behov.
Andre feller å gå i?
Deler av fagbevegelsen er generelt veldig kritisk til virksomhetsoverdragelser, altså når offentlige arbeidsplasser tas over av private aktører.
Fagforbundets pensjonsekspert har pekt på også andre negative konsekvenser enn risikoen for å miste AFP, nemlig den generelle tjenestepensjonen, etterlattepensjon, uførepensjon og forhold rundt særaldersgrense.
– Tapene kan bli store. For eksempel kan en helsefagarbeider gå på et livsvarig pensjonstap på opptil 35.000 kroner i året, sa pensjonsekspert Steinar Fuglevaag nylig til Fagbladet.
Røst i KLP ønsker ikke å delta i en debatt rundt hva som er «gode avtaler» og ikke, men på generelt grunnlag sier han:
– Å miste AFP til en samlet verdi kanskje på mellom én og to millioner kroner, avhengig av hvor lenge man lever, det har svært mye å si! Det er en enten-eller-pensjon, så derfor er det ekstra viktig å følge med på den, sier han.
Det er lovet nye regler!
Da Fagforbundet og resten av arbeidstakersiden i 2018 gikk med på at AFP i offentlig sektor skulle lages etter mal fra privat sektor, var det med et klart forbehold:
Det står i avtalen at «det forutsettes» at man får ordninger som sikrer at ansiennitet fra privat sektor kan brukes i offentlig sektor «og omvendt».
– Man skal kunne gå begge veier mellom privat og offentlig sektor, uten at det påvirker AFP-en. Så langt finnes det bare regler for de første årskullene, men vi forutsetter at det kommer på plass nye regler etter hvert, sier Fuglevaag i Fagforbundet.
PS: Hvilken AFP er mest verdt?
Til slutt:
Har det noe å si – i kroner og øre – om du får AFP fra offentlig eller privat sektor?
– Nei, sier Røst i KLP.
– Alt tyder på at AFP-utbetalingene i de ulike sektorene er omtrent like store. Noen utregninger tyder på at AFP-en i privat sektor kanskje er litt høyere enn den i offentlig sektor, sier Røst.
