Valg 2025

Formuesskatt: – Høyresiden er ikke på linje med egne velgere

– Dette viser hvordan en godt betalt og dyktig lobbyvirksomhet, betalt av velstående mennesker, kan påvirke hva som er viktige og uviktige saker i en valgkamp, sier Mette Nord.

PÅVIRKER: – Jeg synes partiene burde tenke seg godt om, og spørre seg selv om de er mest opptatt av å tilfredsstille en rik elite eller sine egne velgergrupper, sier Mette Nord.
Publisert Sist oppdatert

 

Næringslivsledere og velstående mennesker i Norge mener formueskatten kveler landet, og de får støtte fra de borgerlige partiene. En undersøkelse som Sentio research har gjort for Fagforbundet kan tyde på at velgerne ikke er enig.

Et utvalg på 1000 personer fra hele landet skulle si om de var enig eller uenig i følgende påstand: «Det er viktigere å styrke velferdstjenester som eldreomsorg, barnehage og skole enn å kutte i formuesskatten til landets rikeste.»

Hele 79 prosent svarte at de var helt eller litt enig. Blant dem var det 64 prosent som var helt enig.

Bare 7 prosent svarte at de var helt eller litt uenig. Blant dem var det 2 prosent som svarte «helt uenig».

Ved å bryte tallene ned på kjønnsforskjeller, inntektsforskjeller og hva de spurte oppgir at de vil stemme på ved valget, finner vi noe ganske forutsigbart, men også noen overraskelser.

– Økt trygghet og stabile produksjonsforhold

– Dette viser at det er liten grobunn blant velgerne for å kutte formuesskatten, er Fagforbundets leder Mette Nord.

Hun mener undersøkelsen viser at velgerne er mer opptatt av å styrke velferdstilbudet og ha et trygt samfunn med små forskjeller.

– I dette bildet bidrar formuesskatten til en rettferdig omfordeling av verdiene, og penger inn i de offentlige budsjettene som igjen gjør at kommunene er i stand til å levere gode tjenester til innbyggerne og også til det lokale næringslivet, sier Mette Nord.

– Slik sett mener jeg formuesskatt bidrar til økt trygghet og forutsigbare og stabile produksjonsforhold som næringslivet nyter godt av, fortsetter hun.

Fakta om formuesskatt

  • Formuesskatten gir staten inntekter på ca. 30 milliarder kroner til et statsbudsjett på ca. 2.250 milliarder.
  • I 2023 var det 671.646 personer, eller 12,6 prosent av befolkningen, som betalte formuesskatt. De betalte i gjennomsnitt 43.800 kroner. Rundt halvparten av dem betalte mindre enn 10.000 kroner.
  • 2.700 personer betalte mer enn en million kroner i formuesskatt i 2023.
  • Den som betaler mest, er Gustav Magnar Witzøe. Han hadde en formue i 2023 på 30 milliarder, og betalte 330 millioner i formuesskatt.
  • Det er kun tre land i Europa som har formuesskatt: Norge, Spania og Sveits.

Kilde: E24

 

Forutsigbart, men også overraskende

Når svarene brytes ned på kjønn, ser vi noen forutsigbare forskjeller. Det er langt flere kvinner enn menn som svarer at de er helt enige.

Det er heller ikke så overraskende at det er de med inntekt på halvannen million eller mer som drar gjennomsnittet ned blant de som svarer «helt enig».

Når vi ser på de politiske sympatiene til de som har svart, er det også ganske forutsigbart at de som støtter Arbeiderpartiet, SV og Rødt som er mest enig i påstanden.

Overraskende er det derimot at blant dem som støtter partiene Venstre og Fremskrittspartiet er det 56 og 61 prosent som er helt enig. Det er partier som går til valg på fjerne formuesskatten.

Høyre-sympatisører har den laveste andelen blant de som har svart «helt enig». Men de har også den høyeste andelen blant dem som ikke har noen klar mening én av fire blant dem har svart «verken eller».

Bekymret for økende pengemakt

Mette Nord mener dette viser at de partiene som vil kutte formuesskatten, ikke er på linje med sine egne velgere.

– Jeg synes de burde tenke seg godt om, og spørre seg selv om de er mest opptatt av å tilfredsstille en rik elite eller sine egne velgergrupper, sier hun.

– Er du overrasket over at formuesskatt er blitt en så viktig del av valgkampen?

– Jeg vet ikke om jeg er så overrasket, men det viser hvordan en godt betalt og dyktig lobbyvirksomhet, betalt av velstående mennesker, kan påvirke hva som er viktige og uviktige saker i en valgkamp.

– Er du bekymret for at pengemakt kan bli en stadig viktigere del av det norske demokratiet?

– Hvis du ser på hvordan denne valgkampen har vært, så mener jeg det er all grunn til å være bekymret for det, sier Mette Nord.

Skattesatser for formuesskatten

For skatteåret 2025 gjelder følgende bunnfradrag og skattesatser for enslige skatteytere:

Bunnfradrag: 1,76 millioner kroner

Skattesatser:

  • 0 – 1.760.000 kr: 0 prosent
  • 1.760.001 – 20.700.000 kr: 1 prosent
  • 20.700.001 kr og alt over: 1,1 prosent

Kilde: E24

Powered by Labrador CMS