Kommuneoppgjøret:

Alle vil ha mer å rutte med, men er uenige om mye annet

Hovedkravet om økt kjøpekraft til medlemmene er alle de ansattes organisasjoner enige om. Men ut over det kommer det til å bli vanskelig for kommunenes forhandlingsleder Tor Arne Gangsø å gi et tilbud alle er fornøyd med.

ØKT KJØPEKRAFT: Helene Harsvik Skeibrok vil løfte alle de kommunalt ansatte med et likt kronetillegg. Det vil merkes best av de mest lavest lønn.
Publisert Sist oppdatert

Saken oppsummert

  • LO Kommune ønsker et likt kronetillegg for alle ansatte for å styrke de lavest lønte
  • Akademikerne og Unio prioriterer lokale forhandlinger og ansatte med høyere utdanning
  • Forhandlingene omfatter 462.000 ansatte, med frist 30. april, og mulig mekling 7. mai

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av Fagbladets redaksjon.

Helene Harsvik Skeibrok og LO Kommune vil ha et likt kronetillegg til alle for å prioritere de lavest lønte, og at hele laget av ansatte må få et lønnsløft og økt kjøpekraft da forhandlingene for de kommuneansatte startet klokka tolv i dag.

Akademikernes leder, Tonje Leborg, ba om at kommunene får mulighet til lokale forhandlinger for å konkurrere om ansatte, mens Unios forhandlingsleder, Geir Røssvoll, på sin side ba om at ansatte med universitets- og høyskoleutdanning må prioriteres.

Forhandlingene gjelder 462.000 ansatte i alle landets kommuner unntatt Oslo som er et eget tariffområde. Der starter forhandlingene tirsdag i neste uke.

Balansert tilbud til ulike interesser

Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø leder forhandlingene for KS, og oppgaven hans er å balansere et tilbud som både LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne Kommune kan akseptere. Til sammen representer de fire hovedsammenslutningen 39 ulike fagforbund og rundt 100 ulike yrkesgrupper med store innbyrdes lønnsforskjeller.

POSERER: Forhandlingslederne poserer foran fotografene. Fra v: Trond Ellefsen, YS, Helene Harsvik Skeibrok, Tor Arne Gangsø, KS, Tonje Leborg, Akademikerne og Geir Røssvoll, UNIO.

Gangsø sa etter at kravene var overlevert at både KS og de ansattes organisasjoner er opptatt av å bidra til at kommunene kan løse de velferdsoppgavene som de er pålagt.

– Selv om organisasjonene har en noe ulik tilnærming og forskjellige interesser, er vi alle enge om at målet er å ivareta kommunenes evne til å levere tjenester, sa han.

– Jeg ser ikke på de ansattes organisasjoner i dette oppgjøret som motparter, men som parter som vi skal samarbeide med om å løse de mange utfordringene som kommunene har på en bærekraftig måte innenfor en stram økonomi, sa han.

Samtidig innrømmet han at de ulike interessene til de forskjellige forhandlingssammenslutningene var en utfordring.

En av de største utfordringene kan bli forhandlinger om arbeidstid. KS har signalisert at dette er et høyt prioritert tema, og at målet er en avtale om mer fleksibilitet, siden mange av de kommunale tjenestene har arbeidstidsordninger som krever unntak og dispensasjoner fra arbeidsmiljøloven.

– Vi må ha arbeidstidsordninger og turnuser som gjør at folk kan orke å stå i fulle stillinger gjennom et helt yrkesliv. Og de må oppleves som rettferdig av de ansatte. Jeg mener dette er i både kommunenes og de ansattes interesse, sier Helene Harsvik Skeibrok som leder forhandlingene for LO Kommune.

Forhandlingsfristen i dette oppgjøret er 30. april ved midnatt.

Hvis partene ikke bli enige om en forhandlingsløsning, blir det mekling 7. mai med frist ved midnatt 28. mai.

Powered by Labrador CMS