Lanserer ny ordning for viktig pensjon:
– Mer rettferdig for flere
Fagforbundet og LO foreslår en ny modell for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. På sikt vil det også påvirke deg som jobber i det offentlige.
Publisert
Ny AFP i privat sektor har vært en hard nøtt som LO har forsøkt å knekke gjennom mange år.
Intern motstand og splid har gitt ekstraomgang på ekstraomgang.
Men nå skal alle forbundslederne som sitter i LO-toppen være enige:
De går inn for en ny modell, en opptjeningsmodell, som skal gjelde alle født fra 1978 og framover.
Det betyr at dagens ordning avvikles, hvis LO får det som de vil.
– Vi mener den nye modellen er mer rettferdig for flere. Man slipper å være redd for å falle i «pensjonshull» og man rammes ikke hvis jobben plutselig privatiseres på slutten av arbeidslivet, sier Helene Harsvik Skeibrok, leder i Fagforbundet, til Fagbladet.
Legger fram skisse
Alle detaljer er ikke spikret, men dette er skissen for hvordan LO ser for seg denne viktige ekstrapensjonen:
For de eldste:
1977-kullet og eldre beholder dagens AFP med såkalte kvalifikasjonsregler. De kan også få dagens AFP hvis de har jobba sju år i en AFP-bedrift etter fylte 50 år.
For de yngste:
Alle født i 1978 og senere får en opptjeningsordning. Hva du får i AFP, avhenger av hvor mange år du har jobba i en bedrift med AFP i tariffavtalen, fra og med 2020.
For de aller første kullene som går over på opptjeningsordningen kommer det inn ekstra midler som skal sikre «gode nivåer» på pensjonen, også for dem.
De som er kritiske til å gå over til en opptjeningsordning, blant annet en del krefter i Fellesforbundet, frykter at den vil føre til lavere utbetalinger av pensjon.
– Blir det en lavere AFP med denne modellen?
– Det vil være betydelig flere som kommer betydelig bedre ut, fordi de får ingenting i dag. Noen vil få omtrent tilsvarende som før, mens noen vil få mindre enn før, sier Skeibrok.
De som kommer dårligere ut, vil i hovedsak være ansatte som kommer inn i en AFP-bedrift på slutten av arbeidslivet, ifølge Skeibrok. I dag har de fått full AFP-opptjening, selv om de bare har jobba for eksempel ti år i bedriften. Slik vil det ikke bli i framtida, hvis LO får det som de vil.
– Vi må erkjenne at når flere kommer inn i ordningen, så vil det bli litt dyrere, og det vil bli en omfordelende effekt. Det mener vi er mer rettferdig, sier Skeibrok til Fagbladet.
Eksempel: Frisør
I dag har rundt én million nordmenn rettigheter i privat AFP. Med den nye ordningen anslår LO at den vil treffe om lag to millioner ansatte.
Hvis vi ser konkret på hvordan den nye modellen er tenkt å virke, kan eksempelet være en frisør:
I dag slutter mange frisører å jobbe før de når AFP-alder, rett og slett fordi de er slitne. Da risikerer de å miste hele AFP-en, selv om de kanskje har jobba 20 år i en salong med AFP i tariffavtalen, for eksempel fra de er 20 til de er 40 år.
– Med den nye modellen vil disse frisørene tjene opp pensjonspoeng i løpet av disse tjue åra som de beholder, uavhengig av hva de gjør etter at de er ferdige som frisører. Derfor er den nye modellen særlig bra for yngre arbeidstakere, forklarer Skeibrok.
Vil gi uføre rettigheter
Da LO-kongressen samlet seg om et slags AFP-kompromiss i fjor, ble også uføre inkludert i regnestykket.
Dette overrasket en del, fordi det er ventet at det vil bli en veldig dyr affære, som det kan bli vanskelig å få med seg arbeidsgiverne på.
I dag har uføre ikke rett på AFP.
– Den nye modellen vil sikre også uføre rettigheter til AFP fra 67 år, sier Skeibrok.
Påvirker offentlig sektor
Alt det som du har lest fram til nå i denne saken, handler altså om AFP i privat sektor. Fagforbundet organiserer mange i privat sektor, som frisører, dyrepleiere, barnehageansatte, BPA-er og helsearbeidere på private institusjoner.
Men hvis LO klarer å lande en enighet med NHO om ny AFP, vil det etter alt å dømme også påvirke offentlig sektor på sikt.
Den offentlige AFP-en er nemlig laget «etter mønster» av dagens private AFP – og den kan reforhandles når privat AFP forandres.
– Når og hvordan det blir endringer i offentlig AFP, kan jeg ikke forskuttere, men det vil få innvirkning, slår Skeibrok fast.
Denne saken har altså vært vanskelig internt i LO. LO-leder Kine Asper Vistnes har sagt at prosessen har slitt på LOs troverdighet.
– Medlemmer i LOs ulike forbund har ulike utgangspunkt, og da blir det slik. Men nå opplever jeg en god dialog i LO, og vi står samla bak dette forslaget. Det vi legger fram nå, ivaretar det som LO-kongressen vedtok i fjor, sier Skeibrok.
– Så det blir ingen splittende ekstraomganger med uenighet?
– Det skal det ikke bli. Saken skal også sendes på uravstemning blant medlemmene, sier Skeibrok.
Skal på uravstemning
Utover høsten starter et forankringsarbeid internt i de ulike forbundene, og politisk ledelse og administrasjon kommer til å reise rundt for å presentere modellen.
– Dette blir mulighet for innspill og man kan gi en tilbakemelding, men det er krevende å endre hele utgangspunktet, sier Skeibrok.
– Hva forventer du av kritikk?
– Det kan hende folk vil at vi skal være enda mer konkrete, men vi må ha rom inn forhandlingene med NHO, rett og slett for å kunne bevege oss. Det er helt nødvendig, sier Skeibrok.
Håpet er å lande en enighet med NHO allerede før jul, sånn at alt er klart til å bli vedtatt av det mektige representantskapet i LO i februar.
Så blir saken tema under tarrifforhandlingene til våren – og det er etter dette at resultatet går ut på uravstemning.
– Det vil gå ut til alle yrkesaktive medlemmer, både i privat og offentlig sektor. Det er fordi den nye modellen kan ha overslagseffekt til offentlig sektor, sier Skeibrok.
– Blir det en rådgivende uravstemning?
– Nei, det vil være vanskelig å gå på tvers av et klart nei. Vi er opptatt av å lytte til medlemmene, sier Skeibrok.
