Enige om ny lønn: Dette ble resultatet
Norsk Industri og Fellesforbundet ble til slutt enige i lønnsoppgjøret for industrien. Alle enigheten gjelder får 12.675 kroner mer i året.
Alle de over 33.000 Fellesforbundet-medlemmene som kunne blitt tatt ut streik i industribedrifter over hele Norge skal gå på jobb som vanlig på mandag.
Søndag kom nemlig Norsk Industri og Fellesforbundet til enighet i lønnsoppgjøret for industrien.
Alle som er omfatta av industrioverenskomsten, får et lønnstillegg på minst 6,50 kroner i timen. Det tilsvarer 12.675 kroner i året for et årsverk på 1950 timer. De lavest lønte får 4 kroner ekstra i timen.
– Dette blir en god reallønnsvekst til medlemmene. Det er også en tydelig lavlønnsprofil, sier Fellesforbundet-leder Christian Justnes.
Partene er enige om at lønna i snitt skal øke med 4,4 prosent i 2026. Dette tallet kalles ramma.
– Ramma er høyere enn vi hadde sett for oss, men det var viktig å unngå streik i en urolig verden, sier Norsk Industri-direktør Harald Solberg.
Resultatet i frontfaget – altså industriens forhandlinger mellom Fellesforbundet fra LO og Norsk Industri fra NHO – legger sterke føringer for andre bransjer som forhandler senere.
Flere lønnsoppgjør til uka: Byggebransjen gjør seg klar til storstreik
Resultatet
Dette er Fellesforbundet og Norsk Industri enige om i årets forhandlinger om Industrioverenskomsten:
• Partene har blitt enige om en ramme på 4,4 prosent. Det vil gi en reallønnsvekst på 1,2 prosent, dersom TBU sitt anslag for prisveksten stemmer.
• Generelt tillegg på 6,50 kroner. Det tilsvarer 12.675 kroner i året.
• De lavest lønte får et ekstra lønnstillegg på 4 kroner i timen. Dette går til dem som er omfatta av TEKO-delen av Industrioverenskomsten. Det betyr at de totalt skal få minst 10,50 kroner i timen ekstra. Det er 20.475 kroner i året.
• Fra 1. januar 2027 må bedriftene forskuttere sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger i minst 4 måneder. Arbeidsgiverperioden på 16 dager, da bedriften uansett må betale sykepenger, er inkludert. Bedriften må selv sørge for å få tilbakebetalt fra Nav.
– Vårt viktigste krav har vært reallønnsvekst, altså at medlemmene våre sitter igjen med mer i lommeboka på slutten av måneden i år enn de gjorde i fjor. Det sikrer vi med dette oppgjøret. Vi har også sørget for ekstra tillegg til de lavest lønte, sier Fellesforbundet-leder Christian Justnes i en pressemelding.
Hjelp av regjeringa
En stor utfordring med forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger, er behandlingstida hos Nav. Bedriftene mener det tar for lang tid å få tilbakebetalt pengene fra Nav.
Fellesforbundet har fått hjelp av regjeringa for å få gjennomslag for fire måneder forskuttering av disse pengene.
«Regjeringen er innstilt på å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at refusjonskrav til arbeidsgiverne på sykepengeutbetalinger reduseres», heter det i et brev fra arbeidsminister Kjersti Stenseng til Riksmekleren.
I dag må er fristen for å søke om refusjon av sykepenger er tre måneder. Regjeringa lover at denne skal utvides til seks måneder.
Slik skjedde det
Partene i lønnsoppgjøret forhandlet som forventet på overtid gjennom helgen. Det er vanlig at meklingen fortsetter på overtid i industriens lønnsoppgjør. Denne gangen måtte de sitte 13 timer over fristen, som gikk ut ved midnatt natt til søndag.
Denne gangen var derimot riksmekler Mats Ruland tydelig på at dette ville bli uvanlig vanskelige forhandlinger.
– Det er fortsatt stor avstand mellom partene, fortalte Ruland bare en time før fristen gikk ut ved midnatt natt til søndag.
Partene ble likevel enige om å fortsette meklingen på overtid gjennom natten og utover søndagen.
Og søndag kom til slutt Norsk Industri og Fellesforbundet altså til enighet.
Dette var kravene
På forhånd var det knyttet særlig stor spenning til Fellesforbundets krav om forskuttering av sykepenger.
At arbeidstakere ikke skal måtte gå uten inntekt mens de venter på utbetalinger fra Nav, var et av Fellesforbundets viktigste krav.
Dette avviste Norsk Industri, med henvisning til at det ikke er arbeidstakernes ansvar om Nav somler.
I tillegg krevde forbundet at lønningene må øke mer enn prisveksten, altså økt kjøpekraft.
Velferdspermisjon med lønn for å følge barn til lege eller tannlege samt at det skal framgå tydelig av lønnsslippen hva arbeidsgiver har betalt inn til OTP (obligatorisk tjenestepensjon) sto også på kravlista.
Doblet uttak til streik
Fellesforbundets streikeuttak var mer enn dobbelt så stort som i forrige hovedoppgjør for to år siden. Heller ikke da endte det opp med streik i industrien.
I 2022 ble over 14.000 arbeidere tatt ut. Heller ikke for fire år siden var streikeuttaket på nivå som i år.
– Det er fordi vi må understreke alvoret i en sånn situasjon. Vårt mål, hvis vi går i streik, er jo at den skal bli så kort og effektiv som mulig, sa Justnes etter uttaket.
Nå trenger ikke arbeidstakersiden å gjøre alvor av trusselen, og 33.237 Fellesforbundet-medlemmer kan gå på jobb som vanlig.
