Dyr strøm i vinter:
Disse er mest utsatt
Lite vann i magasinene og mye eksport av kraft. Nå skyter strømprisene i været.
Vi må stålsette oss for en høst og vinter med stigende strømpriser.
Redaktør Ole Petter Pedersen i Europower og analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight sier seg enige med andre strømanalytikere.
Det skyldes følgende:
Ekstremt lite vann i magasinene i Sør-Norge
Veldig mye eksport av kraft til utlandet
Altfor lave nivåer i europeiske gasslagre
En sommer med hetebølger og skogbranner i Europa
– Vinteren kan bli dyr for de bedriftene som verken har fastpris eller er omfattet av støtteordninger, sier Pedersen til FriFagbevegelse.
Gassprisene avgjør
En av årsakene er at Europa har somlet med å fylle på egne gasslagre.
– Kraftmarkedet fungerer sånn at det stort sett er strøm produsert av gass som bestemmer prisen bortsett fra når det er mye sol. Dermed blir også prisene veldig høye, forklarer Pedersen.
Norske strømkunder må belage seg på å betale for at andre land ikke fyller egne gasslagre.
– Med unntak av Nord-Norge vil fire av fem prisområder bli sterkt påvirket av prisnivået i Europa. Så lenge det er gass og kull i markedet, vil disse kildene sette strømprisen, forteller han.
Disse har mest å frykte
Sammenlignet med det som er normalt for denne perioden av året, mangler Norge vann tilsvarende rundt 16 terawattimer strøm i magasinene.
Det tilsvarer strømforbruket til omtrent 800.000 husholdninger i ett år, basert på et gjennomsnittlig forbruk på 20.000 kilowattimer i året.
Så hvem har mest å frykte når vi venter på den kalde tida?
Sjefanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight.
Privat
Strømanalytiker Tor Reier Lilleholt svarer følgende: Næringslivskunder i Sør-Norge og Midt-Norge.
– Sør- og Midt-Norge har historisk lave magasinfyllinger, og Midt-Norge er satt under overvåking med ekstra rapporteringsplikt. Sør-Norge risikerer det samme, sier Lilleholt til FriFagbevegelse.
Store deler av næringslivet er ikke skjermet mot de stigende strømprisene.
– Bedrifter kan tegne fastprisavtaler, men det er det nesten ingen som gjør, og for de som bruker en viss mengde strøm, er kostnadene betydelig høyere nå enn før, sier Europower-redaktør Ole Petter Pedersen.
– Sjansespill
For en del bedrifter kan den varslede økningen i strømprisene gå utover bunnlinja.
– Når bedrifter tjener mindre, kan det i verste fall bety at de må permittere folk eller skrinlegge planlagte nyansettelser, sier Pedersen.
Han synes det er rart at ikke mer enn 10 prosent av norske bedrifter har en fastprisavtale.
– Bedrifter med høyt strømforbruk, driver med et sjansespill hvis de ikke ha sikret seg.
– Hvis strømregningen dobler seg, kan en bedrift som vanligvis bruker 5 prosent av inntektene på strøm, plutselig måtte bruke 10 prosent. Når kostnadene øker så raskt uten at inntektene følger etter, blir det mindre igjen på bunnlinja, sier Pedersen.
Sjokk for slakteri
Europower har tidligere skrevet om Jens Eide – slakteren fra Grimstad som har kjempet mot de høye strømprisene helt siden august 2022.
Slakteriet bruker mye strøm, det være seg på varme, kjøling, koking, steking og frysing. Bykset fra en strømpris på 27 øre i 2021 til nesten 3 kroner i snitt i 2022, var et sjokk for bedriften.
Slakteriet bruker litt under 4 millioner kilowattimer på strøm i året, og strømmen gikk fra å koste 660.000 kroner det ene året til 8,8 millioner kroner det andre. Prisøkningen var på 1200 prosent.
Dekker regninga
I dag får folk som ønsker det, dekket mye av sin private strømregning via norgespris. Ordningen gjelder for eiere av boliger og fritidsboliger.
– Private husholdninger vil mest sannsynlig ha muligheter for gunstig norgespris-avtale også til vinteren. Industrien har ofte langsiktige avtaler allerede, forklarer Lilleholt.
– Privatpersoner har i stor grad strømstøtte eller norgespris og er beskyttet mot de høyeste prisene. Landbruket har også støtteordninger, sier Pedersen.
Fastpris på strøm
Norgespris er et tilbud fra regjeringen om en fastpris på strøm til 40 øre pluss moms. Regjeringen har varslet at prisen vil justeres 1. januar 2027.
Hvor mye får vi vite i regjeringens forslag til statsbudsjett i oktober. Et av tipsene er at norgespris vil koste 50 øre pluss moms i 2027.
– Står vi overfor en kraftkrise nå?
– Selv om vi har rekordlave magasinfyllinger, har vi ingen energikrise i Norge, svarer Lilleholt.
Han understreker at vi alltid vil ha strøm i lyspæra – med mindre det er fysisk brudd på forbindelsene.
– Vi kan få en energikrise om vi går tomme for vann til våren. I alle år har produsentene klart å unngå dette, og nå har man god tid fram mot våren å tilpasse produksjonen og eksporten. Det gjøres ved hjelp av prisen, forklarer strømanalytikeren.
Avhengig av vær og vind
Fram til neste vår vil Norge alltid ha nok strøm via det vannet vi har eller import.
– Vi kan derimot få det noen vil kalle energipriskrise, men jeg har vanskelig for å definere når prisen er så høy at man definerer det som kritisk, sier Lilleholt.
– Er dagens situasjon noe vi må leve med også i framtida?
– Vi er hundre prosent avhengig av vær og vind i vår produksjon i Norge, og fra år til år er det store svingninger. Derfor vil dette skje fra tid til annen, men vi kan like gjerne stå i en våt situasjon med lave priser om et år eller to.
