Barnevern
Barnevern: Hver tredje ansatte vil slutte i private institusjoner
Fagmiljøet oppleves som svakt ved private institusjoner, ifølge ny rapport. Fagforbundet-tillitsvalgt er ikke overrasket over hva forskerne finner.
Ansatte i offentlige, ideelle og kommersielle barnevernsinstitusjoner har svart på hvordan de opplever arbeidsforholdene.
Det er de ansatte på de kommersielle institusjonene som rapporterer om de dårligste arbeidsbetingelsene.
– Det handler også om svært krevende arbeidssituasjoner og hvordan man blir støttet til å håndtere dem, sier forsker Ivan Harsløf ved OsloMet.
Han og kollega Kirsti Klem Valset har sammenlignet svarene fra de ansatte.
Mange vil slutte
De kommersielle institusjonene skiller seg ut: De ansatte er yngre og har mindre erfaring. De har noe lavere utdanningsnivå og færre har relevant utdanning, som barnevernspedagog eller sosionom.
– Studien viser at hvis de ansatte opplever høy belastning, faglig svak kollegastøtte og dårlig ledelse, vurderer de i betydelig høyere grad å søke seg bort, sier Harsløf.
Så mange som én av tre ansatte på en kommersiell barnevernsinstitusjon ønsker å bytte jobb.
– Hele barnevernet har problemer med å holde på de ansatte, men det ganske mange flere som vil slutte i de kommersielle institusjonene, sier Harsløf, som understreker at mange kommersielle barnevernsinstitusjoner spesialiserer seg på unge med mer alvorlige atferdsproblemer. De har ofte opplevd mye ustabilitet i livet.
– Ustabil bemanning kan få konsekvenser for hvordan de unge opplever å bo der, noe som igjen kan gi seg utslag i atferd. Og det fører naturligvis også til en vanskeligere arbeidshverdag for de ansatte, sier Harsløf.
– Må satse på ledelse
De kommersielle barnevernsinstitusjonene skiller seg også positivt ut på noen områder, ifølge forskeren. Flere opplever en bedre balanse mellom jobb og fritid.
– Det kan være fordi de har langvakter og mer tid hjemme. Noen har nok valgt disse arbeidsplassene på grunn av turnusen, mener Harsløf.
For barnevernsinstitusjoner som sliter med å beholde de ansatte, mener forskeren det er et spesielt grep man kan ta.
– Hvis vi sammenligner to arbeidsplasser med stort arbeidspress, ser vi at en god ledelse med faglig tyngde har mye å si for om du vil slutte eller ikke. Her har nok mange noe å hente, mener Harsløf.
Peker på lønn og vilkår
Fagforbundet-tillitsvalgt Bjørn Ingar Skogvang fra det statlige barnevernet er ikke overrasket over funnene.
– Jeg tror noe av det handler om at når man er på anbud, blir det kortere tidshorisonter og man kan man risikere å bli flytta rundt på. Vi ser at midlertidighet generelt er et problem i hele bransjen, fordi man får ikke den samme samkjøringa i gruppa av ansatte, sier Skogvang til Fagbladet.
Han sier det Oslomet finner, rimer med den hverdagen Fagforbundets medlemmer rapporterer om. På generelt grunnlag peker han også på lønnsvilkår.
– Vi må heve lønnsnivået for de som jobber på institusjon. En lønn man faktisk kan leve av, er avgjørende for å få en stabil arbeidsplass der folk ønsker å bli værende. En annen ting er bedre turnusordninger, sier Skogvang.
Mange i bransjen er fortsatt preget etter drapet på barnevern-ansatte Tamima på Kampen. Både Arbeidstilsynet og Statsforvalteren ser på hva som kan ha gått galt der.
– På generelt grunnlag er det slik at hva slags bemanning man velger, kan i ytterste konsekvens få alvorlige følger, sier Skogvang.
FO: – Det er alvorlig
Ole Henrik Kråkenes i FO-ledelsen mener det er viktig å få fram kunnskap om arbeidshverdagen til ansatte i forskjellige sektorer.
– Det er alvorlig at ansatte i kommersielle institusjoner rapporterer om vanskeligere arbeidsvilkår, sier Kråkenes.
Han mener det er avgjørende med gode fagmiljøer og stabile relasjoner i møte med sårbare barn.
– Denne rapporten bekrefter at vi må være opptatt av hvordan barnevernet bør være organisert. Skal private aktører bli brukt, må det gjøres gjennom langsiktige avtaler med aktører ikke er drevet av profitt, sier Kråkenes.
Han peker på at det offentlige tilbudet må styrkes og at kapasiteten må økes, slik at kommuner og staten har mindre behov for kortsiktige avtale med private institusjoner.
Vil ikke skylde på eierform
Stendi er blant de største kommersielle aktørene på barnevernsfeltet. Stendi barnevern har nærmere hundre avdelinger over hele landet.
Kommunikasjonsdirektør Kristin Øyen skriver i en e-post til Fontene at Stendi ikke tror eierform er årsaken til høy turnover.
«Tvert imot opplever vi at et mangfold av arbeidsgivere gjør bransjen mer attraktiv. Vi har mange medarbeidere som kommer fra det offentlige, noen som går videre til stillinger i det offentlige, og tenker at vi bidrar til at medarbeidere får erfaring og faglig utvikling som kan verdsettes også av andre, slik det bør være. Vi mener bransjen heller bør stå samlet om å rekruttere godt til yrker innen barnevernet, framfor å legge vekt på eierform», skriver Øyen.
Videre skriver Øyen at deres egne tall for turnover viser at den var på 14 prosent i 2023, og at det er lavere enn barnevernet generelt og lavere enn det som kommer fram i rapporten fra OsloMet, som viser til tall fra 2022.
Hun er enig med forskerne i at ledelse er viktig, og viser til at Stendi blant annet har et skreddersydd lederprogram i samarbeid med høyskolen VID.
«Vi merker oss også det positive i at mange av medarbeiderne hos de private opplever en bedre balanse mellom jobb og fritid, og vet at mange av våre medarbeidere setter pris på vår medleverturnus», skriver Øyen.
