Har sett mye bistand feile. Nå skal de forske for å unngå det samme i Ukraina

– Jeg har sett altfor mange bistandsaktører uten filla peiling. Det har vært grelle eksempler, sier seniorforsker Jørn Holm-Hansen. Han og kollega Aadne Aasland starter nå to forskningsprosjekter: Ett om arbeidsliv i Ukraina og ett om ukrainske kommuner.

Målet er kunnskap til fagbevegelse og kommuner som vil bidra i Ukraina. HK-direktoratet står bak tildelingen. De formulerer målet slik: å gjøre norske kommuner i stand til ukrainsk motstandskraft og gjenreisning.

 Dette er nybrottsarbeid

Prosjektene de to erfarne forskerne i By- og regionforskningsinstituttet NIBR gyver løs på, er uvanlig.

– Dette er nytt. Jeg har ikke støtt på noe tilsvarende noen gang før, at for eksempel bistandsbransjen har skolert de som engasjerer seg i bistandsarbeid, sier Holm-Hansen.

Det motsatte har han derimot sett en del av.

De bomma mye

Holm-Hansen og Aasland har begge lang erfaring fra prosjekter i Øst-Europa. Aasland er blant NIBRs fremste forskere på Ukraina. Seniorforsker Holm-Hansen har politikk og forvaltning i øst- og sentraleuropeiske land som sitt spesialfelt, men også bakgrunn med å evaluere norsk bistandsarbeid.

– Jeg har sett mange gå i bistandsfeller. Det er nettopp hva vi skal søke å unngå med denne forskningen, sier han og forteller om blant annet fra prosjekter på Balkan for 30 år siden.

– Det var helt grelt. Både norske og andre lands aktører kom inn med klisjéaktige forestillinger. De bomma mye. Bistandspenger gikk rett ut av vinduet.

Fredsprisvinnere kjemper for demokrati mellom bombene: Nå vil hun ha hjelp av norske kommuner

Finner områdene selv

Gjennom Kommunesektorens organisasjon (KS) er det i dag et nettverk av 37 kommuner som vil bidra. Mange av disse ønsker å bli med i et pilotprosjekt med ukrainske kommuner. Enkelte har etablert kontakt allerede.

– Norske og ukrainske kommuner skal selv definere hva vi skal se på, forteller Aasland.

Det vil også bli gjort en omfattende spørreundersøkelse til ukrainske kommuner i regi av Kyiv School of economics.

Mer tillit til lokaldemokratiet

Ukrainske kommuner har lite makt sammenlignet med norske. Etter et trekvart århundre med ekstrem sentralisering måtte landet starte fra bunnen med å etablere lokaldemokrati. I 2015 ble det startet en desentraliseringsreform.

Men så kom krigen og bremset utviklingen. Krigslover og unntakstilstand preger i dag landet.

«Pappa, jeg venter på deg»

– Likevel er det mange demokratiske prosesser i gang. Ønsket om å styrke lokaldemokratiet er sterkt. Folk har mer tillit til lokale enn sentrale myndigheter, og norske kommuner har mye å bidra med i oppbyggingen av strukturer, sier Aasland.

Fruktbart for norske kommuner

Hva kan norske kommuner få ut av samarbeidet? Aasland og Holm-Hansen ser åpenbare gevinster.

– Dette er samfunn som har vært i krig i flere år, som har samlet en rekke dyrekjøpte erfaringer. Her er det mye ekspertise i beredskap og forebygging, ikke nødvendigvis for krig, men for alt av kriser som kan oppstå i et lokalsamfunn, sier Aasland.

Arbeidsstaben er utenlands

Norsk fagbevegelse har prosjekter i Ukraina, men det er for det meste ren bistand.

– Alle kan samle inn penger til en drone. Fagbevegelsen har en merverdi; de kan hjelpe til med å styrke rettigheter i ukrainsk arbeidsliv, sier Holm-Hansen.

Det som var svake rettigheter i arbeidslivet, har blitt svekket under krigen. Blant annet har arbeidsgiver fått mulighet til å fravike tariffavtaler uten å konsultere fagforeningene.

Disse forhandler lønn også i krig: –⁠ Aksepterer å tjene lite

Arbeidsforholdene er ofte dårlige, men, sier Holm-Hansen:

– Vi vet ikke nok om arbeidsforholdene i Ukraina. Vi vil at de som drar ned til Ukraina, ikke skal behøve å bruke tid på å bli forklart hvordan ting er, at de skal ha kunnskap og kunne gå rett på sak, sier han.

 Mister arbeidsføre innbyggere

Holm-Hansen mener forholdene i arbeidslivet vil bli sentralt for gjenoppbyggingen av Ukraina.

– Det er nødvendig med ordna forhold for å få arbeidsstyrken tilbake, sier han. Arbeidsføre er overrepresentert blant de som har reist fra landet. 

– Svake rettigheter og dårlige forhold på arbeidsplassen er ikke et lokkemiddel for å få dem tilbake, poengterer Holm-Hansen.

 Møtes på topplan

Det er allerede et solid engasjement for Ukraina i norsk fagbevegelse. Forskerne har fått med seg LOs internasjonale avdeling, Fagforbundet, YS, UNIO og Lokomotivforbundet.

– Alle har aktivitet, støttearbeid og innsamlinger. Men det er lite direkte kontakt mellom tillitsvalgte. Møter er på topplan, sier Holm-Hansen.

– Vi håper å kunne fylle bagasjen med kunnskap som gjør at de kan gå rett på sak og utveksle erfaringer fra tillitsvalgt til tillitsvalgt.