Utvalg vil gi flere pårørende lønnet permisjon i møte med eldrebølgen

Dagens helsevesen ville brutt sammen uten innsatsen fra pårørende, mener et regjeringsoppnevnt utvalg. De vil utvide lønnede permisjonsrettigheter for pårørende.

KREVENDE: Norge står overfor en krevende utvikling med høyere andel eldre i framtiden.
Publisert

Vil gi pårørende flere rettigheter

  • Et regjeringsoppnevnt utvalg vil utvide retten til lønnet permisjon for pårørende. Målet er at flere skal kunne gi omsorg uten å tape inntekt eller pensjon.
  • Utvalget mener pårørendes innsats er avgjørende for helse- og omsorgstjenestene. Mange blir i dag slitne av å kombinere fullt arbeid med tunge omsorgsoppgaver over tid.
  • Forslaget er del av en større utredning om framtidas velferdskommuner. Bakgrunnen er flere eldre, færre yrkesaktive og behov for nye løsninger i kommunene.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av Fagbladets redaksjon.

Det er så krevende å løse fremtidens behov i kommunene at man i Norge bør ha et felles samfunnsoppdrag som skal sikre velferd med mindre ressurser, skriver det regjeringsoppnevnte innovasjons- og samskapingsutvalget.

I dag leverte de en 316 sider lang utredning ved navn «Den nye velferdskommunen» til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Skeibrok: – Viktig

Helene Harsvik Skeibrok, leder i Fagforbundet, har vært medlem av utvalget.

– Dette utvalget har vært viktig for å kartlegge hvordan de ansattes kompetanse kan brukes bedre enn i dag for å løse utfordringene som kommunene våre står overfor, sier hun i en pressemelding om rapporten.

–  I framtida vil det bli flere eldre og færre ansatte, noe som betyr at vi må organisere tjenestene bedre enn i dag. Det handler om styrka bemanning, mer heltid og holde på ansatte lengre, i tillegg til økt tillit, sier Skeibrok.

VIKTIG: – Dette utvalget har vært viktig for å kartlegge hvordan de ansattes kompetanse kan brukes bedre enn i dag for å løse utfordringene som kommunene våre står overfor, sier Helene Harsvik Skeibrok.

– Det finnes mye kompetanse og innovasjonsevne hos de ansatte som har skoa på i tjenestene. Ansatte i tjenestene våre løper beina av seg for å rekke over alle arbeidsoppgavene sine, og rekker sjelden å gjøre noe mer enn kjerneoppgavene sine. Det er verken tid, tillit eller ressurser nok for at ansatte kan drive med innovasjon i dag, sier Skeibrok og viser blant annet til den økonomiske situasjonen i kommuner og helseforetak.

Prøveprosjekter

Skeibrok påpeker også at det ofte settes i gang prøveprosjekter og forsøksordninger i kommunene, men at det sjelden resulterer i noen permanent endring.

Helt til slutt legger hun til et gjennomslag for Fagforbundet:

– Utvalget slår fast at dersom ansatte uten formell kompetanse skal få tilbud om kurs og kompetanseheving, bør dette inngå i veien til et fagbrev. Mange ansatte får ulike tilbud om kurs, men hvis de starter med fagbrev, telles ikke kursene inn i utdanningen. Det er urettferdig, sier hun.

– Kompleks floke

– Det er en kompleks floke, mener utvalget.

Bakgrunnen er det blir flere eldre, og at behovet for helse-, omsorg- og velferdstjenester vil øke i årene framover. Samtidig blir andelen i yrkesaktiv alder mindre, og det blir knappere tilgang på arbeidskraft.

Utvalget, ledet av Kjell Erik Ullman Øie, mener at det haster med å komme med tiltak: Jo lengre vi venter, desto større blir gapet mellom behovet til innbyggerne og tjenestene som leveres.

Tre hovedgrep

– Utviklingen er så krevende og sektorovergripende at regjeringen etter utvalgets vurdering bør samle og koordinere oppfølgingen som et eget strategisk innsatsområde, skriver de i utredningen.

De tre hovedgrepene som utvalget foreslår, er:

  • Et målrettet samfunnsoppdrag for framtidas velferd.
  • Et nasjonalt praksisnært program for å sikre kommunenes handlingsrom og omstillingsevne.
  • Etablering av et nasjonalt skaleringsfond for vellykkede kommunale løsninger, der lovende løsninger kan følge et felles løp for videreutvikling.

Vil utvide retten til lønnet permisjon

Utvalget peker på fem temaer av særlig betydning: Et mer mangfoldig og fleksibelt arbeidsliv, mestring og helse i hverdagen, pårørendes rolle, frivilligheten som velferdspartner og helsefremmende og forebyggende boformer.

De foreslår konkret å innføre betydelige utvidede lønnede permisjonsrettigheter for pårørende, der pårørende verken skal få mer eller mindre inntekt eller pensjonsrettigheter for å påta seg langvarige og omfattende omsorgsoppgaver.

– De som tar på seg omsorgsoppgaver for sine nærmeste, må ivaretas på en bedre måte, heter det.

Utvalget skriver også at pårørendes innsats er omfattende i dag, og at uten dem ville trolig helse- og omsorgssektoren bryte sammen.

– At mange pårørende sliter seg ut når de over lengre tid forsøker å kombinere full jobb med omfattende og krevende omsorgsoppgaver, vurderes ikke som bærekraftig.

Løsninger i fellesskap

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) tok imot utredningen torsdag. Han sier at det først og fremst er positivt at stadig flere lever lenger i landet vårt.

– Skal vi sikre et mer aldersvennlig samfunn – preget av åpenhet, trygghet og fellesskap, må vi finne løsninger i fellesskap. Jeg er glad for utvalget har pekt på samarbeid, innovasjon og tempo som drivere for hva en velferdsstat faktisk kan få til.

Utvalget som ble oppnevnt i 2024, skulle ta utgangspunkt i kommunen, og ha som forutsetning at fremtidens helse- og omsorgstjenester skal være universelle og et offentlig ansvar.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS