Slik skal Simon (34) bli milliardær på sykefravær

Det er en torsdag morgen i mai, men nede i kjelleren på Oslo Event Hub er det dunkel klubbstemning.

Musikken dundrer gjennom høyttalerne, alkoholen er bytta ut med smoothie fra Froosh, og de 342 konferansedeltakerne er freshe og opplagte.

Mange av dem har betalt 4990 kroner for å være her.

Foran scenen fylles stolradene. De sist ankomne blir henvist til ståplasser idet tidligere proffsyklist Mads Kaggestad og treningslege Ole Petter Hjelle erklærer konferansen Abel Connect for åpnet:

– Nå skal dere treffe en mann som jobber så hardt og hvor det skjer så mye i hjernen hans at selv Lucky Luke framstår som en treiging. Ta godt imot konserndirektør i Abel, Simon Laugsand!

Sliten helsearbeider? Abel har løsningen!

Hvis du er opptatt av sykefravær og folkehelse, er sjansen stor for at navnet Abel har dukka opp i feeden din på Facebook eller Instagram.

Kanskje har du sett reklamevideoer for den toårige utdanningen deres med profiler som Hjelle og vanecoach Andreas Lycke i spissen.

De sertifiserer helseveiledere og gir løfter om meningsfulle arbeidsoppgaver, god lønn og fleksibel arbeidstid.

Selskapet viser til samarbeid med anerkjente institusjoner og organisasjoner.

De har en stor forskningsportefølje og noen av de største bedriftene i Norge som kunder.

De samarbeider med Nav, sykehus og kommuner.

Målet er å bli best i verden på å bekjempe sykefravær.

Dugnadsånd og knallhardt regime

Våren 2026 møter Fagbladet konsernsjef Simon Laugsand i en lounge på en takterrasse i finansstrøket Barcode i Oslo.

Laugsand etablerte sitt første selskap allerede som 19-åring.

Sortlandsjobben var et lokalt foretak som skulle få ungdom i arbeid.

Disiplinen og dugnadsånden hadde han med seg hjemmefra.

– Det var alltid fokus på at vi skulle ta vare på oss selv, spise riktig, sove godt og være i aktivitet. Vi skulle bidra til fellesskapet og jobbet mye dugnad i min familie, sier Simon Laugsand.

Han var russepresident og nest beste avgangselev på Sortland videregående skole i 2011, med 19 seksere.

Til tross for gode karakterer – målet var å bli proff fotballspiller.

Han nådde aldri toppnivå, men spilte for klubber som Tromsdalen, Alta, Finnsnes og Senja.

Et stipend førte ham til USA og tre år med fotball og studier i økonomi og administrasjon.

Her møtte han bestekompisen Ridge Robinson.

I collegefotballen ble Laugsand utsatt for det han kaller «et knallhardt regime». Filosofien var å bryte ned for å bygge opp.

– Selv om vi vant 3-0, måtte vi springe strafferunder foran hjemmefansen. Det var en nyttig erfaring. Når livet blir tungt og vanskelig, står jeg han av. Å tåle motstand er Abels største ferdighet, sier Laugsand.

Sammen med fetteren Håkon og bestekompisen Ridge etablerte han i 2014 forløperen til Abel, selskapet Shridlife.

Navnet sto for: Simon-Håkon-Ridge-life. Gjennom Shridlife utviklet gründerne en trenings- og kostholdsapp.

– Vi visste at vi hadde en ekstraordinær kompetanse innenfor helse, atferdspåvirkning og sånn, men vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Målet var å tilgjengeliggjøre kunnskapen, kompetansen og livsstilen vi hadde, sier Laugsand som også hadde en PT-utdanning fra Høgskolen i Nesna (nå Nord Universitet) i bagasjen. 

Hva er en helseveileder?

Selskapet har for lengst vokst ut av studenthybelen og visjonen om en gratis app.

I 2017 ble Shridlife til Abel Technologies AS.

Siden har firmaet blitt et konsern, der de mest sentrale datterselskapene er Abel Health AS og Abel Instituttet AS.

Hovedgeskjeften er å sertifisere helseveiledere og selge helseveiledning til private bedrifter og offentlige virksomheter. 

Helseveilederne hyres inn for å følge opp arbeidstakere og forhindre sykefravær.

– Hva er egentlig en helseveileder?

– En helseveileder er en person med både lang utdanning og lang erfaring innen helse, som har som rolle å støtte mennesker i å endre livsstil, vaner og holdninger.

– Det handler om mental og sosial helse. Det handler om ernæring, om fysisk aktivitet, personlig økonomi, søvn og hvile – om det helhetlige rammeverket. Og så har de alltid en spisskompetanse i bunn, forklarer Laugsand.

«Supermenneske»

I 2026 er Laugsand konsernsjef med ansvar for 130 ansatte.

Flere av dem som har jobba tett på ham, beskriver ham som et «supermenneske», et arbeidsjern av de sjeldne.

– På et tidspunkt studerte jeg 40 timer i uka og jobba 40 til 50 timer. Og så spilte jeg fotball i 20.

– Er det mulig?

– Nei, det gikk ikke. Jeg kom jo på forelesning og måtte legge meg og sove, sier Laugsand når han skal forklare hvorfor han bare fullførte tre av fem år på studiet i klinisk ernæringsfysiologi.

Innsats og investering er hans fremste lederegenskaper, ifølge ham selv.

– Ja, det er de to tingene jeg opplever at jeg lykkes godt med.

– Det ene er å legge ned innsatsen. Det andre er å investere i fellesskapet. Jeg er tett på og er med på alt. Jeg gir også selv helseveiledning.

Terminologien fra fotballen bruker han fortsatt aktivt.

– Måten vi har organisert oss på er at helseveilederne til Abel er spillerne. Alle vi andre er støtteapparatet, så vi kaller oss for støttegruppa, ikke ledergruppa. Vi har et omvendt hierarki. Helseveilederne er toppidrettsutøverne og stjernene. Uten dem er vi ingenting, sier Laugsand.

Hierarkiet gjenspeiles også i lønnspolitikken, ifølge ham.

– Det skal ikke lønne seg å være sjef. Det skal lønne seg å bidra.

Konsernsjefen oppgir at han tjener 600.000 kroner i året.

Han eier også cirka 28 prosent av selskapet Abel Technologies AS.

Det ble i 2024 verdsatt til 400 millioner kroner, ifølge Finansavisen.

Det vil si at Laugsand sitter på eierverdier for nesten 112 millioner kroner.

Gjennomsnittslønna for Abels helseveiledere ligger på 603.000 kroner, ifølge nettsiden.

De best betalte helseveilederne i Abel tjener rundt en million kroner i året.

– Har for mange kunder

Etter det han definerer som ni år med markedsanalyse, har Abel nå lyktes, mener Laugsand.

– Vi har snakka med kundene og tilpassa produktet. Den største tabben vi gjorde i starten var å tro at teknologi alene kunne endre atferd. Skal du få noen til å endre atferd, må du først bygge relasjon.

Du må tilby noe kunden vil ha, utdyper Laugsand.

Markedsanalyse lærte han i USA:

– På studiet hadde vi en gruppeoppgave der alle fikk tilgang på den samme markedsinformasjonen, men etterpå framsto det som at vi var de eneste som hadde lest de 120 sidene som la grunnlag for resultatet. Gruppa mi endte med å få 120 millioner av markedet, mens de andre samlet sett fikk fire millioner, forteller han.

Skal vi tro Laugsand, har han nok en gang truffet på markedsanalysen:

– Nå er vi i en situasjon som er litt sånn surrealistisk: Vi har for mange kunder, og det er jo litt interessant. Vi har jobba så hardt over så lang tid for å få nye kunder, og nå har vi for mange, forteller han.

Det haster med andre ord å få utdanna helseveiledere.

– 2000 søkere og høye krav

Ifølge Laugsand har sertifiseringen av helseveiledere tiltrukket seg 2000 søkere fra 2023 og fram til i dag.

500 av dem er tatt inn.

Et nytt kull starter nå i august. 

Studiet går over to år og koster 249.900 kroner.

For denne summen får studentene tittelen helseveileder.

De garanteres også en jobb i Abel etterpå – fast ansettelse med en minimumsinntekt på 600.000 kroner.

Fra 2025 har Abel aktivt henvendt seg til autoriserte helsearbeidere.

Du må minst ha en bachelorgrad eller autorisasjon for å komme inn.

– Når vi går i møte med Nav og andre profesjonelle aktører, må vi ha et visst kompetansekrav i bunnen. Ifølge helsepersonelloven må autorisert helsepersonell stå ansvarlig og kvalitetssikre arbeidet, men den som utfører oppgaven, trenger ikke nødvendigvis å være autorisert, sier Laugsand.

Stort frafall fra dyr utdanning

Til tross for at mange av studentene er høyt utdannet, er frafallet på sertifiseringen betydelig.

Over to år har det ligget på mellom 30 og 50 prosent, ifølge Laugsand. 

Til sammenligning ligger frafallet i høyere utdanning i Norge på 25 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– De studentene som faller fra underveis gjør det av egen vilje. De som fullfører, men som ikke består et arbeidskrav eller prøve, får et nytt forsøk med ekstra støtte og opplæring. Da består de aller fleste, forteller Laugsand.

– 249.900 kroner – hvorfor er det så dyrt?

– Nei, det er jo kvalitet. Vi veileder alle studentene hver uke med høyt utdannet personell, både i grupper og én til én. Det er ikke gratis. Og så får de garantert jobb hos oss hvis de består.

– Det må bli veldig mange ansatte etter hvert. Hvor bærekraftig er den ordningen for selskapet på sikt?

– Ja, vi må passe på at vi ikke tar inn flere studenter enn det vi kan stå inne for. Men når cirka halvparten av dem som gjennomfører, går til Abel, og halvparten går ut i resten av samfunnet, så står det seg.

– Digital helseveileder er ikke en beskyttet tittel. Hvem som helst kan kalle seg det?

– Ja, vi har nå varemerket det begrepet. Alle kan kalle seg helseveileder, men ikke digital helseveileder, sier Laugsand.

Abel har registrert varemerket sitt, det vil si logoen sammen med teksten «digital helseveileder», hos Patentstyret.

Selve begrepet «digital helseveileder» er for generelt til at noen kan ta patent på tittelen alene, og en registrering av varemerke sier ingenting om varens kvalitet. Dette opplyser Patentstyret til Fagbladet.

Utdanningen er heller ikke offentlig godkjent av Nokut.

– Vi har ikke vurdert det som hensiktsmessig med offentlig godkjenning. Det handler om mulighetene til å videreutvikle utdanningen til enhver tid. Vi lærer hele tida noe nytt. Da går det ikke å bruke 18 måneder på implementering.

– Betyr det at pensum for i år ser helt annerledes ut enn i fjor?

– Ikke helt annerledes, men det er justert.

Ikke alle er like begeistret for sertifiseringsordningen til Abel.

Blant kritikerne er Norges idrettshøgskole (NIH).

De mener tilbudet er unødvendig og allerede fins i det offentlige utdanningssystemet.

– Bevisst og kynisk utnytting

Simon Laugsand er helt uenig.

– Sertifiseringen er det behov for. Dette er et felles ansvar, sier han.

Det offentlige skal betale

Konsernsjefen er ikke interessert i offentlig styring av utdanningen, men takker ikke nei til penger fra det offentlige.

Selskapet har blant annet fått 50 millioner kroner fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge over en tiårsperiode, opplyser Dagens Næringsliv i en artikkel fra 2025.

I tillegg kommer tilskudd fra flere andre ordninger, ifølge Abel-konsernets årsregnskaper.

Ambisjonen er at staten skal betale for Abels helseveiledning:

– Vi har jo et samfunnsoppdrag, og det er å bidra til en sunnere befolkning. Vi har en visjon om at dette kan bli allment tilgjengelig, men da trenger vi det offentlige med.

– Det er ikke mulig å drifte gratis, men vi kan tilgjengeliggjøre gratis helseveiledning hvis noen andre betaler for det. Det er dette vi hittil har gjort via bedrifter. Bedriftene betaler, mens de ansatte får det gratis, sier Laugsand.

Pilotprosjekter

En av bedriftene som har nytt godt av helseveiledning fra Abel, er den private barnehagekjeden Læringsverkstedet.

Ifølge VG gikk fraværet blant de 150 ansatte som fikk helseveiledning ned med 45 prosent i løpet av tre måneder i fjor.

Fagbladet har kontakta tre av Abels bedriftskunder for å høre hvilke resultater Abels helseveiledning har gitt.

Equinor, DNB og Posten bekrefter at de har deltatt eller fortsatt deltar i et pilotprosjekt med Abel, men at prosjektene ikke er evaluert ennå.

Tromsø er en av kommunene som har testa helseveiledning fra Abel. Her har fire ansatte fått oppfølging. Prosjektet er ennå ikke evaluert.

Regning til det offentlige

Salgsinntektene til Abel-konsernet har økt betraktelig fra 2023 – året da sertifiseringen deres ble etablert.

I 2024 solgte selskapene Abel Technologies AS og Abel Health AS helsetjenester for i overkant av 64 millioner kroner, ifølge regnskapene.

Samme år nådde sykefraværet i Norge et toppunkt, debatten om sykelønnsordningen gikk varm, og Laugsand fant ut at han ville bli best i verden på å redusere sykefravær.

– Det var rett og slett fordi vi fant ut at hvis det offentlige tar regningen, kan helseveiledning bli tilgjengelig for alle, sier han.

Selv har Laugsand bare vært sykmeldt en eneste gang i livet.

I 2017 knakk han foten og kunne ikke spille fotball på en stund. Han brukte sykmeldingsperioden til å utvikle Abel.

– Bortsett fra det, så har jeg aldri vært sykmeldt i hele mitt liv.

Unicorn og verdens beste arbeidsplass

Ambisjonene er høye, og Abel fortsetter å vokse – i 2025 økte inntektene fra salg av helsetjenester til 69,5 millioner kroner, ifølge konsernets regnskaper.

Men Laugsand skal ikke bare bli verdensmester i å bekjempe sykefravær.

Han skal også skape et unicorn-selskap. Det vil si en gründerbedrift som er verdsatt til over en milliard amerikanske dollar.

Det siste året har Abel Technologies ekspandert betraktelig.

Selskapet har kjøpt opp den digitale helsetjenesten Eyr Medical, som etter planen skal bli Abel Medical – enda en grein i Abel-universet.

Det statseide investeringsselskapet Investinor AS har gått inn med 15 millioner kroner mot at de får aksjer i Abel. Dette melder Finansavisen.

Abel har også inngått en stor avtale med bedriftshelsetjenesten MDCO.

Avtalen har ifølge Laugsand en øvre ramme på 200 millioner kroner. 

I fjor kjøpte dessuten Abel selskapet Corporis AS.

De har spesialisert seg på treningsfasiliteter tilknytta arbeidsplasser. Dette er nå blitt til Abel Onsite.

Men ekspansjon er ikke eneste ambisjon. Abel skal også bli den mest attraktive arbeidsgiveren i helsesektoren i Europa.

– Det er et strategisk mål, sier Laugsand.

For å nå målet gir Abel alle ansatte helseveiledning, ifølge konsernsjefen.

– Og så bestemmer jo alle arbeidshverdagen sin selv. Vi har dessuten lagd en insentivstruktur som gjør at hvis man produserer bra, så får man betydelig bedre betalt, forteller Laugsand.

– Dere jobber med å redusere sykefravær. Hva er sykefraværsprosenten i Abel?

– Jeg tror den er litt under 2 prosent. Vi har variert mellom 1 eller 0,8 og 4 prosent i løpet av et år.

– Hva må man være ekstra oppmerksom på når man leder en heldigital bedrift?

– God informasjonsflyt og å være tett på er superviktig. Folk kan fort føle seg alene, sier Laugsand.

Med opprettelsen av Abel Onsite begynte Abel i 2025 å satse på fysiske lokasjoner. De såkalte helsehub-ene kan for eksempel inneholde et treningssenter, et legekontor eller være tilknytta en arbeidsplass.

Også den opprinnelige utdanningen for digitale helseveiledere er endra til å innebære mer fysisk veiledning.

Nå heter sertifiseringen bare helseveileder.

«Pølsa» Pettersen og verdensherredømme

Nede i kjelleren på Oslo Event Hub forteller Simon Laugsand en fullsatt sal at 15 minutter med digital helseveiledning er like effektivt som én time med fysisk oppfølging. Og at Abel «er den eneste aktør i verden som samarbeider med så mange relevante parter innen arbeidslivshelse og sykefravær».

I løpet av formiddagen får publikum servert ei gullrekke av foredragsholdere – fra kjendislege Kaveh Rashidi, via arbeidsministeren, til Øystein «Pølsa» Pettersen.

Alle med sine egne teorier om hvordan vi kan oppnå god helse og med sine egne tall på hvor høyt sykefraværet egentlig er: Treningslege og leder av Abel Instituttet Ole Petter Hjelle sier 120 milliarder, arbeidsministeren sier 67 milliarder, og idet vi går ut døra får vi et hefte i hånda: Den første som møter oss på innsiden, er Simon Laugsand.

Ifølge ham koster sykefraværet oss 260 milliarder kroner.