Når menigheten skyver mennesker bort på grunn av legning

Flere frikirker i Norge sier at alle er velkomne, men ikke alle er velkomne som medlemmer. Misjonskirken Norge holder fast ved at mennesker i likekjønnede forhold ikke kan være medlemmer.

Det høres kanskje ut som et teologisk standpunkt, men for de som vokser opp i slike miljøer, oppleves det som et personlig avslag. Du er elsket av Gud, men ikke av oss.

Konsekvensene kan være alvorlige. Norsk forskning viser at skeive har langt høyere risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk enn andre. Avvisning, skam og sosial ekskludering er blant de sterkeste risikofaktorene.

Når avvisningen kommer fra menigheten – et sted som skulle være et hjem – vil jeg mene at det for den eller de det gjelder gjør ekstra vondt.

Derfor er det heller ikke overraskende at man nå leser at medlemmer melder seg ut av Misjonskirken. Mange opplever nok at grensen er nådd.

De orker ikke lenger å stå i et fellesskap som ekskluderer mennesker på grunn av hvem de elsker. Det er et tydelig signal om at tiden har løpt fra denne praksisen.

Jeg håper de som nå går ut av Misjonskirken, finner et kristent fellesskap som faktisk speiler Bibelen – et fellesskap som rommer ulike mennesker, ulike liv og ulike kjærligheter. For jeg trodde at troen skulle løfte mennesker, ikke skyve dem ut i mørket.

I arbeidslivet har vi for lengst forstått at fellesskap ikke fungerer når noen holdes utenfor. Derfor er jeg glad for at Fagforbundet er så tydelige på hva Pride handler om: mangfold, likeverd og retten til å være velkommen uansett hvem du er.

Det er ikke bare fine ord – det er en grunnleggende forutsetning for et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Når store organisasjoner står opp for mangfoldet, viser de også hva slags samfunn vi ønsker å bygge: et samfunn der ingen skal måtte skjule kjærligheten sin for å få være en del av fellesskapet.