Smil litt ekstra til bussføreren. Det er deres dag i dag
– Et yrke med knalltøffe konsekvenser av tre tiår med anbud. Men fortsatt et hjørnekontor med variert utsikt og en selvstendig hverdag.
Slik presenterer leder av Oslo sporveiers arbeiderforening (OSA), Ola Floberg, nestleder i bussklubben, Frode Eriksen, og Linda Amundsen nestleder i YST Fagforbundet Oslo yrket som onsdag ble viet ekstra oppmerksomhet.
For dette er et yrke som har vært i kraftig forandring de siste tiårene. Fra å være en offentlig tjeneste i offentlig regi, er i dag så godt som all rutebusskjøring på anbud. Det selskapet som leverer beste tilbud får oppdraget til neste runde.
Mister innflytelse
– I OSA har vi tradisjon for å markere dagen, sier Ola Floberg og forklarer hvorfor de vektlegger det i Oslo – utover at her er landets største bussflåte.
– Dette er en bransje som sakte, men sikkert er knust under anbud. Vi har stått imot siden det ble innført på 1990-tallet, og bussførerne har en grei overenskomst, men de har null innflytelse på arbeidsplassen. De har minimal innflytelse på turnuser, materiellet de bruker og arbeidsforhold, hevder han.
Dette siden bussførerens arbeidsgiver er selskapet som har fått kontrakt med bestillerselskapet – i Oslo Ruter – mens det er bestillerselksapet som avgjør hvordan bussen skal utformes, arbeidsplassen til føreren og hvordan de skal utføre tjenesten.
Mister kontakten med førerne
– De mister faglig påvirkning. De får ikke benyttet kunnskapen som finnes blant førerne, mener Linda Amundsen.
Hun har selv bakgrunn fra Sporveien, der alt drives i egenregi.
– Egenregi gir en helt annen fleksibilitet for både påvirkning og tilpasning underveis. De ansatte er med direkte. For eksempel så sendte vi både lave damer og høye menn til Spania for å teste de nye trikkene. Når nye busser bestilles har førerne lite de skal ha sagt.
Var mer fleksibelt
Frode Eriksen har vært bussfører i Oslo i 20 år.
– Før hadde vi mer fleksibilitet, fastslår han.
– Vi kunne yte service overfor passasjerene på en annen måte. For eksempel kunne vi ta med passasjerer på stopp som egentlig ikke var våre, dersom det var behov for det. Med anbud ble det stopp på å tenke selv.
Det stopper rekrutteringen
De tre mener anbudsregimet er en vesentlig grunn til rekrutteringsutfordringer i bransjen.
– Det er fortsatt en jobb med hjørnekontor og variert utsikt, og så slipper du å ha sjefen hengende over deg på jobb. Det er en selvstendig hverdag, forteller Eriksen.
Likevel er rekrutteringen vanskelig. Det er det gode grunner til, mener de.
– Arbeidsdagen min begynner mellom klokka 03 og 06 på morgenen. De med delte skift, kjører siste delen av skiftet på kvelden. En bussfører jobber på tidspunkter da barnehagen er stengt. For barnefamilier er det nesten umulig, forklarer Eriksen.
Kvinner velger vekk buss
– Kontrastene til Sporveien er stor, mener Floberg og Amundsen. Det gir seg også utslag på kvinneandelen. I Sporveien er nesten hver tredje fører en kvinne. I busselskapene er den sjelden over ti prosent.
– Vi har ingen direkte påvirkning på arbeidsplassen. Det går via operatøren, som oppfyller en kontrakt med bestillerselskapet, forklarer Eriksen, som er selv 1,90 høy og merker godt at de ikke har spurt høye mennesker om tilpasning.
