– Vi vil ikke være et B-lag: Streiken i privat helse og omsorgpp trappes opp
Fra i dag tas ytterligere 25 medlemmer ved sju arbeidssteder ut i streik.
Publisert
Sist oppdatert
Torsdag tar Fagforbundet ut 25 nye ansatte i streik. Dette er fjerde gang streiken utvides.
Jobber mer, får mindre betalt
– Hvorfor skal ansatte i kommersiell sektor jobbe mer, få mindre betalt og dårligere arbeidsvilkår enn andre i tilsvarende stillinger? Det spør Bjørn Are Johansen om i et debattinnlegg om streiken.
– Hadde jeg utført samme tjeneste i kommunen/det offentlige hadde jeg jobbet 30 døgn mindre i året, og likevel tjent mer, skriver han.
Spekulativt
Det er feil og spekulativt, svarer juridisk direktør i NHO Geneo, Cecilie Wille Søvik.
– Våre medlemmer konkurrerer med det offentlige om arbeidskraft, kompetanse og rekruttering, og må ha konkurransedyktige lønns- og arbeidsbetingelser for å være attraktive arbeidsgivere.
I tråd med frontfagsmodellen må oppgjørene være bærekraftige, og bedriftene må reelt sett ha forutsetningene for å kunne bære økte lønnskostnader og forpliktelser, skriver hun.
132 medlemmer i streik
Nå tas blant andre ansatte ved Norges Blindeforbunds syn- og mestringssentre ut, sammen med radiologifirmaet Unilabs og virksomheter innenfor barnevern og omsorg.
Fra torsdag vil 132 medlemmer være i streik.
– Arbeidsgiver har valgt å ikke komme oss i møte. Når det ikke skjer, fortsetter vi å øke presset. Med dette uttaket viser vi at vi er fast bestemt på å stå løpet ut for en rettferdig avtale for medlemmene våre, sier Tarjei Leistad i Fagforbundets ledelse.
Bakgrunnen for konflikten er blant annet uenighet om lønn, heving av minstelønnssatsene og kompensasjon for arbeid på ubekvemme tidspunkt.
Fagforbundet har også pekt på at arbeidsgiversiden ikke har fulgt opp tidligere avtaler om å løfte lønnsnivået opp mot sammenlignbare avtaler.
– NHO Geneo har ikke fulgt opp tidligere avtaler om å løfte lønnsnivået. Det svekker tilliten vår til arbeidsgiversiden. Nå må de vise at inngåtte avtaler faktisk betyr noe, og komme oss i møte med lønns- og arbeidsvilkår som står i forhold til jobben medlemmene våre gjør, sier Leistad.
– Dette handler om folk som gjør viktige jobber, men som fortsatt ligger etter på lønn og tillegg. Vi mener de fortjener lønns- og arbeidsvilkår som står i forhold til jobben de gjør, sier Leistad, som mener at det er arbeidsgiver som sitter med nøkkelen til å få slutt på konflikten.
Frykter for liv og helse
Tidligere har Fagforbundet tatt ut blant andre 50 ansatte ved Hero Norge, som driver asylmottak.
Regiondirektør for selskapet, Ole Valen, sier til NRK at bemanningen på mottaket på Sandmoen i Trondheim er kritisk lav på grunn av streiken.
Mottaket har en tilrettelagt avdeling der det bor asylsøkere med fysiske og psykiske lidelser.
– Vi frykter for liv og helse. Så kritisk er det, sier han.
Torsdag i forrige uke sendte Hero et varsel om situasjonen til Statsforvalterne i Trøndelag, Rogaland, Vestland og Innlandet. Varselet ble også sendt til kommuneoverlegen i Trondheim.
Streiker som utgjør fare for liv og helse kan stanses av myndighetene med tvungen lønnsnemnd..
Kommuneoverlege Sara Therkelsen Lundseng i Trondheim sier til NRK at situasjonen er alvorlig, men at dette er noe man har stått i før.
– Dette er en lovlig arbeidskonflikt, så vi kan ikke gå videre i forhold til det, sier hun.
– Sier én ting, forhandler om noe annet
– Når Hero trenger kompetansen, er arbeidet alvorlig – men når lønna skal forhandles, er det ikke sosialt arbeid, skriver tillitsvalgt ved Hero Ringsaker mottakssenter, Daniel Lula.
– Vi ønsker ikke å komme i en åpen konflikt med Hero som arbeidsgiver. Vi er fortsatt stolte av jobben vi gjør, og ønsker også etter at streiken er over å fortsette å bidra med kompetansen vår ved mottakene. Samtidig står vi samlet i kampen for lønns- og arbeidsvilkår som står i forhold til ansvaret og arbeidet vi utfører.
Når lønns- og arbeidsvilkårene skal forhandles, fastholder Hero og NHO Geneo at arbeidet ved asylmottakene ikke er sosialt arbeid. Dette gjør at vi fortsatt ikke får gjennomslag for kravet om å bli omfattet av tariffavtale 454, noe vi har kjempet for i flere år. Eller i det minste nekter NHO å utjevne minstelønnssatsene for oss på dem på 454, slik Fagforbundet og NHO ble enige om i 2024.
Det er her den åpenbare motsetningen ligger: Når driften er truet, fremheves beboernes behov, alvoret i situasjonen og de ansattes kompetanse. Når de samme ansatte krever lønns- og arbeidsvilkår som står i forhold til arbeidet de utfører, tones tjenestens sosiale karakter ned, skriver han.
– Fagforbundet må innrette seg etter frontfaget
– Streiken går dessverre utover brukere, pårørende og ansatte i bedriftene, og det beklager vi. Det betyr at sårbare brukere kan få dårligere tjenestetilbud. Det er opp til partene å løse denne konflikten, men da må vi også få gjennomslag for noen av våre krav slik som at en større del av potten skal gå til lokale forhandlinger, sa Cecilie Wille Søvik hos NHO Geneo sist streiken ble trappet opp.
– Fagforbundet må innrette seg etter frontfaget. De kan ikke forvente å få mer enn andre yrkesgrupper. De må også gi opp omkampen om medleversaken, som de tapte i retten senest i september, sa Søvik.
