MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

I klatrestativet på Lambertseter skole i Oslo er en gjeng førskolebarn på ivrig ekspedisjon. På andre siden av sommerferien skal de stå med skolesekk på ryggen og bli ropt opp til en ny hverdag de ikke aner rekkevidden av. Baseleder på Aktivitetsskolen (*1) Jannicke Rindal og hennes ansatte skal sørge for at møtet med skolen blir en god opplevelse. 

– SFO er en så viktig arena og så er den så nedprioritert! Sosial kompetanse og ferdigheter som lesing utgjør 90 prosent av det vi driver med, påpeker Rindal som også er plasstillitsvalgt og hovedverneombud. 

LES OGSÅ: Her må SFO-ansatte ta spisepausen etter en time: – Blir utslitt

– Usynlig i utdanningspolitikken

Den lave statusen til SFO gjenspeiles i det nye forslaget til opplæringslov, mener hun, Hege Bae Nyholt fra Rødt, Berit Tevik fra Fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo og Grete Wold fra SV. I loven er ikke skolefritidsordningen engang viet et eget kapitel. Det vil gjengen som nå har samla seg på Lambertseter skole gjøre noe med. Og selv om det er lite trolig at forslaget fra SV og Rødt får flertall i Stortinget, er det viktig å reise debatten, mener de:

– For det første er ingenting vedtatt før det er vedtatt. Det går an å håpe at noen tenker seg om en gang ekstra, sier Bae Nyholt, som leder Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Hun legger til:

– Når vi snakker om SFO, snakker vi bare om pris. SFO er usynlig i utdanningspolitikken, den man ikke snakker om, men som man er helt avhengig av. Vi må tørre å si at SFO ikke har høy status.

Grete Wold fra SV synes det er skuffende at det ikke er politisk flertall for en sterkere satsing på SFO.

– Dette er en så viktig del av hverdagen til så mange barn. SFO må anerkjennes i større grad. Det er på tide nå, sier hun.

LES OGSÅ: Rekordmange barn går på SFO

Grunnbemanning og barn med vedtak

Baseleder Jannicke Rindal sukker når hun blir spurt om de største utfordringene hun ser på bakkeplan:

– I dag er SFO-lederen del av grunnbemanningen, og det er egentlig helt hårreisende. Det har vi vel ikke vært i praksis på mange år. Det er veldig frustrerende når man legger opp vaktplanen i forhold til bemanningsnormen og ledelsen spiser en enorm bit av potten. Dette er bemanning som egentlig skulle gått til å følge opp barna. Det er veldig uheldig. 

En annen ressurskrevende post i SFO-hverdagen er barna som har vedtak om særskilt tilrettelegging i skolen. Den særskilte tilretteleggingen følger ikke barnet inn på SFO.

– Men utfordringene til barnet forsvinner ikke idet det går inn her, påpeker Bae Nyholt.

Rindal forteller at på Lambertseter skole må Aktivitetsskolen (AKS) gi barna tilrettelegging, selv om de egentlig ikke har ressurser til det.

– Det går på bekostning av de andre barna, forklarer hun.

Både grunnbemanning og ressurser til tilrettelegging er del av forslaget som legges fram for Stortinget torsdag 1. juni. Det samme er en lovfesting av retten til SFO for første til fjerde klasse (les hele forslaget fra SV og Rødt i faktaboks).

{f1}

– Vi er veldig glade for forslaget og synes det er spesielt hvis ikke iallfall de rødgrønne, men også Høyre som roper så høyt om forholdene i osloskolen, støtter det, sier Berit Tevik som er leder i Fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo.

– Koronakullene sliter sosialt

Sola skinner fra skyfri himmel i skolegården på Lambertseter, men i kjølvannet av pandemien har det ikke bare vært solskinnsdager. Nedstengingen har satt spor i både barn og foreldre, og gjort behovet for en større satsing på SFO enda mer prekært enn tidligere.

– Antallet barn med vedtak om særskilt tilrettelegging har økt etter pandemien. Vi ser en endring i skolen: økning i vold og aggresjon og større utfordringer knytta til det sosiale, forteller Rindal.

Samtidig møter de ansatte mer usikre foreldre med lavere tillit til skolen. 

– Vi har levd litt på hver vår side under pandemien. På toppen av dette har elevrettighetene blitt styrket, og mange foreldre bruker paragraf 9a (*2) i opplæringsloven som maktmiddel. Det virker som det er flere misfornøyde nå enn før pandemien, og vi ser at koronakullene sliter med å forholde seg til regler. Vi føler at vi driver mye med brannslukking, sier baselederen.

*1 Aktivitetsskolen eller AKS er osloskolens skolefritidsordning.

*2 Paragraf 9a i opplæringsloven kalles ofte «mobbeparagrafen». Dette er paragrafen som skal sikre elevene et godt skolemiljø.