Politikerne sa nei til å bruke 15 milliarder på å løse pensjonsfloke

Den såkalte «samordningsfella» innebærer at pensjonen til offentlig ansatte født mellom 1944 og 1953 blir lavere hvis de fortsetter å jobbe etter 67 år.

Også pensjonister født mellom 1954 og 1962 påvirkes av reglene, men litt mildere.

Tok opp Steinars sak

Tidligere kommuneansatte Steinar Evensen (81) er en av de som rammes. Han taper over 80.000 kroner i året i pensjon fordi han fortsatte å jobbe etter 67 år.

– Staten tjener penger på å holde tilbake deres pensjon. Samordningsfella er dypt urettferdig, sa Dagfinn Olsen (Frp) på Stortinget torsdag.

Fra talerstolen tok Olsen opp nettopp Steinar Evensens sak. Frps forslag gikk kort sagt ut på å avvikle denne «fella», slik at pensjonen ikke ville bli lavere av at man jobber lenger.

Mange milliarder

Beregninger som arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) har lagt fram, viser hva en slik endring ville ha kostet:

Anslagene viser en prislapp på rundt 10 milliarder framover i tid – og 5 milliarder i etterbetaling hvis loven skulle virke tilbake til 2011.

– Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er den beste garantien for å sikre pensjonen også for fremtidens pensjonister. Vi vil ikke lykkes med dette om vi fortsetter å skyve regninga foran oss ved stadig å justere på regelverket, sa Brenna på Stortinget torsdag.

Hun uttrykte forståelse for at reglene oppfattes «urettmessige».

– Men det er krevende å få gjort noe med det. Dette har vært behandlet til sammen syv ganger på Stortinget nå, noen ganger var også Frp en del av flertallet som stemte ned endringene. Jeg mener det ikke er riktig prioritering å endre dette nå, sa Brenna.

– Et dilemma

Brenna kalte det et dilemma at det koster så mye å eventuelt skulle endre reglene med tilbakevirkende kraft, samtidig som det ikke vil gi økte insentiver til arbeid, fordi mange av de det gjelder, allerede er pensjonister.

Også Henrik Asheim (H) var opptatt av at denne saken alltid fremmes fra partier som Sp og Frp når de er i opposisjon.

– Da disse partiene satt i posisjon, ser også de at det er krevende å gjøre disse endringene. Det er noe inkonsekvent med denne debatten. Det er ikke bare å knipse med fingeren og løse dette, sa Asheim.

– En skamplett

Senterpartiets veteran Per Olaf Lundteigen, som gir seg på Stortinget nå, har ivret for denne saken i en årrekke:

– Samordningsfella må vekk. Den er en skamplett, sa Lundteigen torsdag.

Han ønsket en lovendring med tilbakevirkende kraft til 2011, for det var da «synden» kom inn i pensjonsreglene, som han uttrykte seg.

Tonje Brenna sa hun var glad for at flertallet i stortingskomiteen hadde innstilt på å stemme ned forslaget:

– Min vurdering er at saken er godt opplyst og at den ikke har endret seg siden vi stemte det ned sist gang, i 2024, sa Brenna.

Fagforbundet-støtte

Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag (NTL) har helhjertet støttet Frp-forslaget:

– Vi og LO har vært konsekvente her: Vi mener urettferdigheten burde rettes opp overfor de som er berørt, sa pensjonsekspert Steinar Fuglevaag til Fagbladet nylig.

Aps saksordfører, Per Vidar Kjølmoen, har tidligere kommentert årsaken til at Ap ikke vil endre reglene, slik:

– Denne pensjonsløsningen er et resultat av at partene ikke ble enige om en ny modell for offentlig tjenestepensjon i 2009, men kun ble enige om nødvendige tilpasninger til ny folketrygd. Arbeiderpartiet ønsket i utgangspunktet en helt annen modell, og det har man også lyktes å bli enige om for senere årskull.

Han erkjente at en del årskull kommer dårligere ut med denne løsningen:

– Men det handlingsrommet har man brukt på andre ting, som på å opprettholde AFP som en god løsning for å gå av tidlig med pensjon. Her tok fagbevegelsen et aktivt valg med å prioritere de medlemmene som ville gå av tidlig, sa Kjølmoen.

PS: Når 1963-kullet blir pensjonister, blir også «samordningsfella» helt borte. For kommende generasjoner av offentlige ansatte pensjonister gjelder andre regler, regler som premierer det å stå i jobb.