MENINGER | Brannfolkenes dag
Brannfolka er en bærebjelke i beredskapen vår
Vi skal være takknemlige for jobben de gjør, men takknemlighet er ikke nok. Nå er det på tide å gjennomføre et ordentlig løft for brannfolka våre.
Publisert
4. mai er det Brannfolkenes dag. I en mer urolig verden, med krig i Midtøsten og i Ukraina, ekstremvær som følge av klimakrisa og økende sentralisering, er brannfolka våre viktigere enn på lenge. De er ofte først på skadestedet, håndterer alle mulige situasjoner, og gjør en uvurderlig jobb. På en dag som dette er det ekstra viktig at vi viser takknemlighet, men også at vi fører bedre politikk for deres lønns- og arbeidsvilkår.
Både i regjeringas totalberedskapsmelding og stortingsmeldingen om brann- og redning påpekes det hvor viktige brannfolka våre er. De har tilstedeværelse over hele landet, kan fungere døgnet rundt, og har en nøkkelrolle dersom infrastrukturen svikter. Når vi ser TV-bilder etter et droneangrep i Kiev er det ofte av brannfolk som er på plass og håndterer brannen og frigjør folk. Også i Norge er det brannfolk som er forventet å ta denne jobben i en krigssituasjon.
Selv om de ansatte gjør en viktig jobb, møter de flere utfordringer i arbeidshverdagen. Utfordringer som politikerne må løse.
De siste tiårene har brannstasjonene og HMS-vilkårene gjennomgått en revolusjon. Tidligere visste man ikke hvor farlig stoffene i branner var, men i dag gjelder det strenge krav mellom ren og en skitten sone samt rutiner for dekontaminering.
Men fortsatt er det mange gamle brannstasjoner i Norge som bryter med kravene til Arbeidstilsynet. Dessverre bruker mange kommuner dårlig økonomi som begrunnelse for å utsette bygging av brannstasjoner. Så lenge samfunnet forventer at brannfolk skal springe inn og kjempe mot flammene, er det risiko for å få i seg giftige stoffer. Det er uakseptabelt at folk som går på jobb for å redde andres liv, risikerer å miste sitt eget eller får økt fare for kreft, fordi stasjonene ikke holder mål. Derfor er Fagforbundets tydelige oppfordring til lokalpolitikerne: Prioriter gode arbeidsvilkår og nødvendig oppgradering av brannstasjonene.
Det er også naturlig å snakke om yrkesskaderegelverket for å styrke brannfolkas arbeidsvilkår. Stortinget har vedtatt at kreftformer som rammer brannfolk må godkjennes som yrkesskade. Som ansatt i brann- og redningstjenesten stilles det krav til antall øvelser, og for å sikre tryggheten til både ansatte og publikum må øvelsene være realistiske. Øvelser som skal være så virkelighetstro som mulig, kan naturlig nok føre til ulykker eller skader. Derfor jobber Fagforbundet aktivt for å få på plass en bedre dekning for skader både på reelle hendelser og øvelser og dekning for kreftsykdom.
Kommunene må også prioritere nok ressurser. Brann og redning kan ikke være et offer for flate kutt og nedprioritering. Da må kommunene sørge for godt samarbeid mellom de ulike tjenestene og ha realistiske beredskapsøvelser, prioritere tilstrekkelig bemanning som kan håndtere den risikoen som faktisk er kartlagt i kommunen.
De som går på jobb for å redde andre, fortjener gode lønns- og arbeidsvilkår. Vi skal være takknemlige for jobben de gjør, men takknemlighet er ikke nok. Nå er det på tide å gjennomføre et ordentlig løft for en nøkkel i den kommunale beredskapen – brannfolka våre.
