Bente og Leah har samme ekstrajobb. Bare én får ekstra betalt

– Hei Bjørg, kan vi komme inn? 

Det er tidlig formiddag. På Straumsnes omsorgssenter i Tingvoll kommune har Bjørg Kanestrøm (92) allerede vært ute på to turer i gangen. 

Nå sitter hun i godstolen ved vinduet og nyter varme stråler fra vårsola.

– Jeg er alltid spent på hvem som dukker opp med medisinene mine. Disse to er jo så trivelige!

Går alle vakter

Bjørg kjenner godt både hjelpepleier Bente Aspsæter og lærling Jenny Sallaup Langholm (19) fra hjemmetjenesten. Bente har vært her lenger enn Bjørg har hatt behov for hjemmetjenester, og Jenny har vært med Bente på hver eneste vakt de siste månedene.

Bjørg har operert begge hoftene og har en arm som ikke er helt grei. I tillegg til medisindosering trenger hun hjelp med støttestrømpene. I hvert fall så lenge sola ikke er sterk nok til at hun kan åpne terrassedøra, strekke ut leggene og få litt brunfarge.

– På sånne dager nekter hun å ta på strømpene, sier Bente, til godlynt humring fra både Bjørg og Jenny.

Jenny er på oppløpssida i utdanninga til å bli helsefagarbeider. Hjemmetjenesten er det siste av fire læresteder. Til sommeren avlegger hun fagprøve.

 I denne prosessen er Bente sentral. Hun skal bidra til at Jenny klarer prøven.

– Da er det betryggende å ha en veileder som er innstilt på å lære bort og som du kan spørre om alt, sier Jenny.

Tingvoll er på Robeklista og underlagt statlig kontroll med økonomien siden 2024.

Likevel får Bente og seks andre veiledere i hjemmetjenesten 1700 kroner i månedlig lønnstillegg for innsatsen, det vil si drøyt 20 000 kroner i året. Sånn har det vært siden 1. august 2025.

– Ja, vi er en fattig kommune, men vi satser på lærlinger. Det er vi litt stolte av, sier Aspsæter, som i tillegg til jobben som hjelpepleier i hjemmetjenesten er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet.

Litt urettferdig

– En – to – tre og opp!

Førti minutter med bil fra omsorgsboligen i Tingvoll, ligger Storhaugen Helsehus i Kristiansund. Her samarbeider helsefagarbeider Leah Zamora og lærling Thea Hammervold Heggset om å få pasient Anna Marit Danielsen opp av rullestolen og ut på linoleumsgolvet.

Etter et slag i fjor sommer er Danielsen avhengig av hjelp til det meste: Forflytning, stell og gåtrening.

– Det blir mer sleping enn gåing. Jeg hadde aldri klart meg uten dere to, sier Danielsen til hjelperne i lyseblå arbeidsklær.

I likhet med Jenny i Tingvoll, er lærling Thea Hammervold Heggset (20) med helsefagarbeider Leah Zamora på alle hennes vakter. Det skal hun være i et år.

I motsetning til Aspsæter i Tingvoll kommune får Zamora ikke ekstra betalt for å bidra til rekruttering av sårt tiltrengt kompetent helsepersonell.

Fagbladet har forsøkt å kartlegge hvordan kommunene kompenserer for veiledning av lærlinger. Ca. 40 kommuner har svart. Svarene viser at praksisen varierer fra ingen kompensasjon, som i Kristiansund, til 25 000 kroner i året, i Bykle kommune i Agder.

I Møre og Romsdal, hvor både Aspsæter og Zamora bor og jobber, betaler fjorten av nitten kommuner sine veiledere.

– Jeg liker å dele erfaringer og kunnskap, men jeg synes jo at det er litt urettferdig, sier Zamora.

I tillegg til jobben som helsefagarbeider leder hun Fagforbundets Yrkesseksjon helse og sosial i Kristiansund.

For ordens skyld: Kristiansund er ikke satt under statlig administrasjon på grunn av dårlig økonomi, slik Tingvoll er.

Viktig krav

Tariffestet kompensasjon til alle veiledere er et av kravene fra Fagforbundet i årets lønnsoppgjør.

Ifølge spesialrådgiver Magnus Langstrand i Fagforbundets forhandlingsenhet er kravet om veiledertillegg viktig av flere grunner:

 – Det er helt avgjørende for rekrutteringa av fagarbeidere at noen påtar seg dette ansvaret. Selv om mesteparten av arbeidet gjøres innenfor ordinær arbeidstid, må veilederne påregne arbeid utover dette. Vi vil ha motiverte og kompetente veiledere, og da må det følge med en lønnsmessig kompensasjon.

Dette er hovedkravene i årets lønnsoppgjør

Ikke overraskende er det et krav som heies på fra Kristiansund:

– Signalet fra politikerne er at vi skal ta inn flere lærlinger. Da må vi ha folk med fagutdanning til å ta seg av dem. Jeg har ikke inntrykk av at dagens veiledere gjør en dårlig jobb, men en påskjønnelse for innsatsen vil utvilsomt påvirke rekrutteringen, sier Målfrid Beate Mork, Fagforbundets opplæringsansvarlig i Kristiansund.

Toril Rosvoll, hjelpepleier og plasstillitsvalgt på Storhaugen, er enig.

– Kravene fra utdanningsinstitusjonene har blitt høyere. Vi skal forberede lærlingene til fagprøven. Det krever ganske mye, ikke minst skal vi finne tid i en travel arbeidshverdag, sier hun. 

Inntil 2021 betalte Kristiansund 2500 kroner i halvåret til veiledere. Da ble tilskuddet fjernet.

Siden har Rosvoll og Mork jobbet for å få det tilbake. 

I en e-post til Fagbladet bekrefter assisterende kommunedirektør, Synnøve Tangen, at Kristiansund kommune «ikke har en egen generell godtgjøringsordning for fagarbeidere som følger opp lærlinger».

Tangen skriver at opplæring og veiledning av lærlinger, studenter og nyansatte er en del av de ansattes ordinære arbeidsoppgaver. 

Fagbladet har også vært i kontakt med Arne Grødahl (Ap) som leder kommunens utvalg for helse, omsorg og sosial. 

Han skriver at han ikke kjenner saken, men vil ta kontakt med Fagforbundet lokalt for å finne ut hvordan de sammen kan håndtere saken.  

Selv om Bente Aspsæter i Tingvoll er svært fornøyd med dagens ordning i sin kommune, mener også hun at tariff-festet tillegg er å foretrekke framfor en lokal avtale:

– Vi har kjempet lenge for denne ordningen og vet at kompensasjon gir ekstra motivasjon for å være en god veileder. Tariffesting er den mest rettferdige og sikre ordningen, selv om det selvfølgelig kan føre til at vi får mindre, sier Aspsæter.

Krevende

– Hvordan lærer du best?

Spørsmålet er et av de første Zamora stiller til lærlinger.

– De fleste svarer at de vil observere hvordan jeg jobber, før de prøver selv, sier hun og forteller om store forskjeller i kandidatenes basiskunnskaper.

Thea er Zamoras tredje lærling og av de mer erfarne. Etter videregående hadde hun et friår fra studier og jobbet blant annet på et bo- og habiliteringssenter. Erfaringene fra ekstrajobben ga henne lyst til å ta fagbrev som helsefagarbeider.

– Noen vet ikke hva en klut er og må forklares helt grunnleggende ting. I tillegg er mange totalt ukjente med arbeidslivet. Det krever mer av meg som veileder, sier Zamora.

Pasientene utgjør et stort og utfordrende diagnostisk mangfold, men en betydelig andel er sterkt reduserte eldre mennesker med ulik grad av kognitiv svikt.

– Mange her er alvorlig syke, uten at det nødvendigvis synes på utsida. Det stiller ekstra høye krav til observasjonsevnen hos de som jobber her - og til opplæringen, sier tillitsvalgt Torill Rosvoll.

– Dessuten får vi ikke bare englepasienter. Vi har også de som roper «dra til helvete, jævla møkkakjerring!» når vi kommer inn til dem. Da er det viktig å vite hvordan du kan roe ned situasjonen, sier Zamora.

Tidkrevende

Veilederne i Kristiansund og Tingvoll har mye til felles: Begge har lang erfaring i yrkene sine og med lærlinger. De liker veilederrollen og understreker at de selv også lærer mye av å ha lærlinger.

– Du må holde deg oppdatert på utdanningsløpet, yrket og i utviklingen generelt. Det skjer stadig noe nytt. Vet du for eksempel hvor lang tid det tar fra du tar håndsprit på huden til den virker? spør Aspsæter. 

Samme uke som hun intervjues, skal hun på kurs for å få oversikt over hva neste fagprøve inneholder.

– Utfordringen er tid. Vi har en travel hverdag, men du er nødt til å ta deg tid til å vise lærlingen riktig måte å utføre oppgaven, i tillegg til å forklare hvorfor du gjør det akkurat sånn, sier Zamora.

I hovedsak foregår veiledningen i arbeidstida, men ikke alltid.

Både Zamora og Aspsæter må av og til bruke fritida til retting av oppgaver og dokumentasjon.

– Tidligere fikk vi et skjema vi skulle krysse av på. Nå er kravet til dokumentasjon atskillig mer omfattende. Det er bra, men også tidkrevende, sier Zamora.

– Det er jo gøy å ha lærling! Hadde jeg vært rik, kunne jeg kanskje gjort det gratis, men det er jeg ikke. Jeg forsørger fire barn, sier hun.

Sykepleierne Lina og Thea blir viktigere i å utdanne framtidas helsearbeidere

Skeptisk til gratisarbeid

– En god veileder må være åpen for å lære bort og støtte og hjelpe meg hvis jeg havner i en vanskelig situasjon, mener Jenny i Tingvoll.

– I tillegg til å dele kunnskap, bør en god veileder si fra når vi gjør feil og fortelle hva som kan bli bedre, mener Thea.

Verken Thea eller Jenny ser bort fra at de en gang i framtida kan bli veiledere selv. De er litt mer i tvil om de kunne tenke seg å gjøre det gratis.

Begge har fått med seg at veilederne må gjøre en del arbeid utenfor ordinær arbeidstid.

– At det er en del oppgaver som må gjøres på fritida, gjør meg litt usikker, sier Thea.

En som ikke er i tvil om hvorvidt veiledere burde kompenseres for innsatsen, er slagpasient Anna Marit Danielsen på Storhaugen Helsehus.

– Ja, det synes jeg absolutt de bør. Leah har tatt på seg et ekstra ansvar som innebærer merarbeid, sier pasienten.

Hun flytter blikket til Thea.

– Til å være lærling, synes jeg du har vært fantastisk fra første stund, men hvis veilederen din ikke funker, kan det jo faktisk hende at du hopper av hele greia!