Våre medlemsbedrifter er ikke noe B-lag

Hvorfor skal ansatte i kommersiell sektor jobbe mer, få mindre betalt og dårligere arbeidsvilkår enn andre i tilsvarende stillinger, spør Bjørn Are Johansen, tillitsvalgt i Humana Norge i et innlegg.

Kritikk, og å utfordre arbeidsgiversiden, er en del av vårt velutviklede partsamarbeid, og det lever vi godt med. Johansens innlegg må likevel imøtegås på flere punkter, da flere av hans utsagn krever større presisjon og saklighet.

Bakgrunnen er den pågående streiken mellom Fagforbundet og NHO Geneo i oppgjøret på velferdsavtalen (avtalenr. 453), som blant annet omhandler tjenester som barnevern, ideelle aktører, asylmottak, og helse- og omsorgstjenester.

Johansen skriver at medlemmene våre konkurrerer om å betale sine ansatte minst mulig. Det er feil og spekulativt. Våre medlemmer konkurrerer med det offentlige om arbeidskraft, kompetanse og rekruttering, og må ha konkurransedyktige lønns- og arbeidsbetingelser for å være attraktive arbeidsgivere.

I tråd med frontfagsmodellen må oppgjørene være bærekraftige, og bedriftene må reelt sett ha forutsetningene for å kunne bære økte lønnskostnader og forpliktelser. Offentlige anbud, både i stat og kommune, har ofte mangelfull regulering av lønns- og prisvekst. Det gjør at våre medlemmer stiller med helt andre økonomisk negative forutsetninger for å lønne på nivå med stat og kommune.

Dette har vi utfordret Fagforbundet på, og vi utfordrer stadig offentlige innkjøpere. Ingen arbeidsgivere kan ha en lønnsvekst som ikke lar seg finansiere, og som ikke trygger arbeidsplasser. Det er realiteten.

Johansen påpeker at det i lønnsoppgjøret for 2022 ble enighet mellom Fagforbundet og NHO Geneo om at lønnsnivået i dette tariffområdet over tid skal opp på nivå med det offentlige. Det er ikke det som ble protokollført. I forbindelse med at det skulle utarbeides en egen tariffavtale for avtaleområde 454 (helse- og omsorgstjenester) var partene enige om at en slik avtale over tid skulle ha en lønnsutvikling i tråd med standard i bransjen og lønnsutvikling i arbeidslivet for øvrig. Frem til nå har Fagforbundet ikke vært villig til å samarbeide om etableringen av en slik tariffavtale, til tross for våre forsøk.

Det nevnes også medlever-ordningen. Denne ordningen i privat sektor er vel ansett og anvendt, og er populær både blant ansatte og pasienter/brukere. Det innrømmer også Johansen selv. Likevel er han kritisk til både arbeidstid og kompensasjon. Dette er en omkamp av Arbeidsrettens dommer der Fagforbundet i flere omganger har prøvd medlever-ordningen i retten, men tapt. Arbeidsretten har konkludert med at det er adgang til å avtale både medlever-ordning (AR-2022-7) og medlevertillegg (AR-2026-25) i lokale særavtaler. NHO Geneo har tidligere foreslått å tariffeste dette i en egen tariffavtale (454) uten at Fagforbundet har vært villig til dette.

Vårt tariffsystem bygger på minstestandarder, og at virksomhetene skal lønne lokalt etter bedriftens økonomiske forutsetninger, arbeidsmarkedet der virksomheten opererer, og etter hvilke behov man har knyttet til rekruttering og kompetanse.

Våre medlemsbedrifter tilbyr ikke et B-ansettelsesforhold som Johansen hevder. Våre medlemmer leverer ordnede lønns- og arbeidsvilkår, basert på bedriftens økonomiske forutsetninger og konkurransen i arbeidsmarkedet. Vi oppfordrer Fagforbundet til å gjøre det samme som Norsk Sykepleierforbund (NSF) gjorde i årets lønnsoppgjør, og gå sammen med arbeidsgiversiden for å løfte bærekraftige kontraktsvilkår. Slik kan private leverandører som har avtale med det offentlige om helse-, velferds- og omsorgstjenester få prisjustert sine kontrakter i henhold til lønns- og prisvekst.

Det vil bidra til å sikre Fagforbundets medlemmers arbeidsplasser i fremtiden, og skape mer rom for bedre lønnsoppgjør.