Voldserstatning
Ber justisministeren ta grep:
– Slår uheldig ut
Camilla (38) har gått glipp av en ekstra erstatning etter vold. Nå krever flere stortingspolitikere at uheldige virkninger av loven blir endret.
Publisert
Sist oppdatert
– Jeg skulle ønske jeg ble rystet, men jeg blir oppgitt og trist, sier Mirell Høyer-Berntsen, SVs justispolitiske talsperson på Stortinget.
Hun viser til den ferske «Evaluering av voldserstatningsloven» som tidligere i høst ble overlevert Justis- og beredskapsdepartementet.
Rapporten feller på flere punkter en hard dom over voldserstatningsloven fra 2023, og peker på flere konsekvenser for voldsutsatte.
SVs Høyer-Berntsen er blant dem som mener flere bestemmelser i loven må rettes opp.
Også Høyre og Fremskrittspartiet er blant partiene som vil se endringer i loven framover.
Fagbladet har i en serie artikler skrevet om historien til en kvinne vi kaller Camilla. Hun er nå 38 år.
I oppveksten opplevde hun grov vold begått av hennes stefar mot hennes mor.
Som følge av volden hun var vitne til, lever Camilla med store helseplager.
Uprovosert, regelmessig vold mot moren er beskrevet i en dom mot stefaren fra 2004.
«Hull» i lovverket har hindret henne i å motta millioner mer i voldserstatning, en tilleggserstatning.
Flere har i Fagbladet uttalt seg om Camillas sak, og lovverkets negative konsekvenser for henne og andre i liknende situasjon.
Høyer-Berntsen har også lest artiklene om Camilla.
– Når du leser Camillas historie, så ser du hva evalueringen bekrefter – at loven slår uheldig ut, sier Høyer-Berntsen, som sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.
– Vi kan ikke vente et sekund med å endre det som blir feil i loven, sier hun.
Høyer-Berntsen viser til at de i SV og flere andre politikere advarte om at det med loven fra 2023 ville bli vanskeligere å søke erstatning for opplevd vold.
– Nå ser vi at det alle advarte om, skjedde. Jo lenger loven virker, jo flere eksempler ser vi på at loven slår uheldig ut, mener SVs Høyer-Berntsen.
Kort fortalt dreier Camillas sak seg om overgangsregler i lovverket, og som Fagbladet har skrevet om bekreftes det i den ferske lovevalueringen at voldsutsatte som henne blir forskjellsbehandlet av loven.
Dette vurderes ikke nærmere i selve rapporten, fordi det er utenfor mandatet.
Les mer om dette i denne artikkelen.
– Skaper utfordringer
Camilla mangler egen dom i saken, og evalueringen beskriver hvordan mangel på dom kan slå skjevt ut, for eksempel fordi skadevolder er død: Camillas stefar døde i 2014.
Om loven sier Høyer-Berntsen:
– Det er flere av endringene i den nye loven som har skapt utfordringer, og enkelte ordninger som ble svekket eller fjernet ved lovreformen bør styrkes igjen, mener hun.
– Dette er blant det som må rettes opp i.
Hensikten med lovevalueringen har vært å gi mer kunnskap om hvordan loven har fungert.
Høyer-Berntsen sier evalueringen gir en tydelig beskjed fra de som har evaluert den, og de som praktiserer loven, om at den har betydelige mangler.
– Det viktigste for oss er at lovverket skal beskytte barn og personer som har vært utsatt for vold, og at flere som har opplevd vold, skal få erstatning. En erstatning er en viktig anerkjennelse, understreker Høyer-Berntsen.
– Men den nye loven gjør at mange faller utenfor, særlig barn som har opplevd vold¸ sier SVs Høyer-Berntsen, også med adresse til Camillas sak.
– Endring haster
Tidligere i høst stilte hun et skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap):
«Hvordan vil statsråden raskt rette opp de alvorlige svakhetene i voldserstatningsloven, som er avdekket i den nylige evalueringen som er gjort av loven?».
Statsråden svarer blant annet:
«Jeg vil komme tilbake til behovet for eventuelle lovendringer når hovedrapporten er gjennomgått, og kan forsikre stortingsrepresentanten om at arbeidet har høy prioritet.»
– Dette er en innrømmelse. Dette gjelder jo også hullene som er pekt på, blant dem det Camilla opplever. Det er positivt at statsråden svarer at arbeidet er prioritert, sier Høyer-Berntsen.
– Men det haster å endre dette nå raskt, før flere blir rammet av hullene og svakhetene i loven.
Også Fremskrittspartiets Anette C. Elseth i justiskomiteen har stilt justisminister Astri Aas-Hansen spørsmål om voldserstatningsloven, i kjølvannet av den ferske lovevalueringen.
Elseth sier til Fagbladet at tematikken i loven berører flere av Stortingets komiteer, og det er flere punkter i evalueringen hun først vil ta opp internt i Frps gruppe.
– Forskjellsbehandling
Inn i det trekker Elseth blant annet fram kravet om dom.
Det er noe som berører Camillas sak direkte.
– Domskravet kan føre til forskjellsbehandling av ellers sammenlignbare voldsofre, sier Elseth.
– Det kan føre til at to personer utsatt for tilsvarende alvorlige handlinger og skade, får forskjellige muligheter til statlig erstatning avhengig av om saken endte med dom eller henleggelse.
Også tidligere har stortingsrepresentanter stilt spørsmål til justisministeren om loven og Camillas sak.
FrPs Elseth ser ikke bort fra at hun kommer til å stille flere spørsmål i Stortinget i kjølvannet av lovevalueringen.
Hun viser til at intensjonen med loven var å gjøre ordningen enklere og mer forutsigbar og effektiv.
– Evalueringen viser at enkelte av de nye reglene har fått betydelig negative konsekvenser for voldsutsatte. Da er det vår plikt som stortingspolitikere å endre loven, sier Elseth.
Vil ha opprydning
Høyres Mari Holm Lønseth i justiskomiteen på Stortinget svarer til Fagbladet at hun synes det er bra at lovevalueringen som nå foreligger, ble igangsatt.
– Det er viktig at vi sørger for at uheldige utslag blir rettet opp etter at en lov har virket en stund. Evalueringen er det nå justisministeren som har ansvaret for å følge opp, sier Høyres representant.
Lønseth har et tydelig krav:
– Jeg forventer at justisministeren kommer til Stortinget med forslag slik at det kan ryddes opp i utilsiktede problemer med regelverket.
Senterpartiets Bernt-Joacim Bentzen skriver i en epost til Fagbladet at målet med lovevalueringen var å undersøke om loven fungerer etter intensjonen, og behovet for justering av uintenderte konsekvenser av den.
– Det er viktig å sørge for at loven ikke slår uheldig ut for enkeltpersoner, og det må være et mål i veien videre å unngå urimelige skjevheter, sier Berntzen som sitter i Justiskomiteen.
Ønsker likhet for loven
Camilla selv er svært glad for at det nå kan bli en ny politisk diskusjon i Stortinget rundt voldserstatningsloven.
Hun håper bestemmelsene hun selv er rammet av kan bli sett ordentlig på.
Og hun håper på en lovendring.
– Det viktige for meg er at dette blir rettet opp med tilbakevirkende kraft, slik at det blir en likhet for loven, sier Camilla, som er medlem av Fagforbundet.
Som Fagbladet har skrevet før, har advokater som tidligere har hatt saken for Camilla regnet ut at hun kan ha krav på over fem millioner kroner mer i erstatning.
Enkelt fortalt dreier saken hennes seg om et krav til dom, som ligger i lovverket, for å få mer i erstatning. Dette ligger i den såkalte overgangsregelen.
– Alle må få en ny sjanse. Det er liten nytte for meg og andre som kan ha fått avslag, om en eventuell framtidig endring bare skal gjelde nye søkere, sier Camilla.
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider nå med et høringsnotat om endringer i voldserstatningsforskriften, ifølge regjeringen.no.
Forskriftsendringene skal ut på høring innen kort tid, heter det, og departementet vil deretter gå i gang med å vurdere eventuelle lovendringer.
