Provosert forbundstopp krever hopp i minstelønn på 388.000
Regjeringen setter av ekstra millioner til private institusjoner i barnevernet, mens de ansatte «på gølvet» streiker for bedre lønn.
Publisert
Tirsdag kom nyheten om at regjeringa vil styrke barnevernet i Norge.
Blant annet er det satt av ekstra penger til nye, faste plasser, både på statlige og private institusjoner, viste en budsjettlekkasje til VG.
Det er nettopp ved slike private institusjoner at LO-medlemmer nå er ute i en streik.
– Disse institusjonene er finansiert av fellesskapet, og jeg blir ganske provosert når de ansatte her må streike for å få samme lønnsutvikling som sine kollegaer i det offentlige og andre private virksomheter i samme sektor, sier Tarjei Leistad til Fagbladet.
Konflikten dreier seg rundt en tariffavtale som heter NHO 453, som også regulerer lønn til ansatte i asylmottak, omsorgssektor og i ideelle virksomheter.
Fagforbundet mener det er rimelig å sammenligne minstelønna i NHO 453 med garantilønna i kommunesektoren og i en av Virke-tariffene.
Hva sier tallene?
I NHO-tariffen, som de nå er i konflikt om, ble minstelønna justert opp til 387.953 kroner i 2025. Hva de ender på i 2026, er altså usikkert.
I KS, som regulerer lønna i norske kommuner, hadde de en garantilønn på 397.000 kroner i 2025. Dette gikk opp til 418.600 kroner i årets oppgjør.
I Virke har de innenfor helse, kultur og utdanning akkurat lik garantilønn som i KS, både i 2025 og 2026.
Peker på løfte
Leistad krever at NHO-tariffen kommer «opp på nivå» med de to andre.
– Alt annet er uaktuelt, for da fortsetter vi en lønnsutvikling der noen i private virksomhetene blir hengende etter, sier Leistad.
Han er oppgitt, og sier de allerede er lovet den lønnsøkningen de nå ber om.
– Det løftet lå til grunn da vi avslutta streiken for to år siden. Det er et alvorlig tillitsbrudd når det ikke blir fulgt opp i årets oppgjør, sier Leistad.
– De private må vinne anbud som det offentlige bestemmer, for å kunne drive i denne sektoren. Er ikke det med på å presse lønningene ned?
– Vi kan ikke ha et anbudsregime som går på bekostning av de ansattes lønns- og pensjonsvilkår. Vi må kunne operere med like vilkår for ansatte i samme sektor, sier Leistad.
– Kravene overstiger rammen
NHO Geneo svarer på Fagforbundets utspill i en e-post:
– Ekstra millioner til barnevernet går til sårt tiltrengte plasser for å gi barn tilbudet de har krav på, og statsråd Lene Vågslid er tydelig på at private er en viktig del av løsningen. Fagforbundet har programfestet at de er mot private aktører og kjemper dermed mot arbeidsplassene til sine medlemmer, skriver Sigurd Løkholm, forhandlingsleder og advokat i NHO Geneo i en e-post til Fagbladet.
Han skriver at offentlig sektor også forholder seg til rammen i frontfaget, som i år ligger på 4,4 prosent.
– Det må også Fagforbundet innrette seg etter. Kravene deres overstiger kraftig rammene for hva andre grupper har fått i årets lønnsoppgjør, skriver Løkholm.
Til påstander om tillitsbrudd skriver han:
– Fagforbundet snakker om tillitsbrudd når avtalen er at denne tariffavtalen over tid skal ligge nærmere andre i bransjen. De kan ikke forvente at ett stort løft skal komme i det første oppgjøret etter at denne avtalen ble inngått, skriver NHO-mannen.
Da streiken var et faktum, beklaget Løkholm bruddet:
– Jeg vil først og fremst beklage overfor brukere og pårørende, som er avhengig av tjenestene bedriftene leverer. Dette går også utover ansatte og ledere i bedriftene, sa han.
