Et år fylt av frykt og yrkesstolthet
I fjor var covid-19 og korona ukjente begrep. I år vet vi mye mer, om ordene, om smittevern, om betydningen av god beredskap og en sterk fagbevegelse. For ikke å snakke om hvem som fronter kampen mot en pandemi.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det var det året bussjåførene sperret av førerhuset med plastbånd, renovatørene sluttet å treffe kollegene, og arbeidsmiljøloven ble skjøvet til side for å sikre at helsearbeiderne kunne jobbe døgnet rundt hvis krisesituasjonen ble ekstrem.
Det begynte med rykter om en krisesituasjon uten like i Kina. Så rykket krisen nærmere. Mediene ble fulle av bilder av overfylte liktransporter i Italia. Rapporter fra byer over hele verden viste gater så folketomme at man kunne tro verdens undergang skulle ha kommet og gått.
I Norge kom grepene tidlig nok til å unngå at situasjonen gikk helt over styr. For mange betød det å trekke seg hjem til langvarig hjemmekontor for hele familien.
Men for andre var situasjonen en helt annen: Nå gjaldt det å holde seg på jobb. Når krisen rammet, opplevde mange arbeidstakere som ellers er ganske usynlige, at nå var det de som var samfunnets hovedpersoner.
SFO-arbeideren
Jubler over at barna er tilbake
Da SFO-medarbeider Jasminka Ahmetovic møtte Fagbladet i midten av mars, satt hun helt alene på ei huske på lekeplassen. Det var strålende solskinn og 300 barn skulle vært i aktiv lek. I dag er barna tilbake, men leken er ikke fullt så vilter som den var. Trinnene blandes ikke og det er friminutt til forskjellige tider.
Etter korona-utbruddet ble skoler og barnehager stengt over hele landet. Skolene hadde ansvar for å gi et tilbud til barn med foreldre i jobb definert som kritiske samfunnsfunksjoner.
Ahmetovic sier det var veldig rart for både ansatte og barn da alle i 1.-4. trinn endelig kom tilbake.
– Ungene var så glade for å samles og se hverandre igjen. Mange hadde ikke sett hverandre da skolen var stengt. Det er bedre nå som barna er tilbake. Nå underviser vi dem på en ordentlig måte og ikke via pc.
Brannkonstabelen
– Akkurat som i mars
– Her er det akkurat som det var i mars. Vi har ingen flere restriksjoner og vi har de samme rutinene, sier Glenn Lauvik, leder av Bergen brannkorpsforening.
I mars ble alle øvelser avlyst og stasjonen fikk besøksforbud. Arbeidsoppgavene var som før, bare litt stillere.
I dag spriter alle seg inn og ut. Avdelingene er adskilte og biler og kontaktpunkt vaskes nøye. På kjøkkenet har de større avstand mellom stolene, og kontaktidrett har de ikke. Terskelen for å sende hjem folk med antydning til symptomer er lav.
– Vi har minimalt med samøvelser mellom stasjonene. Skulle det komme ytterligere innskjerpinger, ville det vært å stoppe flyten helt mellom stasjonene.
PRESTEN:
Klar for en annerledes julegudstjeneste
– Fysiske møter er kirkens natur. Nå går det ganske normalt. Barn døpes, ungdom konfirmeres, par vies og folk begraves. Situasjonen er ekstremt fragmentert. Vi har medlemmer på steder med lite smitte til steder med høy smitte, sier Thore Wiig Andersen, leder i TeoLOgene.
Det var et stort dilemma for kirken å ikke kunne være fysisk til stede i en krise da de stengte i mars. Da måtte de ty til digitale plattformer som Nettkirken, i tillegg til at de oppskalerte kapasiteten på telefon. I dag følges alle steder den nylig oppdaterte nasjonale smitteveilederen.
Barn døpes, ungdom konfirmeres, par vies og folk begraves
Thore Wiig Andersen, leder teoLOgene
Det er mange steder doble kirkelige handlinger, slik at det ikke samles for mange i kirken. I Oslo har biskopen bestemt at nattverden skal kuttes. Alle kirker praktiserer trolig forhåndspåmelding til julaftensgudstjeneste.
– Hovedvekten kommer nok til å være gudstjenester i kirker, men noen vil nok tenke alternative steder som å ha gudstjenester utendørs, mens andre vil leie store saler.
I år er det maksimalt 50 personer som kan delta på hver gudstjeneste innendørs, og 200 hvis den holdes utendørs.
Koronatesterne
Har åpnet opp for flere
I en provisorisk teststasjon i Nesodden kommune begynte tidlig prøvetaking forbeholdt visse sårbare pasientgrupper, helsepersonell og personell som har samfunnskritiske funksjoner og symptomer på korona. Testingen foregår via ambulerende prøvetaking hjemme hos folk eller i det oppsatte teltet.
– Det er tørket støv av en gammel rusten sjukepleier, lo Monica Selvén gjennom maska da Fagbladet besøkte stasjonen i mars.
I starten av november betjener den samme teststasjonen en jevn strøm av biler daglig. Der står medisinstudent Charit i fullt smittevernutstyr, klar til å teste gjennom bilvinduene. I dag kan alle som har symptomer, har vært i røde områder eller i kontakt med noen som har fått påvist korona, teste seg. Prøvetaking bestilles via kommunenes nettsider. Svaret hentes også digital, etter en til tre dager.
Helsefagarbeiderne
Frykter ny oppblomstring
– Alle er redde for at smitten skal komme tilbake. Her er det mange daglige smittevernstiltak og strenge regler for besøkende.
Hjelpepleier og tillitsvalgt på Vallerhjemmet i Bærum, Elin Odinsen, var på jobb på Vallerhjemmet i Bærum da alarmen gikk fredag 27. mars. Hun var en av 15 ansatte som umiddelbart ble testet og sendt i karantene.
Vallerhjemmet er ett av sykehjemmene som har vært hardest rammet av koronaen. Tolv pasienter døde, og 35 ansatte har vært koronasyke siden en pasient for første gang testet positivt på covid-19 i slutten av mars. 17. mai kunne de ansatte trekke et lettelsens sukk. Da ble den siste av de smittede erklært frisk.
De ansatte er ikke inne i garderoben samtidig, ingen jobber på tvers og smitteverntiltak med opplæring er på plass og tiltakene følges til punkt og prikke.
– Minste snev av rennende nese og forkjølelse, da får vi ikke komme på jobb.
Kollegaen, hjelpepleier Sedina Ramic, opplevde mars og april-dagene helt annerledes. Den dagen hun ble sendt hjem fra jobb på Vallerhjemmet etter å ha jobbet med en pasient som var smittet av korona, var hun i sjokk.
Hun var redd for å smitte familien sin og hun var redd for hvordan kollegaer og pasientene hennes hadde det. Kollegaer og tjenesteleder fikk henne tilbake på jobb etter mange gode samtaler.
– Jeg var så redd og turte verken spise eller drikke på jobb de første dagene.
Hun synes det er veldig vondt å tenke på de fortvilte pasientene som hun hadde ansvaret for og som lå på isolasjon og lurte på hva de hadde gjort galt.
I dag er det å gå på jobb nesten er som tiden før pandemien satte inn, bortsett fra en stor endring. Før hun ble sendt hjem i karantene var hun storrøyker. Nå har hun sluttet helt.
Kulturarbeideren
Fortsatt «steike forbanna»
Operaen og store teatre med offentlig støtte stengte og permitterte ansatte, helt eller delvis. Det rammer cirka 600 av de om lag 1400 medlemmene i Fagforbundet Teater og Scene, som organiserer teknisk og administrativt ansatte ved scenekunstvirksomheter og frilansere. Foreningsleder Henriette Jevnaker ble «steike forbanna» over at de ikke holdt hjulene i gang med produksjonsarbeid, kompetansetiltak og vedlikeholdsarbeid.
– At arbeidsgiver går blindt ut og permitterer, er uansvarlig personalpolitikk, tordnet Jevnaker, som særlig var misfornøyd med ledelsen for Den Norske Opera.
– Jeg står fortsatt ved det jeg sa, sier Jevnaker i slutten av oktober.
Hun viser til at mange andre i kulturfeltet fortsatte driften på alternativt vis og opprettholdt sysselsettingen. De store kulturinstitusjonene åpnet igjen med begrenset tilbud etter sommeren. Men det er fortsatt en del permitteringer og Jevnaker tror situasjonen vil være krevende lenge. Ikke minst for kulturhusene som er avhengige av besøkende artister, som nå avlyser fordi alt er så usikkert. Fagforeningslederen er imidlertid glad for støtteordningene, selv om de kommer seint og har svakheter.
– Det er jo en kjempekrise og jeg har vært mer kritisk til arbeidsgivere som forvalter offentlige midler enn myndighetene.
Frisøren
Sprit og kaffe
12. mars klokken 14 holder Erna Solberg pressekonferanse og kommer med det historiske budskapet om at de nå skal innføre de mest inngripende restriksjonene i fredstid.
Samme dag klokka 18 måtte frisørene stenge salongene. Økonomiske redningspakker var ikke klart og usikkerheten tynget.
– Nedstengingen kom så plutselig. Vi fikk beskjed klokka 14 og klokka 18 skulle alt være stengt. Men vi ble vel mer overrasket over at denne tjenesten som er i nærkontakt med folk var av de første som skulle åpne igjen, sier Vivian Jacobsen, leder Fagforbundet Frisørenes Fagforening
I dag er det fremdeles god avstand mellom kundestolene og spriting gjelder fortsatt. Noen justeringer er gjort, som at det er lov til å servere kaffe igjen.
– Nå er vi inne i en utfordrende tid igjen. Jeg får stadig spørsmål om det vil bli påbudt med munnbind både på kunder og frisører.
Pågangen i starten var voldsom og er først tilbake til normalen nå som de siste forsinkede konfirmasjonene er unnagjort.
De fleste frisørene har vært tilbake for fullt i en del måneder nå. Men med den økende smitten i flere deler av landet så opplever mange salonger at det er færre kunder, og at allerede bestilte timer avbestilles eller flyttes noen uker frem. Så nå får vi igjen tilbakemeldinger om at det er flere som permitteres, enten helt eller delvis
Renholderen
På korona-kampens førstelinje
Da pandemien inntraff ble Solvang, som er ett av fire helsehus i Oslo, omorganisert til kommunal covid-19 behandlingsenhet. Renholder og plasstillitsvalgt for Fagforbundet, Cielo Jaylo Slettmyr, har også ansvar for lageret og innkjøp av utstyr. En oppgave som plutselig ble ekstra viktig.
– I begynnelsen var det litt kaotisk. Det var tomt for smittevernutstyr hos leverandøren og vi måtte ringe rundt og låne. Men nå har vi heldigvis nok, sier Slettmyr.
Som renholder på korona-avdelingen måtte hun iføre seg samme smittevernutstyr som helsepersonellet, og følge ny spesiell turnus.
I dag har hverdagen normalisert seg. I juni ble helsehuset åpnet for begrenset antall besøkende. Og nå kan maks fem pasienter på en avdeling få besøk pr dag. En stengt avdeling er åpnet, helsepersonellet følger standard turnus. De har bare tre korona-pasienter på en mindre avdeling.
– Men vi er i beredskap i tilfelle det plutselig blir flere pasienter igjen, sier Slettmyr.
Småkommune-arbeideren
– Nå er vi smittefri!
– Her har det gått fint. I juni var vi i den situasjonen at 40 var smittet og 1000 i karantene. Nå er vi smittefri. Vi har rekordmange som tester seg, rundt 20-25 hver dag. Men det er mye influensa og forkjølelse akkurat nå, sier Nina Grindstuen, hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet i Sel kommune.
Kommunen har gjort mange grep som har hatt virkninger. De kjører beredskapstester på papiret for å se om alt fungerer. Alle besøkende må signere seg inn og ut av institusjonene. Besøkende må velge korteste vei og den går ikke alltid via hovedinngangen og avtaler må lages på forhånd.
– Vi er forsiktige med å jobbe på tvers og vi reiser ikke hvis vi ikke må. Spesielt ikke dem med samfunnskritiske jobber. Vi går ikke på pub og vi «har med oss hodet».
Kommunen fikk kjenne koronaen på kroppen og vil ikke tilbake dit. Derfor er det felles dugnad i den lille kommunen i Innlandet som er inngangsport til noen av de mest kjente fjellområdene i Norge.
– Den som kan ha hjemmekontor, har det. Vi bytter på hvem som er fysisk til stede på rådhuset til enhver tid. Dette har vi respekt for. Jeg tror vi alle har fått det lettere med å forholde oss til alle rutinene.
