Ser to løsninger på «uførefella»: Den ene kan bety en smell for offentlige ansatte
I dag kan offentlige ansatte ha en lavere grad av uførhet enn mange ansatte i private bedrifter. Å heve terskelen for offentlig ansatte kan løse «uførefella».
Den såkalte «uførefella» rammer ansatte i offentlig sektor som må over på høyere uføregrad hos Nav etter å ha mottatt delvis uførepensjon fra en pensjonskasse (se fakta lengre nede).
Fagbladet har skrevet om hvordan reglene rammer kontormedarbeider Anne Kallset.
– Jeg blir straffet for å gjøre det politikerne ønsker: Å stå i jobb så lenge som mulig, har Kallset sagt.
Stilte spørsmål
Det har vært bred enighet på Stortinget om at noe må skje, likevel har det gått over tre år uten synlig fremdrift.
Derfor stilte stortingspolitiker Lars Haltbrekken (SV) et spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap):
Hvorfor har regjeringen fortsatt ikke lagt frem en løsning på uførefella?
Det var SV som i sin tid fremmet et forslag om å lukke «fella». Da vedtok Stortinget enstemmig at regjeringa skal gjennomgå regelverket. Fagbevegelsen og flere politikere har også presset på for en løsning.
– En vanskelig avveining
Tonje Brenna mener saken er en avveining mellom sentrale hensyn.
– Offentlige ansatte har i dag fordelen av å ha en uføreordning som gir uføredekning også ved uføregrader under 50 prosent. I privat sektor er hovedregelen at man i slike tilfeller må bære hele inntektstapet selv. Problemstillingen er en følge av disse ulike inngangsvilkårene, samt endringer med uførereformen i 2015, skriver Brenna.
I dag kan man for eksempel være 20 prosent ufør i en tjenestepensjonsordning, mens man må være minst 50 prosent ufør i folketrygden.
Hvis man gjør disse vilkårene like, vil det løse uførefella framover.
– Et spørsmål er da om inngangsvilkåret ved uførhet i offentlig tjenestepensjon er for lavt eller vilkåret i folketrygden for høyt? skriver Brenna.
Senke kravet i folketrygden …?
Hvis man senker vilkåret i folketrygden, for eksempel «lar» folk bli uføre allerede når de bare har redusert arbeidsevnen med 20 prosent, vil det kunne gi flere uføre.
Men på den andre siden: Hvis flere får en lavere uføregrad, vil flere kunne jobbe mer, altså utnytte mer av den såkalte «restarbeidsevnen».
– Hvordan effekten blir samlet sett, er høyst usikkert, skriver Brenna.
Å ta et slikt grep vil også påvirke andre ytelser, som arbeidsavklaringspenger (AAP). Brenna mener det kan ha uheldige effekter, kanskje i form av flere unge, passive mottakere av helserelaterte ytelser.
… eller øke kravet i tjenestepensjonen?
Et alternativ er å øke kravet i tjenestepensjonsordningene. Fra 2015 har det vært krav om minst 20 prosent uførhet før du kan få uførepensjon fra en pensjonskasse, som KLP.
Hvis man setter nytt «minstekrav» for uførhet til 50 prosent også hos pensjonskassene, vil «uførefella» løses for nye tilfeller.
– Samtidig ville det innebære at offentlig ansatte ville miste fordelen det er å ha inntektssikring ved lave uføregrader, skriver Brenna.
Hun er enig i at dagens ordning er uheldig, siden man kan komme bedre ut dersom man går rett på en høyere uføregrad, og ikke starter med lav uføregrad. Det var nettopp dette siste Anne Kallset gjorde.
– Utslagene er heller ikke i tråd med arbeidslinja, slår Brenna fast.
Saken er derfor fortsatt til vurdering i departementet.
– Ikke aktuelt
SV mener én av de to skisserte løsningene er uaktuell.
– For oss er det ikke aktuelt å øke inngangskravet for uførhet i tjenestepensjonsordningen, sier Lars Haltbrekken til Fagbladet.
Han og SV vil heller senke kravene i folketrygden, dersom dette blir løsninga som legges fram i saken.
Han mener det finnes andre tiltak som motvirker den passiviseringa Brenna frykter. Som eksempler på det nevner han fribeløpet for uføre (hvor mye de kan tjene uten å få kutt i trygda) og flere VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid).
– Denne saken viser en treghet i departementet som er helt kronisk, sier Haltbrekken.
