Skeptisk til digital eksamen:
– Kan bli et A- og B-lag av elever

For å hindre at elever i videregående skole jukser på digitale eksamener, har Utdanningsdirektoratet utviklet en sikker nettleser som skal brukes når ferdighetene testes.

– Intensjonen er god, men konsekvensene er mer problematiske. Det kan bli et A- og B-lag på eksamen, mener Staale Andre Bergersen, forbundssekretær i SL.

Det er nemlig stor forskjell på hvilke verktøy elevene har når nettet stenges ned.

Stor overgang

Når den sikre nettleseren tas i bruk, stenges elevenes tilgang til de digitale verktøyene de vanligvis bruker.

Det eneste som er tilgjengelig, er stavekontroll og hjelpemidler som ligger tilgjengelig i selve oppgaven. De fleste fag vil ha lenke til Store norske leksikon og ordbøker, opplyser Utdanningsdirektoratet.

– Det betyr at de ikke får bruke digitale notater, programmer eller ressurser det har arbeidet med gjennom hele opplæringen, påpeker Bergersen.

Det er ikke mulig å bruke Word, Excel og andre tekstbehandlingsprogram, men elevene får lov til å ha med seg fysiske bøker, oppslagsverk og papirnotater på eksamen.

Det mener Bergersen ser fint ut på papiret. Problemet er bare at det er store forskjeller skolene imellom på hva elevene har av fysiske bøker og oppslagsverk.

– På noen skoler har elevene fysiske lærebøker, mens på andre skoler er undervisningen heldigital. Resultatet er at elever møter til samme eksamen med ulike forutsetninger, påpeker Bergersen.

I praksis betyr det at noen kan bruke et bredt utvalg av kilder når de skal løse eksamensoppgavene, mens andre har veldig lite å støtte seg på.

– Dermed vil ikke eksamen bare måle kompetanse, men også tilgang på ressurser, mener Bergersen.

Alvorlig utgangspunkt

I tillegg reagerer Bergersen på at eksamen vil foregå på en måte som skiller seg ganske kraftig fra hvordan de har jobbet i opplæringen.

– Det er et alvorlig utgangspunkt, mener Bergersen.

Han er klar på at eksamensvurderingen må bygge på det elevene har lært, ikke teste dem i en ny og fremmed arbeidssituasjon.

For elever som har krav på spesiell tilrettelegging under eksamen finnes det unntak fra bruken av sikker nettleser. De kan få beholde tilgangen til de digitale verktøyene og notatene de har fra før.

– Det betyr at elever i samme eksamensrom får ulike vilkår, og utfordrer prinsippet om rettferdig og likeverdig vurdering, slår Bergersen fast.

SL mener skolen trenger nye måter å vurdere elever på i møtet med KI og andre moderne teknologiske løsninger.

– Men svaret på utfordringen kan ikke være å innføre en eksamensform som gir fordeler til noen av elevene, understreker Bergersen.

Han er redd for at det bygges forskjeller inn i systemet dersom løsninger som sikker nettleser blir standard.

Forstår bekymringene

Vi har bedt Utdanningsdirektoratet svare på kritikken mot sikker nettleser, og det er assisterende divisjonsdirektør Per Kristian Larsen-Evjen som svarer oss på epost.

Han forteller at direktoratet gjennomførte en rundspørring om sikker nettleser i 2025. Der var det stor forståelse for at det var nødvendig med en slik nettleser, men flere organisasjoner og skoler mente det da bør det være lov å ha med seg fysiske hjelpemidler på eksamen.

– Vi forstår bekymringene og vil følge dette tett sammen med organisasjonene framover, sier Larsen-Evjen.

Trenger større endringer

Divisjonsdirektøren ser at eksamenssituasjonen vil skille seg fra hvordan elevene jobber i løpet av utdanningsløpet, men peker samtidig på at slik har det også vært tidligere.

– På lengre sikt trenger vi større endringer. Det er flere grunner til å vurdere hva slags sluttvurdering vi skal ha i norsk skole i fremtiden. Den teknologiske utviklingen skaper nye utfordringer for skriftlig eksamen i sin nåværende form, og gjør at endring er nødvendig, forteller Larsen-Evjen.

Det arbeides allerede med fremtidens eksamen i direktoratet, og her blir lærerorganisasjonene, elevorganisasjonene, KS og fylkeskommunene involvert.

Larsen-Evjen svarer også på kritikken om at elever i samme eksamensrom vil ha ulike forutsetninger, ettersom de som har krav på tilrettelegging, vil ha tilgang til andre verktøy enn de som ikke har krav på tilrettelegging.

– Det er viktig at vi ivaretar alle kandidatene slik at de får mulighet til å vise kompetansen sin på eksamen, sier Larsen-Evjen.

Samtidig er han klar på at det ikke skal gis mer tilrettelegging enn det eleven trenger.

– Det må vurderes konkret for hver enkelt kandidat hvor stort behovet for tilrettelegging er, slår Larsen-Evjen fast.