Oslos innsparingsjakt koster Sofie jobben, og 50 brukere mister hjemmene sine
Elleve år i Kirkens Bymisjon er over for miljøterapeut Sofie Melin når boligtilbudet Bybo legges ned. Konsekvensene for beboerne skremmer henne mest. – Tryggheten blir revet vekk, sier hun.

I elleve år har Sofie Melin jobbet i Kirkens Bymisjon. De siste fem årene som miljøterapeut med boligsosial oppfølging av mennesker med tunge rusutfordringer og psykisk uhelse. Hun elsker jobben sin, men nå er det slutt.
Tilbudet Bybo, som driftes av Kirkens Bymisjon på oppdrag av Oslo kommune, skal legges ned etter mer enn 15 år. Beboerne må flytte. Melin og 37 kollegaer i hel- og deltidsstillinger mister jobben. Saken ble først omtalt i Klassekampen.
Nok en sjokkerende dårlig behandling av rusavhengige med psykiske helseproblemer, mener de ansatte. Nå jobbes det med å finne løsninger.
• Duket for ruskamp i Arbeiderpartiet

For dyrt for Oslo
Årsaken er at rammeavtalen Kirkens Bymisjon har med kommunen går ut 14. juli i år. Da de la inn tilbud i konkurransen for å kunne fortsette driften, mente Oslo kommune at de var for dyre. Rammeavtalen ble i stedet gitt til Frelsesarmeen, som skal lage et nytt boligtilbud.
Det som plager Sofie Melin mest, er frykten for hva som vil skje med de i overkant av 50 beboere som i dag bor i Bybo-leilighetene .
– Det er ingen garantier for at de vil få den samme oppfølgingen som de har hatt til nå, og som de trenger. Vi har kjent disse menneskene i lang tid, og brukt mange år på å få gode relasjoner til dem. De føler tillit til oss og trygghet i boligen sin. Nå blir det revet vekk. Det gjelder både de som har bodd her lenge, og de som nylig har flyttet hit og akkurat rukket å bli trygge, sier hun.
Hun er vara for plasstillitsvalgt i Fagforbundet i Kirkens Bymisjon.
Mer rusbruk og isolasjon
Beboerne fikk beskjed 18. februar. Siden har de ansatte sett en økning av innleggelser på akuttpsykiatrisk avdeling, rusbruk, isolasjon, depresjon og sorg. Det fortalte Bybo-ansatte Unni Sandodden og Tina Fjørtoft i et møte med Helse- og sosialutvalget i Oslo bystyre 13. mars.
Melin mener noen av beboerne nå vil komme til å trenge et høyere omsorgsnivå.
– Fordi de vil fungere dårligere av å flytte fra et hjem de har hatt i mange år. At de mister de daglige rammene og de langvarige relasjonene både til andre beboere og ansatte, vil påvirke dem.

Hva skjer med beboerne?
I utgangspunktet skal beboerne flytte ut av boligene sine i god tid før rammeavtalen utløper i juli. Bymisjonen er allerede i gang med å varsle bydelene om at beboerne må flytte ut.
Nå skal bydelen de tilhører, på nytt vurdere hvilket behov den enkelte beboer har, og hvordan dette skal dekkes.
Bydelen bestemmer
Om beboerne skal få kommunal bolig eller boligsosial oppfølging i det nye boligtilbudet Frelsesarmeen skal starte, er det bydelene som avgjør.
Kirkens Bymisjon og Velferdsetaten er nå i dialog for å sikre gode overføringer av beboerne som skal flyttes over til andre tilbud.
– Vi har drevet Bybo i mer enn 15 år, og skulle aller helst fortsatt å drive boliger med helse- og sosialfaglig oppfølging videre. Men som ideell aktør kan vi ikke levere tjenester til Oslo kommune uten at kommunen dekker det tjenesten faktisk koster. Når vi nå må avvikle, har vi en dialog med Velferdsetaten for å sikre løsninger som ivaretar behovene til beboerne på best mulig måte, skriver Marthe Helene Bogerud til Fagbladet.
Hun er kommunikasjonsdirektør i Kirkens Bymisjon.
• Ingen avklaring i langvakt-debatt: – Vi står rett og slett i en spagat
Blir tatt på alvor
– Vi er spesielt opptatt av å samarbeide tett med bydelene slik at de har all den informasjonen de trenger om behovene. Dette for å bidra til å sikre at nye tilbud i størst mulig grad er tilpasset hver enkelt beboer. Dette er en gruppe som kommunen er lovpålagt å ha et tilbud for. De vil derfor få annet bolig- og oppfølgingstilbud fra bydelen de tilhører, skriver Bogerud.
Hun understreker at dette er personer som trenger helse- og sosialfaglig oppfølging, og at Kirkens Bymisjon er svært opptatt av å tilrettelegge for at de får oppfølgingen de trenger.
– Vi opplever at Velferdsetaten og bydelene tar behovene til denne gruppa på alvor, skriver hun.
Ikke nok boliger
Til bystyret fortalte Unni Sandodden og Tina Fjørtoft at beboernes kontaktpersoner i bydelene har uttrykt bekymring for hvordan de skal klare å finne egnede boliger.

Bybo har i dag 50 beboere. Det nye tilbudet til Frelsesarmeen skal etter planen være klart for 34 beboere i juli. Deretter skal tilbudet trappes opp til 43 boliger innen 1.september 2027.
Sandodden og Fjørtoft frykter at beboerne som ikke får plass der, ikke vil klare å bo i kommunale boliger uten oppfølgingen de er vant med i Bybo. I stedet frykter de at de vil havne på gata eller hospits, som vil bety økt rusbruk og press på helsevesenet.
Bekymret for ressursene
Sofie Melin påpeker at beboerne allerede er en sårbar gruppe som har et dårlig tilbud.
– Det er ikke noe oppbygging på feltet, men nedbygging av flere tilbud samtidig. Det er ikke nok boliger, og mange får ikke den hjelpen de trenger, sier hun.
• Flere tusen i fakkeltog mot kutt i rusbehandling
Hun er også bekymret for at flere bydeler ikke har nok ressurser til å gi gruppa et godt tilbud.
I 2023 ble boligsituasjonen for personer med rusproblemer kartlagt i tolv bydeler i Oslo. De ansatte i bydelene vurderte den som middels, dårlig og svært dårlig. Den mest oppgitte årsaken var mangel på boliger til personer med rus- og psykiske helseproblemer.
Gråtkvalt
En gråtkvalt Bybo-beboer møtte også opp i Helse- og sosialutvalget i Oslo bystyre. Hun har bodd der i åtte år, etter flere år på gata og på hospits. Hun fortalte at fellesmåltidene og noen å prate med, betydde alt for henne.
– Jeg fikk tilbud om kommunal bolig, men takket nei. Jeg er ikke klar for å ikke ha Bybo rundt meg, sa hun.
En pårørende mor møtte også opp for å fortelle om sønnen sin. Etter flere opphold på psykiatrisk avdeling opplevde han ifølge moren endelig mestring og verdighet i Bybo-leiligheten, på tross av flere alvorlige psykiske og fysiske lidelser. Nå frykter hun at han skal ruse seg mer.
• Åtte rusbehandlingsaktører går til sak mot Helse Sør-Øst
– Maktesløs
– Hvordan har beboerne taklet beskjeden om at de må flytte og følges opp av andre?
– Det er mange som er bekymra for hvor de skal nå, og de er lei seg for at de mister leiligheten sin. For noen av beboerne har vi ansatte omtrent vært som nærmeste familie. De har ikke annen familie. Nå skal de skaffe nye relasjoner, sier miljøterapeut Sofie Melin.
– Hvordan er det å stå i en slik situasjon uten å kunne gjøre noe med det?
– Det er vanskelig og leit. Vi føler oss maktesløse.
Blir jobbsøker
Selv om Melin bekymrer seg mest for beboerne, er hun også veldig fortvilet over at fagmiljøet de har bygget opp nå blir splittet. Ansatte må forsøke å finne seg nye jobber etter mange år med fast arbeidsplass.
– Det er mange som er bekymra for jobbsituasjonen sin nå. Det er ikke noe garanti for at Kirkens Bymisjon har andre stillinger å tilby oss, sier hun.
Fagmiljøet består både av unge og folk over 60 som kan ha vanskeligere for å finne seg ny jobb, på grunn av aldersdiskriminering. Kirkens Bymisjon driver også ideell drift av andre velferdstilbud som sykehjem. Mange av de ansatte i Bybo har utelukkende jobbet med rusomsorg og er ikke kvalifisert eller interessert i stillinger der.
– Det vil ikke være så lett å finne seg ny jobb nå, sier Melin.
Ansettelsesstopp
Flesteparten av de ansatte er fagorganisert i Fagforbundet og Fellesorganisasjonen (FO).
På grunn av ulike nedbemanningsprosesser i Kirkens Bymisjon, er det ansettelsesstopp. Ansatte som er kvalifisert, vil ha rett til ledige stillinger i henhold til lov- og avtaleverk. Ved oppsigelse har de rett til ledige stillinger i ett år.
– For veldig mange vil det være vanskelig å finne annet passende arbeid i Kirkens Bymisjon, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Kirkens Bymisjon, Trine Schønberg.
Fagbladet har spurt generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal om de vil tilby de ansatte jobb andre steder i Kirkens Bymisjon. Hun svarer ikke direkte på spørsmålet, men skriver i en e-post at de ansatte har fått beskjed om at driften skal avvikles, og at de drøfter med tillitsvalgte i henhold til relevant lov- og avtaleverk.