Rekordhøye summer: Kan politikk kjøpes for penger?

Før de to siste valgene i 2021 og i 2023 fikk partiene rekordhøye valgkampbidrag. Nivået på de økonomiske bidragene lå langt over det som tidligere har vært vanlig.

Fredag lanserte tankesmien Agenda notatet «Penger i politikken». Der har rådgiver Agnes Geltvik Andresen gått gjennom hvordan de politiske partiene i Norge finansieres, og hvordan denne finansieringen har utviklet seg.

Notatet tar blant annet for seg tre nye lobbyorganisasjoner som hovedsakelig gir penger til de borgerlige partiene, og det problematiske ved at enkeltpersoner og selskaper kan gi penger anonymt gjennom slike selskaper.

Hun har tre anbefalinger om veien videre når det gjelder partifinansiering.

Les hele notatet her: 

– Klasseinteresser

Notatet ble lansert på en frokost fredag morgen, og der ble notatet kommentert av Marte Lund Saga, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og SVs finanspolitiske talsperson på Stortinget, Andreas Sjalg Unneland, ved siden av Gelting Andresen.

Det er særlig bidrag fra kommersielle foretak som har økt de siste årene. Ifølge Marte Lund Saga blir over 70 prosent av disse selskapene kontrollert av Norges 400 rikeste personer.

– Rundt 200 av dem utgjør en slags «indre sirkel» der vi finner dem med to eller flere styreverv, og disse nettverkene er blitt mer politisk aktive for å påvirke politiske beslutninger der de har felles interesser. De vil sikkert protestere på begrepet, men det går an å kalle det for klasseinteresser siden det ofte dreier seg om å redusere skatt generelt, og formuesskatt spesielt, sa hun på frokosten.

– Gir penger fordi det har en effekt

– Etter min mening er det et godt spørsmål hvorfor disse enkeltpersonene, som i lobbyarbeidet sitt påstår at de nærmest er i knestående på grunn av det norske skattetrykket, tar seg råd til å gi flere millioner kroner fra egen lomme til politisk påvirkning, sa Andreas Sjalg Unneland.

Han ga selv svaret: Fordi det har effekt. Fordi det kan gi dem politisk gjennomslag slik at de får mindre skatt. Derfor!

Han mener det er greit at både organisasjoner, selskaper og enkeltpersoner kan dinere penger til politiske partier, men synes det er problematisk at for eksempel organisasjonen «Aksjon for borgerlig valgseier» mottar penger anonymt som de deler ut til partiene. Høyre har takket nei til bidrag, siden de ikke vet hvem giverne er, mens Frp har takket ja.

Fagforbundet vil fronte fem utvalgte Ap-kvinner i valgkampen: Møt dem her

– Anonymiteten er det store problemet. Selv om organisasjonen sier at alt er greit, er det jo grunn til å spørre hvorfor giveren vil være anonym, sa Sjalg Unneland.

– I USA er alt mer åpent, og der ser vi også bindingene mellom næringsliv og politikk, og hvordan penger også gir politisk makt. Så er spørsmålet om vi her hjemme vil oppleve en glidende overgang mot «amerikanske tilstander» der ressurser har mer og mer å si for de politiske beslutningene. Dette blir mer aktuelt i en tid der vi ser at de økonomiske ulikhetene øker i befolkningen, sa Lund Saga.

Pengemakta avgjorde valget i USA. Det kan også skje i Norge, advarer Peggy Hessen Følsvik

– Brede interesser mot snevre interesser

Ifølge notatet representerer de tre lobbyorganisasjonene «Aksjon for borgerlig valgseier», «Aksjon for Norsk eierskap» og «Fellesaksjonen for verdiskaping og privat norsk eierskap» noe nytt i utviklingen av partistøtte.

Verken Aksjon for borgerlig valgseier eller Aksjon for norsk eierskap har offentlige lister over bidragsytere. Organisasjonene har de siste årene fått mye mediedekning, og i tillegg hatt massive annonsekampanjer for blant annet å fjerne formuesskatten.

– Også partiene på venstresiden, særlig Arbeiderpartiet har fått mye penger fra blant annet LO og de største forbundene. Tidligere ga også NHO penger til borgerlige partier, men de sluttet i 2005, sa Gelting Andresen.

Julie snudde LO og sikret Rødt 1,5 millioner: –⁠ Over all forventning

Hun oppsummerte de økonomiske bidragene med at organisasjonene som gir bidrag til den politiske venstresiden gjør dette gjennom åpne og medlemsdemokratiske prinsipper og representerer et ganske bredt spekter av interesser. Organsasjonene og enkeltpersoner som gir økonomisk støtte til de borgerlige partiene representerer derimot et mye snevrere interessefelt, først å fremst å bli kvitt formueskatten.

Tre forslag til tiltak

Agnes Gelting Andresen foreslår i notatet tre konkrete tiltak når det gjelder veien videre for økonomiske bidrag til politiske partier:

* En helhetlig gjennomgang av regelverket: Lovendringsforslaget som kan bli vedtatt før sommeren er et skritt i riktig retning som vil styrke åpenheten, men det vil fortsatt være mulig å la påengene går gjennom flere ledd og på den måten forbli anonym.

* Utredning av et lobbyregister: I takt med at påvirkningsarbeid er blitt profesjonalisert blant annet gjennom kommunikasjonsbyråer bør det utredes en modell for et åpent lobbyregister som kan vise hvem som forsøker å påvirke politikere og hvilke formål de har.

* Tydeligere merking av annonser: Norske lesere sliter fortsatt med å skille mellom uavhengig redaksjonelt innhold og reklame. Derfor bør det innføres strengere regler for hvordan annonser bør se ut slik at de ikke likner journalistiske artikler, og enda strengere krav til tydelig merking.