Vi vil ikke være et B-lag

Jeg jobber som miljøarbeider i medleverturnus hos Humana Omsorg og assistanse. Det er et børsnotert selskap som leverer tjenester innen barnevern, helse og omsorg, og BPA. Her er jeg også konserntillitsvalgt og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i deres divisjon for helse og omsorg.

Fagforbundet er for tiden i streik.

Streiken gjelder for tariffavtale 453 mellom LO og NHO.

Denne tariffavtalen er ikke helt som andre tariffavtaler, og omfatter ideelle og kommersielle aktører innen asylmottak, barnevern, og helse og omsorgstjenester. Tariffavtalen omfatter også blant annet kinobetjening, Frelsesarmeen og Blindeforbundet.

I Humana er vi rundt 1000 ansatte som bor på jobb fire måneder i året ved å jobbe medleverturnus. Vi jobber 1100 timer mer enn vanlige turnusarbeidere som jobber med akkurat det samme.

Men: vi får ikke mer i årslønn for å jobbe mer. Vi får heller ikke tariffavtalte tillegg for 2500 timer med ubekvem arbeidstid per år som står beskrevet i vår tariffavtale. Vi får i stedet noe som kalles medlevertillegg.

Det finnes ikke bestemmelser om medleverturnus og kompensasjon for dette i tariffavtalen, så derfor må dette avtales mellom tillitsvalgte og arbeidsgiverne i lokale særavtaler. Satsene for medlevertillegg ligger på cirka halvparten og opp til 2/3 av det tariffavtalen sier angående ubekvem arbeidstid. Er det rettferdig at det skal være slik?

Vi ser likevel hos våre medlemmer at det å jobbe i medleverturnus er noe som er ønskelig. Arbeidsgiver ser også at det er lettere å få kandidater til medleverstillinger enn andre stillinger. Det er en attraktiv turnus for ansatte å jobbe i, og for arbeidsgivere å tilby. Det er faktisk færre personalkostnader for en arbeidsgiver når en kan levere medleverturnus til sine ansatte og oppdragsgivere.

Med oppdragsgivere mener jeg den norske stat innen barnevern, og norske kommuner innen helse og omsorgstjenester.

Oppdragene er noen av de mest sårbare menneskene vi har i samfunnet. Mennesker med fysiske og psykiske utfordringer i hverdagen. Mennesker med store traumer. Mennesker med gode egenskaper og gode verdier.

Disse menneskene har så store utfordringer med hverdagens vanlige gjøremål, og samfunnets forventninger til dem, at de trenger bistand til å klare seg. Da får de vedtak om en tjeneste tilpasset deres behov ifra det offentlige. Hvis det offentlige mener at de ikke har råd eller mulighet til å tilby denne tjenesten selv, legger de disse menneskene ut på anbud, der ideelle og kommersielle aktører konkurrerer om å tilby tjenestene med best kvalitet til lavest mulig kostnad for oppdragsgiver.

Vinneren av anbudskonkurransen forplikter seg til å levere for eksempel medisinsk kompetanse, faglig kompetanse, 2:1 bemanning, 3:1 bemanning, etc. Det kan også være krav om medleverturnus.

Bedriftene på dette markedet konkurrerer om å blant annet betale sine ansatte minst mulig årslønn, medlevertillegg og pensjon, og mange av disse selskapene er børsnotert. Hvis en aktør har avtale med sine tillitsvalgte om høy årslønn eller et høyt medlevertillegg til sine ansatte, kan det føre til at de taper anbud. Og ved å holde personalkostnadene nede, kan eierne og aksjonærene ta ut mer i utbytte. Sånn fungerer det, veldig kort fortalt.

Kompensasjonen de ansatte i det kommersielle markedet mottar for å utføre livsviktige tjenester for de svakeste i samfunnet, er betydelig lavere enn om tjenestene hadde blitt utført i offentlig regi.

Hadde jeg utført samme tjeneste i kommunen/det offentlige hadde jeg jobbet 30 døgn mindre i året, og likevel tjent mer.

Er det greit at de svakeste i samfunnet som havner utenfor offentlig regi har så liten verdi at til og med de som jobber med disse menneskene har mindre verdi enn andre i tilsvarende offentlige stillinger?

I lønnsoppgjøret for 2022 ble det enighet mellom Fagforbundet og NHO Geneo om at lønnsnivået i vårt tariffområde over tid skal opp på nivå med det offentlige. Dette ble protokollført. Utviklingen vi har sett de siste årene viser at lønnsgapet mellom de kommersielle og det offentlige øker. Selv om vi jobber mer!

Når NHO Geneo ikke innfrir sine lovnader må vi ty til vårt sterkeste våpen, nemlig streik.

For hvorfor skal ansatte i kommersiell sektor jobbe mer, få mindre betalt og dårligere arbeidsvilkår enn andre i tilsvarende stillinger?

I Fagforbundet kjemper vi for et rettferdig arbeidsliv og vi nekter å være et B-lag!

Og vi gir oss aldri!