Nye takster: Så mye tjener legene på å ikke sykmelde deg
Nå får legene mer betalt for å snakke deg ut av en sykmelding. Lege Ina Lill Skurtveit tror det kan føre til økte forskjeller i samfunnet.
Nå er det klart hvor mye fastlegene skal få betalt for arbeidet med sykmeldinger.
Før har fastleger fått 26 kroner for å sykmelde en pasient. Men i begynnelsen av juni ble regjeringa og Legeforeningen enige om å endre fastlegenes takseringssystem.
Fra 1. juli har fastlegene følgende takster:
5 kroner for å skrive ut full sykmelding
25 kroner for å skrive ut gradert sykmelding
50 kroner for ikke å skrive ut sykmelding i det hele tatt
Det sier leder av Allmennlegeforeningen, Hans-Christian Myklestul, til FriFagbevegelse.
– Den aller viktigste jobben til fastlegene er å behandle sykdom og skade. På samme tid har vi en viktig rolle opp mot Nav for å dokumentere disse sykdommene og skadene, men det skal ikke gå på bekostning av det medisinske arbeidet med den enkelte pasient, sier Myklestul.
Men det er ikke alle fastleger som er fornøyd med de nye sykmeldingstakstene.
Svekker tilliten
– Jeg mener at takster i allmennpraksis bør knyttes til hva vi faktisk gjør for å utrede, følge opp og behandle pasientene våre, og ikke til utfallet av vurderingene vi gjør.
Det sier lege og forsker Ina Lill Skurtveit Grung.
Hun mener de nye sykmeldingstakstene kan svekke tilliten pasientene har til fastlegene.
Hun er ikke den eneste. Fastlege Mozzie Marvati er av samme oppfatning.
Han har sagt til FriFagbevegelse at dette kan føre til at pasienten tviler på om legen sier nei til sykmelding fordi det er riktig, eller fordi legen får bedre betalt for det.
– Farlig vei å gå
Ifølge Ina Lill Skurtveit Grung er tillit helt avgjørende i sykmeldingsarbeidet.
– Leger må ha tillit til at pasienter ikke overdriver plager og funksjonstap, og pasienter må ha tillit til legen sin for å føle seg trygge på, og kunne akseptere, vurderingene som blir gjort, sier hun.
Legen er også bekymret for at dette kan føre til økte forskjeller i samfunnet.
– Det er allerede god tilgang til helprivate legetjenester. De som har økonomi til det, kan i større grad oppsøke en privat lege, hvor det ofte er bedre tid og rammevilkår som ikke er knyttet til takstsystemet.
Dersom det blir mindre tillit til fastlegenes vurderinger i det offentlige systemet, er hun redd vi kan få et todelt helsevesen.
– De som har ressurser, får lettere tilgang til sykmelding enn de som ikke har det. Det mener jeg er en farlig vei å gå, sier Grung.
Tror ikke det fungerer
Bakgrunnen for de nye takstene er blant annet målet om å få ned sykefraværet. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mener at gradert sykmelding burde være hovedregelen.
– Jeg er enig i at så mange sykmeldinger som mulig bør være graderte når det er forsvarlig. Det er ofte god helse i å opprettholde kontakt med arbeid under sykdom, sier Grung og legger til:
– Samtidig er det mange situasjoner der det er gode grunner til at pasienten ikke kan være i arbeid i det hele tatt.
Hun er redd for at de nye tiltakene først og fremst vil føre til økt byråkrati og merarbeid for legene.
Grung tror heller ikke at nye takster vil få ned sykefraværet.
– Det ville overraske meg stort om dette tiltaket fører til redusert sykefravær. Det ville i så fall implisere at fastlegers sykmeldingsarbeid i betydelig grad styres av økonomiske insentiver, og det er ikke noe jeg kjenner meg igjen i.
Fastleger er ikke slepphendte
Ina Lill Skurtveit Grung mener at det høye sykefraværet først og fremst ikke skyldes at fastlegene er for slepphendte med å sykmelde.
Hun viser til flere prosjekter og forsøk som har vist dette.
– Da jeg begynte i allmennpraksis for elleve år siden, ble dette faktisk testet i et større Nav-prosjekt der langtidssykmeldte fikk en ny vurdering hos en uavhengig lege.
Grung sier resultatet var tydelig. Det hadde ingen effekt på sykefraværet, og de uavhengige legene var i stor grad enige med fastlegene.
Det tyder på at problemet ikke ligger i fastlegenes vurderinger, mener hun.
– Sykmelding gis på bakgrunn av det pasientene forteller, og suppleres med undersøkelsene vi gjør. Når pasientene sier at de ikke klarer å jobbe, må vi som fastleger i utgangspunktet tro dem. Jeg opplever at det er få som prøver å lure seg til sykmelding. Det er unntaket, ikke regelen.
Hennes erfaring er at folk flest vil være i arbeid. Jobben gir mestring, mening og tilhørighet, i tillegg til økonomisk trygghet.
– Jeg opplever at de fleste pasienter har høy terskel for å be om sykmelding, og ofte føler på stort ubehag og ansvar i forbindelse med det. Det er uheldig at mistillit basert på noen få tilfeller får prege debatten om de mange.
– Lykkes med inkludering
Grung mener at det høye sykefraværet delvis er et tegn på at vi lykkes med inkludering. I Norge er mange med helseplager fortsatt i arbeid, mens i andre land ville kanskje de stått utenfor arbeidslivet, forklarer hun.
– Dette øker jo sykefraværet. Men det betyr ikke at vi ikke skal jobbe med å redusere det.
Om vi ønsker å redusere sykefraværet, mener Grung man må rette oppmerksomhet mot omstendigheter utenfor legekontoret. Dette er noe som angår hele samfunnet.
– Jeg har ingen fasit. Likevel tror jeg det er et betydelig potensial i å forbedre arbeidsmiljøet og måten arbeid organiseres på. Det forutsetter et godt samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og Nav, så kan fastlegene gjøre det vi er best til: å vurdere og behandle sykdom og uhelse.
Hun mener dagens debatt i altfor liten grad handler om hvor ulikt behovet for sykmelding er i ulike typer arbeid.
– I mange yrker kan arbeidsoppgaver justeres og tilpasses dagsform, mens det i andre yrker – som i barnehage, skole, sykehus og sykehjem – i langt mindre grad er mulig å ta hensyn til om man fungerer optimalt eller ikke.
