«Hvorfor er du brun?» spør barna barnehagelærerstudent Jasien. Slik svarer han

Barnehagelærerstudent Jasien Osman mener barnehageansatte må tørre å snakke mer om hudfarge og rasisme, men tror mange synes det er vanskelig. Her får du tips til hvordan du kan gjøre det.

MÅ SNAKKE OM DET: Jasien Osman kjenner flere barn som har blitt utsatt for rasistiske kommentarer i barnehagen, og som har opplevd at de ansatte ikke var flinke nok til å gripe inn.
MÅ SNAKKE OM DET: Jasien Osman kjenner flere barn som har blitt utsatt for rasistiske kommentarer i barnehagen, og som har opplevd at de ansatte ikke var flinke nok til å gripe inn.
Publisert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Jeg husker en jente som kom gråtende bort til meg og fortalte at noen hadde sagt at hun ikke fikk være med på leken fordi hun er annerledes, forteller Jasien Osman, som er barnehagelærerstudent og medlem i Fagforbundet.

Han kjenner til flere episoder der barn har fått rasistiske kommentarer fra andre barn
i barnehagen, og der de har opplevd at de ansatte ikke har vært flinke nok til å gripe inn.

– Må snakke om hudfarge

Da afroamerikanske George Floyd ble drept av politifolk i USA, og folk protesterte verden over under slagordet «Black Lives Matter», følte han det var riktig tidspunkt å sette søkelys på dette gjennom et innlegg i Aftenposten med tittelen «Vi må se hudfarge i barnehagen».

– Barn er ikke født rasister, men holdningene vi voksne har, har noe å si for hvordan barna blir, mener Osman.

Derfor har vi forskjellig hudfarge:

• Hudfargen vår er tilpasset hvor forfedrene og -mødrene våre har bodd. De som har bodd der det er sterk sol, har fått mørkere hud for å beskytte kroppen mot solstrålene. Det som beskytter mot sola, og som gjør huden mørk, er et stoff som heter melanin. Jo mer melanin man har i huden, jo mørkere er den.

• De som har bodd der det er lite sol, har fått lysere hud for at kroppen lettere skal få tak i D-vitamin, som er et viktig byggestoff vi får fra solstrålene.

Kilde: «Derfor er hudfargen forskjellig», av Johan Moan og Asta Juzeniene, Aftenposten.no 6.3.2011.

Derfor har vi forskjellig hudfarge:

• Hudfargen vår er tilpasset hvor forfedrene og -mødrene våre har bodd. De som har bodd der det er sterk sol, har fått mørkere hud for å beskytte kroppen mot solstrålene. Det som beskytter mot sola, og som gjør huden mørk, er et stoff som heter melanin. Jo mer melanin man har i huden, jo mørkere er den.

• De som har bodd der det er lite sol, har fått lysere hud for at kroppen lettere skal få tak i D-vitamin, som er et viktig byggestoff vi får fra solstrålene.

Kilde: «Derfor er hudfargen forskjellig», av Johan Moan og Asta Juzeniene, Aftenposten.no 6.3.2011.

Derfor synes han det er så viktig at barnehageansatte aktivt jobber for å bekjempe rasisme. Men det krever også at man tør å snakke om hudfarge, noe han tror mange synes er vanskelig.

Selv får han ofte spørsmålet «Hvorfor er du brun?» fra nysgjerrige barn han jobber med i barnehagen. Han synes det er bedre at de spør enn at de lar være og i stedet blir sittende med forestillinger som er feil, uten at de blir korrigert.

– Hva svarer du?

Jeg pleier å si at jeg er født sånn, men at det ikke har noe å si for hvem jeg er.

Store konsekvenser

Osman mener barnehageansatte har et viktig ansvar for å gripe inn dersom barn blir utsatt for rasistiske kommentarer.

For barna som blir utsatt for det, kan det få store konsekvenser om det ikke tas opp.

– Det kan være veldig sårende og gjøre at barn ikke føler seg verdsatt. På sikt kan det gi dårlig selvfølelse og en følelse av at man ikke er like mye verdt som andre fordi man er annerledes, sier barnehagelærerstudenten.

Han oppfordrer alle som jobber med barn til å tenke over sin egen praksis, og å sette seg inn
i hvordan man kan jobbe med inkludering og mangfold i barnehagen, også i barnehager uten synlige minoriteter.

Dette kan du tenke over eller ta opp i egen barnehage:

• Hvordan er ulike barn representert i dukker, bøker og bilder vi har
i barnehagen?

• Hvordan er ulike kulturer representert?

• Hvordan omtaler vi barnas ulike morsmål,
og hvilken holdning har
vi til andre morsmål enn norsk?

• Bidrar vi til at barn med andre morsmål kjenner seg stolte over morsmålet sitt?

• Hva gjør vi om barn sier de ikke vil leke med noen på grunn av hudfargen deres?

• Hva gjør vi om barn bruker «n-ordet» eller sier andre rasistiske ting?

• Hvordan snakker vi om forskjeller og likheter?

• Hva svarer vi om barna spør om hvorfor noen er brune i huden?

• Hva gjør vi om barn ber oss sende «hudfargen» når de tegner?

Dette kan du tenke over eller ta opp i egen barnehage:

• Hvordan er ulike barn representert i dukker, bøker og bilder vi har
i barnehagen?

• Hvordan er ulike kulturer representert?

• Hvordan omtaler vi barnas ulike morsmål,
og hvilken holdning har
vi til andre morsmål enn norsk?

• Bidrar vi til at barn med andre morsmål kjenner seg stolte over morsmålet sitt?

• Hva gjør vi om barn sier de ikke vil leke med noen på grunn av hudfargen deres?

• Hva gjør vi om barn bruker «n-ordet» eller sier andre rasistiske ting?

• Hvordan snakker vi om forskjeller og likheter?

• Hva svarer vi om barna spør om hvorfor noen er brune i huden?

• Hva gjør vi om barn ber oss sende «hudfargen» når de tegner?

– I slike barnehager er det spesielt viktig å gi barna kjennskap til andre kulturer, hudfarger, religioner og liknende, så barna er forberedt på dette til de begynner på skolen og etter hvert skal ut i et mer mangfoldig samfunn, sier han.

Ser mangfold som ressurs

I Tokerudåsen barnehage på Stovner i Oslo jobber de bevisst med mangfold og inkludering.

Barnehagelærer og Fagforbundet-medlem Hanne Høglind har trommet sammen til samlingsstund, og tar fram noen bukker i tre.
I dag skal de ikke forestille de tre bukkene Bruse, men geitemor Bozak-e-Chini og barna hennes Angak, Bangak og Cholosanghak.

Vi har snakket om hva rasisme er, og at alle har egenverdi, uavhengig av hvordan man ser ut, eller hvilket opphav man har.

Hanne Høglind, barnehagelærer

Eventyret er fra Afghanistan, og opprinnelig på språket farsi, som Høglind selv behersker. Hun har fordypning i flerspråklighet, og er opptatt av å synliggjøre de ulike språkene barna snakker.

– Jeg er opptatt av at vi skal se på mangfoldet som en ressurs, og det jobber vi aktivt med gjennom for eksempel bøker og samlingsstunder, forteller hun.

Det innebærer også at de markerer mange ulike høytider i barnehagen. Ikke bare jul og id, men også høytider som tilhører andre religioner og kulturer, uavhengig av om de har barn i barnehagen som feirer dem.

Snakker om rasisme

Hudfarge og rasisme er også tema de har snakket om i barnehagen.

– Vi har snakket om hva rasisme er, og at alle har egenverdi, uavhengig av hvordan man ser ut, eller hvilket opphav man har, sier Høglind.

Hun har også snakket med fire- og femåringene i barnehagen om fornorskingspolitikken samene ble utsatt for, og konsekvensene av det.

– Det fungerte godt som en inngang til å snakke om forskjellsbehandling, uten at det ble så tett knyttet opp til barna selv, og det kom opp mange gode refleksjoner blant barna, forteller hun.

N-ordet

Høglind har også hatt barn i barnehagen som har brukt «n-ordet».

Hvordan snakker dere om det?

–Det er viktig at vi snakker om det i en trygg setting, at barna er trygge på hverandre og at det ikke blir en del av en allerede pågående konflikt som gjør det vanskelig å snakke om, forteller hun.

LES OGSÅ: – Korfor har du brune barn? spør mannen etter å ha sett på meg og ned i barnevogna

De snakker om hvordan det føles når noen kaller deg ulike ord, og om hvorfor «n-ordet» er et ord vi ikke kan bruke. Da er det viktig å forklare hvorfor, at det har blitt brukt i mange år for å vise at alle ikke er like mye verdt.

Powered by Labrador CMS