Rapport: Det lønner seg for innvandrere å bytte navn for å få jobb
Få innvandrere bytter navn for å unngå diskriminering. Men de som gjør det, opplever forskjeller i arbeidsmarkedet, både i form av høyere lønn og stillinger.
En ny rapport om integrering fra Institutt for samfunnsforskning viser at innvandrere i Norge føler på diskriminering i arbeidslivet, men også at de ikke er passive i diskrimineringen.
Det vil si at minoriteter i arbeidslivet gjør noe selv for å unngå diskriminering.
Ofte er det mer aktive og synlige responser på diskriminering som får mest oppmerksomhet, som å anmelde en arbeidsgiver for diskriminering.
– Men minoriteters håndtering av diskriminering kan også ta mindre synlige og tydelige former. Disse responsene er skjulte i den forstand at den som diskriminerer ikke blir konfrontert direkte, står det i rapporten.
NAVIGATE-prosjektet, som er grunnlaget til rapporten , har vært mest opptatt av hvordan minoriteter toner ned etnisk og religiøs bakgrunn for å unngå diskriminering. Å endre navn er et eksempel på et slikt tiltak.
Lønner seg å bytte navn
Kun 0,4 prosent av innvandrere og deres etterkommere sier at de har byttet til et mer norskklingende navn.
Andelen var høyest blant etterkommere med foreldre fra Midtøsten, Nord-Afrika, Asia og Sør-Amerika, med 0,5 prosent.
Rapporten viser en tydelig lønnsvekst på mellom 30 og 40 prosent, og en økning på 7 prosent i sannsynligheten for å være i jobb.
Effekten er særlig tydelig blant innvandrere og deres etterkommere fra land utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika.
Lønnsøkningen kommer mest av at personene går over fra lavtlønnede yrker og uformelle jobber til mer stabile og bedre betalte stillinger.
Det er ikke betydelige lønnsøkninger om man fortsetter i samme bedrift.
– Dette tyder på at navneendringen primært påvirker mulighetene til å bli ansatt i nye stillinger, snarere enn å forbedre lønnsnivå i eksisterende jobber, står det.
Signaliserer norskhet til arbeidsgivere
Personer med innvandrerbakgrunn gjør selv tiltak for å unngå diskriminering i jobbsøknader, blant annet for å unngå at arbeidsgivere skal tro at de ikke har gode norskkunnskaper, påpekes det.
Det gjør de ved å for eksempel bytte til et mer norsklignende navn, men også ved å sikre å sende søknader på plettfritt norsk og ringe arbeidsgiver.
Noen utelater fra søknaden at de er aktive i katolske eller muslimske organisasjoner, eller har jobbet med antirasistisk arbeid.
Enkelte viser også at de er kulturelt integrert ved å fremheve det de anser som typisk norsk livsstil og hobbyer.
Portrettbilder mot negative stereotypier
– Overraskende mange av informantene forteller at de legger ved et portrettbilde av seg selv i jobbsøknaden, står det i rapporten.
Mange oppgir at de gjør det for å håndtere negative stereotypier.
Menn legger som oftest til bilder som skal unngå å vekke assosiasjoner til truende maskulinitet. Eksempler er å ikke gå i hettegenser på bildet, men bruke briller og kle seg profesjonelt.
– For kvinner handler det dels om hår. Noen sletter eller skjuler krøllene for å ikke se for afrikanske ut, og dels om religiøse plagg. Noen skjuler hijaben med en caps eller «kompenserer» for hijaben ved ellers å bruke «vestlige» klær, står det i rapporten.
(©NTB)
